Konsertåret 2008

2008 var virkelig et konsertår. Selv om flere planlagte konserter ble avlyst (Police på Valle Hovin + Lauryn Hill, og jeg stod over Risør kammermusikkfest), hang det til enhver tid minst tre ubrukte konsertbilletter på kjøleskapet mitt.

Januar:

Jazzlegender på Blue Note i New York - Joe Lovano og McCoy Tyner. Stas.

Mine helter i Carnegie Hall - Ian Bostridge og Thomas Quasthoff sang Schubert. Nydelig.

Og The Real Group jammet med Kringkastingsorkesteret på Rockefeller.

Februar:

Salem al Fakir spilte på Sentrum Scene og jeg var selvsagt der.

Mars:

Palmesøndag hørte jeg Matteuspasjonen med Oslo Domkor i Trefoldighetskirken.

April:

Et av årets virkelig største høydepunkter: James Taylor i Oslo Konserthus. Vidunderlig.

Fin russisk konsert med Kringkastingsorkesteret i aulaen.

Mai:

Ingen konserter (!?), men en feiende flott La Boheme på Gimle Kino - direkte fra The Met.

Juni:

Monteverdis "L'Orfeo" i operaen.
(Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett)

Og en veldig fin jubileumskonsert i Levanger kirke med musikk av Paul Okkenhaug.


Juli:

Springsteen & E Street Band på Valle Hovin.

Nils Petter Molvær på Rockefeller.

En av mine favoritter, k.d.Lang, spilte på Sentrum Scene. Jeg har hørt henne før, i New York i 2004, og nå var det med en litt annen besetning. Kjempefint.

Chicago spilte sine 60- og 70tallshits på Sentrum Scene.

August:

Jazzlegenden Paul Bley spilte i Kulturkirken Jakob.

Oslo Kammermusikkfestival hadde Beethoven-dag i Slottskirken.

Fine fine Stacey Kent og mannen Jim Tomlinson hadde konsert på Chat Noir.

Og Ravi Coltrane var på Nasjonal Jazzscene Victoria.

Werner Güra fremførte Schuberts Winterreise i sal 2 i operaen.

Og Marita Sølberg holdt nydelig recital i samme sal.

September:

Den store Zubin Mehta i Roma. Lovely.

Bach- og Vivaldi-kammerkonsert i en kirke i Roma.
Formiddagskonsert i Wigmore Hall, London: Beethoven-trioer.

Stevie Wonder... i Vikingskipet på Hamar av alle steder. Høydare!

Oktober:

Verdens beste klarinettist, Martin Fröst, spilte Mozart i konserthuset.

Randy Crawford og Joe Sample - og ikke minst Steve Gadd - i konserthuset.

Paul Okkenhaug-dagene 2008 i Olavshallen og i Levanger kirke - mange fine konserter.

Mozarts Titus i Den Norske Opera - morsomt!
(Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett)

November:

Aimée Mann på Rockefeller.

En gammel helt: Joshua Redman spilte med Trondheim Jazzorkester på Nasjonal Jazzscene Victoria.


Thora på Rimol på hovedscenen i Den Norske Opera
(Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett)



En stor opplevelse: Bryn Terfel og Malcolm Martineau i Bærum Kulturhus.

Oslo Domkor fremførte Monteverdis vakre Mariavesper i Trefoldighetskirken.

Desember:

Nydelig Messiaen-konsert med musikere fra Kringkastingsorkesteret i Store Studio.



Samt en bildeløs deLillos-konsert på Rockefeller - kjempefin!



Nøtteknekkeren i operaen...



Neo Dada og Jolo el Grantre ristet løs med The Luxury Band på Parkteatret


- og i tillegg var jeg på Young Neils' bittelillejulaftenskonsert på Rockefeller, men det har jeg glemt å skrive om. Dessuten tre-fire operakinoer i tillegg til den nevnte La Boheme. (Og flere konserter som jeg også har glemt å skrive om.)

Adventskalender: 24. desember

Da er det tid for siste luke, og der finnes den ultimate julemusikken: Juleoratoriet av Johann Sebastian Bach. Én kantate for hver av dagene i romjulen. Det er særlig to innspillinger som utmerker seg, og den aller ALLER fineste er John Eliot Gardiner sin fra 1987, med Anne Sofie von Otter, Anthony Rolfe-Johnson m.fl. Den andre er René Jacobs sin med Andreas Scholl, Werner Güra, Dorothea Röschmann m.fl. fra 1997. Enjoy!

God jul alle sammen!

Adventskalender: 23. desember

Karl Richter var den ledende innen tolkning av Bachs kantater, oratorier og pasjoner inntil John Eliot Gardiner kom på banen. Richter brukte ganske stort orkester og kor, dramatiske solister (ofte operasangere), sakte tempo - alt helt motsatt av hvordan trenden ble et par tiår senere.

Man kan diskutere hva som er riktig og galt, hva Bach hadde ment, om "coro" betyr at de fire solistene synger samtidig eller om det betyr at det skal være et kor på 50 sangere. Eller man kan bare glemme hele diskusjonen og nyte musikken, om det er Richters seige, Harnoncourts kjølige eller Gardiners vakre tolkning. Og akkurat i dag lar jeg meg sjarmere av Richter.

Adventskalender: 22. desember

Denne juleplata hadde jeg ikke kastet et blikk på hvis jeg så den for første gang i dag. En helt ordinær og småschizofren samleplate, ikke ulik alle andre i genren. Men det var min første juleplate som ikke var Putti Plutti Pott, Reisen til julestjernen og den slags - og på den tiden (1992) hadde man slett ikke tilgang til det utvalget som finnes nå, ikke hadde man internett, og det var noen mil til nærmeste akseptable platebutikk. Og der jeg bodde hadde vi kun NRK, ikke en eneste musikkvideokanal. Dette var også før p3 kom til verden. Musikk-inputen via media var med andre ord begrenset, med mindre man var nysgjerrig og gikk inn for saken. Så dette er nostalgi for meg, helt uavhengig av musikksmaken min egentlig:

• Band Aid - "Do They Know It's Christmas"
  
• Carpenters - "Sleigh Ride" (dette er årsaken til at jeg for alvor oppdaget Carpenters!)
• Spike Jones - "All I want for Christmas is my two front teeth"
  
• Vanessa Williams - "Have yourself a merry little Christmas" (dette er Vanessa Williams fra Ugly Betty, ikke Rhonda fra Melrose Place, sånn som jeg trodde. De har samme navn)
  
• Mel Tormé - "The Christmas song"
  
• Bing Crosby - "White Christmas"
  
• Slade - "Merry Xmas everybody" (skjønner dere hvorfor jeg kaller plata schizofren??)
  
• Sharon Bryant - "Silent Night" (denne irriterte meg litt)
  
• Ella Fitzgerald - "Winter wonderland"
  
• Chris de Burgh - "A child is born" (ikke Thad Jones sin altså! Det ville forresten vært skummelt...)
  
• Dinah Washington - "Old santa"
  
• Og til slutt, naturligvis: Abba - "Happy new year"

Omtrent halvparten har gjort seg fortjent til en plass på en bra juleplate. Men i dette tilfellet tar jeg ukritisk i mot resten også, med åpne armer. F.eks. Slade!! Det morsomste er når sangeren vræler "Iiiit's CHRIIIIIISTMAAAAAAS" mot slutten. Da kan julefreden senke seg...

Det hadde vært interessant å vite hvem som hadde satt sammen denne plata. Radio 1, Polydor/Polygram, 1992? Det er virkelig en underlig blanding.

Adventskalender: 21. desember

Messias kommer man ikke utenom. Opprinnelig er det ikke julemusikk per definisjon - teksten er hentet fra forskjellige steder i bibelen, ikke bare i juleevangeliet - men allikevel er det rundt juletider man helst hører dette verket. Et av Händels mesterverk; jeg synes dette er mye finere enn hans operaer og oratorier. Jeg har valgt ut en innspilling som er tjue år gammel, men den holder seg godt. Det er Trevor Pinnock som leder English Concert & Choir, og solistene er Arleen Auger, Anne Sofie von Otter, Michael Chance, Howard Crook, og John Tomlinson.

Thaïs på The Met via Gimle kino 20.12.08

Mon dieu!!! Det er vanskelig å finne ord når man skal beskrive Metropolitans oppsetning av Massenets opera Thaïs. Særlig fordi superstjernene Renée Fleming og Thomas Hampson hadde hovedrollene - man skulle tro denne operaen var skrevet for dem. Noe så nydelig er det lenge siden jeg har hørt.


Og "Meditation" - fiolinstykket som har hatt slagerstatus i alle de år og vært gjenganger i Ønskekonserten og som ekstranummer - å få høre det i sin rette sammenheng, som musikalsk beskrivelse av konverteringen Thaïs gjennomgår fra kurtisane til nonne, var intet mindre enn tåredryppende. Temaet kommer igjen flere ganger, og på slutten når hun ligger for døden og hennes elskede nærmest forlater sin tro for å elske henne til det siste, må man jo bare gråte av den nydelige musikken og all lidenskapen og døden og sorgen og gleden.


Jeg er så glad for denne idéen om å kringkaste opera direkte på denne måten at jeg kan ikke få sagt det nok. Å få høre så vanvittig profesjonelle utøvere på nært hold, virkelig oppleve deres gode skuespillerkunst i tillegg til sangtalentet, er pur luksus. Repertoarmessig kan de virkelig gjøre hva som helst, hva som helst, og jeg fryder meg. Ukjente ting, veldig kjente ting, alt blir fint når man sitter der og suger til seg opplevelsen.


Etter jul blir det veldig mye flott om Gimle velger å sende alle HD-operaene - Nathalie Dessay, Angela Gheorghiu og Puccini og Bellini og Gluck. I'll be there!

Adventskalender: 20. desember

I dag er det ikke bare én plate, men flere - vi tar herved for oss juleplatene fra John Eliot Gardiners Bachkantateinnspillinger på Soli Deo Gloria. Felles for dem er at de er enkle (ikke doble), at de har et barn på coveret, at de inneholder kantater skrevet for søndagene omkring jul - og at de er nydelig vakre, akkurat som alle de andre platene i denne serien.

Jolo el Grantre & The Luxury Band feat. Neo Dada

Den neodadaistiske prins i toppform

Jono el Grandes julekonsert på Parkteatret bør bli en årlig tradisjon, om det ikke allerede er det. Når det nærmer seg jul, og det begynner å vokse granbar ut av hoftene til Jono, forandrer han seg sakte men sikkert til Jolo el Grantre - halvt nisse, halvt juletre.





The Luxury Band har gjennomgått noen forandringer utseendemessig også - Terje har droppet bestemor-nattlua til fordel for hatt og Carly Simon-hår, Dr. Løk har fått brunt skjegg og langt hår med pannelugg samt tonet ned mønsteret i skjørtet en smule, Clackraphoduzzamella von Galgrypotti har droppet prestekjolen og heliumsballongene i håret (rett og slett klippet det av seg), Ace of Bass er nylig avdød og ser sånn ut også, der han står og spiller, og pianisten er byttet ut i sin helhet. En strykekvartett og en fagottist i Rosa Panter-outfit entret scenen etter pause.




I tillegg var det den neodadaistiske prinsen Neo Dadas 92årsdag, han var i god form, nyforlovet og dansende, som man kan se på bildet øverst.


Jolo og bandet fremførte en rekke guddommelige og utopiske hits; Cuban Serum, Good Gracious, Tango on the Crest of Reality, hyllesten til Reidun Loge, samt utdrag fra Meldrøyeoperaen og Oslo City suite.

La det ikke gå et år til neste gang!

Adventskalender: 19. desember

Doris Days juleplate faller inn i genren koselig og uprovoserende med fine arrangementer. Kjente og ukjente sanger, "Let it snow", "Toyland", "Snowfall", "I'll be home for Christmas"... Kuriositet: "I've got my love to keep me warm" er med som bonusspor, og Doris brøler "but I can weather THE STOOOOORM!!!!" så man skvetter himmelhøyt etter å ha blitt dysset i søvn av de foregående låtene.

Adventskalender: 18. desember

En riktig godbit i dag... nemlig juleplaten fra serien med musikk som ble spilt i NRK-programmet Lirekassen for noen år siden. Her finnes norske og svenske juleslagere fra 30-,40- og 50-tallet, med Olav Werner, Stordahl og Engedahl, Jens Book-Jenssen, Reidar Andresen og Ulla Billquist, blant andre. Sjarmerende og nostalgisk, kanskje aller mest for de eldre generasjoner. I allefall de sjømannsjul-relaterte sangene. Men en virkelig liten perle er "Snefloker" med Steinar Jøraanstad og Kristian Haugers Danseorkester. Spilles på en radio nær deg rett som det er.

(Musikk av denne typen kan man forøvrig høre på NRK Gull daglig.)

Adventskalender: 17. desember

Bugge Wesseltofts juleplate "It's snowing on my piano" kom for elleve år siden. Det er en soloplate, kun piano, med kjente og nye julesanger arrangert (og to komponert) av Wesseltoft selv. En plate fri for amerikanske klisjéer og coca cola-nisser.

(Hadde butikkene spilt denne istedet for "O holy night" med Celine Dion, hadde kundene blitt lenger og de hadde solgt mer.)

I wish

Et av landets kirkelige guttekor har gitt ut en juleplate som heter "I wish". Den ligger her på mitt bord. Hver gang jeg ser på den og de gigantiske bokstavene som dekker halve coveret, og guttene i lilla kapper på bildet under, forestiller jeg meg at de synger denne. Eller denne. No such luck though.

Adventskalender: 16. desember

Rolf Lislevand, vår verdensberømte luttspiller, kom med "Jul i gammel tid" for tre år siden. Det er virkelig en plate å anbefale til rolige juledager, eller kanskje som akkompagnement til julemiddagen? En ren instrumentalplate, bare lutt, og det er kjente norske og utenlandske julesanger som er flettet inn i hverandre på renessansevis. Balsam for sjelen.

Adventskalender: 15. desember

Dagens juleplate er igrunnen ikke så veldig annerledes fra Bing og Nat sine plater. Det er stort sett de samme låtene, like arrangementer, englekor. Men Frank Sinatra synger jo best av alle. Klart man må ha denne plata! Fine "Christmas Waltz" er her, den har jeg nevnt titt og ofte de siste to ukene - men her har vi altså den beste innspillingen. Dessuten er det ikke hver dag man hører noen synge "oh, by gosh, by golly! It's time for mistletoe and holly" nå for tiden..

Adventskalender: 14. desember

Den norskættede jazzsangeren og pianisten Blossom Dearie har holdt det gående nesten helt til nå. Hun har passert åtti år og det er ikke lenge siden hun holdt konserter, men mine forsøk på å spore henne opp i New York har vært uten hell. Hun er unik - den luftige og myke stemmen har en egen evne til å få låtene til å høres ut som om det er hun som har skrevet dem, og at hun synger om seg selv. Meget bra diksjon! Pianospillet hennes er meget delikat.

Juleplata er for meg et ganske nytt bekjentskap, og den er svært vanskelig å få tak i. (Min er fra Amazon Marketplace, og jeg mistenker at det er en piratkopi..)

Ingen typiske julesanger her - det er bare små og morsomme låter jeg aldri har hørt før. Jeg tror den kom i 1991, da Blossom var 65 år. Andre plater som kan anbefales er den selvtitulerte debuten fra 1956, "Give him the ooh-la-la" og "Once upon a summertime" fra 1958, "May I come in" fra 1964 - og alle derimellom. Og alle etterpå. You can't go wrong with Blossom.

Adventskalender: 13. desember

I dag: En annen av mine favorittsangere. Peggy Lee spilte inn de fleste av låtene på sin juleplate i 1960. Hun har skrevet et par av låtene selv, og ellers finner vi perler som "The star carol", "Christmas waltz", "The Christmas spell" - og den nydelige lille "It's Christmas time again", alle fremført med myk stemme og enda mykere arrangementer. Tekstheftet inneholder små historier om den juleglade Mama Peggy, skrevet av hennes barn, samt Peggys julemeny og oppskrift på stuffing... Denne platen dekker med andre ord mange behov!

Adventskalender: 12. desember

Gutta bak South Park har gang på gang vist seg å være svært musikalske, både ved å skrive låter til serien og til filmen som egentlig var en musikal, og gjennom alle musikkreferansene til Eric Cartman. Selvfølgelig måtte det komme en juleplate til episoden "Mr. Hankey's Christmas Classics"! Her er klassikere som "Carol of the bells" med skolerådgiver Mr. Mackey i flerstemt sang med seg selv (Ding dong m'kay), "I saw three ships" med Stans slemme storesøster Shelley på piano og sang, "What the hell child is this" med den groovy skolekokken Chef (Isaac Hayes), og selvfølgelig Eric Cartmans udødelige versjon av "O holy night" (Øøøø høøøly nääääät...). Videre har vi nyskrevne låter som "The lonely jew on Christmas", "Christmas time in hell", "Swiss colony beef log", og en nesten glemt perle signert Harry Warren og spilt inn av Glenn Miller back in the days: "It happened in Sun Valley", her i duett mellom Stan Marsh og Wendy Testaburger.

Man får mest ut av plata om man kjenner tv-spesialen, som finnes i sesong 3.

Adventskalender 11. desember

Tilbake til det glimrende kammerkoret Polyphony. De har gitt ut en egen plate med komponisten John Rutters julemusikk. The City of London Sinfonia akkompagnerer på noen av sporene, og Polyphony synger så nydelig og klokkeklart at man aldri vil høre på andre kor igjen.

Rutter er mest kjent for sitt requiem, men jammen har han skrevet mye annet fint også. "Nativity carol", "What sweeter music", "Christmas lullaby", og arrangementer av mer kjente sanger som "I wonder as I wander", "Away in a manger", "Silent night" osv.

En jevn og veldig fin plate. Og Hyperion har alltid så fine covere...

Adventskalender 10. desember

Vi gir oss ikke med de syngende amerikanske menn. Dagens helt er Perry Como, sanger og tv-personlighet med en lang karriere fra førtitallet og framover. Denne juleplata inneholder sanger spilt inn på 50- og 60-tallet, og det er faktisk en hel del mindre kjente låter som er verdt å lytte til - som "Love in a home", "The Christmas symphony", og ikke minst den lille perlen "What love is made of". Perry synger fint, og er tydelig inspirert av Bing Crosby i sine myke ansatser.

Adventskalender 9. desember

Nat King Coles juleplate kom i 1960, og han er nok den som har gjort Mel Tormés "The Christmas song" aller mest kjent. Selv om det er Mels egen versjon som gjelder for min del, synes jeg Nat kommer på en fin andreplass.

Dette er en fin liten samling julesanger, både de typisk amerikanske underholdningsgreiene og de litt mer sakrale. Det er morsomt å høre han synge svært gebrokkent tysk på "O tannenbaum". Og den som ikke får tårer i øynene av "The little boy that Santa Claus forgot", har et hjerte av sten.

Adventskalender: 8. desember

Bing Crosby kan nok aldri løsrives helt fra julen. Hans innspilling av "White christmas" var den mest solgte singelen helt til Elton John omskrev en låt til prinsesse Dianas begravelse. Bing har jo gjort mye annet også, filmer og plater, men han er og blir julemann.

Hans juleplate "Christmas is a comin'" er en hyggelig liten sak med slagere som "Silver Bells", "That Christmas feeling" og "Mele Kalikimaka" - i tillegg til "White Christmas" naturligvis, og 20 andre låter. The Andrews Sisters er englekor her og der. Koselig plate som passer til pepperkakebaking.

Adventskalender: 7. desember

Det britiske kammerkoret Polyphony er absolutt i verdensklasse, om de synger Bruckner eller Rutter. Stephen Layton dirigerer dem.

Deres juleplate fra 2004 inneholder en del tidligere innspilte komposisjoner, alle med relasjon til jul. Det er mange britiske komponister - John Rutter, Benjamin Britten, Kenneth Leighton, William Walton m.fl, men også amerikanske Morten Lauridsen og estiske Arvo Pärt. Og vår egen Edvard Grieg (Ave Maris Stella).

Høydepunkter:

*John Rutters "Nativity Carol"

*"Lully Lulla, thou little child" i Kenneth Leightons arrangement

*Peter Warlocks "Bethlehem Down"

- og den aller aller nydeligste: Peter Warlocks "Lullaby my Jesus".

Man blir helt salig.

Adventskalender: 6. desember

Dagens plate er en av de jeg har hatt lengst. Jeg tror jeg kjøpte den i 1996 da den kom. Selskapet er Verve, og de har samlet noen av sine beste musikere og vokalister og gitt ut denne perlen av en juleplate; "Jazz for joy".

Shirley Horn åpner med "The Christmas Song" sammen med bl.a. Mark Whitfield på gitar og Ron Blake på tenorsax. Fiiiiiiiiint... Roy Hargrove med bl.a. Christian McBride følger etter med "Frosty the snowman", Betty Carter med "Let it snow", senere kommer Abbey Lincoln med "Christmas cheer", Stephen Scott med "I'll be home for christmas" i en ganske flott arrangert versjon med nærmest latinske rytmer. Osv osv.

Som alle andre plater jeg skriver om... et must i enhver samling.

deLillos'85 på Rockefeller, 05.12.08

Min aller første deLillos-konsert var i mars 1988. Jeg var 12 år, stor fan, og lykkelig da de spilte i aulaen på den videregående skolen i nabobyen. "Før var det morsomt med sne" var akkurat sluppet, deLillos var kortklipte og hadde hvite dresser, og en gjesteartist som sang "På verdens tak" iført sin gamle konfirmasjonsdress. Det slo meg plutselig under kveldens konsert at flere av låtene som ble spilt nå, har jeg ikke hørt live siden den kvelden i mars 1988! Etter dette tok det fire år før jeg var på deLillos-konsert igjen - sånn er det når det kun arrangeres konserter på steder med 18årsgrense - og jeg klarte å snike meg inn ytterligere én gang før jeg ble 18. Men det året jeg fylte 18 og gikk på i allefall fire konserter, ble "Neste Sommer" utgitt, og jeg følte kanskje at de var inne på et litt annet spor fra da av. Mer gitar, mer rock, færre triolåter med piano. En helt kurant kunstnerisk retning å ta, for all del, men jeg var litt lei meg fordi jeg hadde gått glipp av liveopptredener i "Hjernen er Alene"-tiden.

Derfor var det veldig morsomt å høre deLillos'85 i kveld, tjue år etter den første konserten. De fikk virkelig bevist at trioformatet passer dem perfekt, og særlig på de eldste låtene. Det er så mange fine låter! Høydepunktet fra "Suser avgårde" var nok "Knut (er det sant)" - hvilken kanonlåt altså. Fra "Før var det morsomt med sne" kom "Anonym", "Nei ikke gjør det", "Jeg vet nok ikke", og ikke minst "Avismannen" - denne versjonen var helt sprakende av energi og kraft, Neil Young og transelignende suggesjon. Herlig!! Fra "Hjernen er alene" kom bl.a. "Lebestift" (vis meg andre band som synger om hjemmepermanent!!) og "Balladen om Kåre og Nelly". Fra "Svett smil" kom bl.a. "40 mil ute". Fra "Varme mennesker" kom "1984", ett av ekstranumrene.

Og en av mine personlige favoritter: "Hva har du tenkt", der Rune Lindstrøm synger omkvedet. (Men hva hørte jeg, til min store skrekk? En stygg grammatisk feil har dukket opp, og den forandrer jo både melodi og rytme! Nå sang han "Hva har du tenkt TIL å gjøre nå" - og det er en mer og mer vanlig språkblemme som jeg skulle ønske deLillos kunne droppe først som sist.)

En ny låt ble presentert, "Dynamo". Den kommer på det nye albumet i februar, og var i riktig fin klassisk deLillos-stil. Og mot slutten av konserten kom eks-gitarist Lars Lundevall inn til stor jubel fra publikum. "Glemte minner" ble spilt (og la meg bare skyte inn at denne låta har litt for mye til felles med en låt av Kurt Foss og Reidar Bøe til at det kan være tilfeldig.. mer om det når jeg har forsket litt).

Mange ekstranumre er et must på deLillos-konsert etter at publikum har ropt "mere! mere! mere!" en stund, og følgende låter kom som perler på en snor: "Neste sommer", "1984", "Sveve over byen" (kjempefin!!), "Hjernen er alene", "Kokken Tor", "Stakkars Oslo" og "Min beibi dro avsted". Salen kokte, det var allsang på så å si alle låtene gjennom hele konserten, og alle var så glade at man ikke klarte å bli irritert på de som alltid dytter og brøler og søler øl.

Min ungdomsfavoritt holder seg virkelig godt. DeLillos har pepp nok til å fortsette i mange år til, og jeg gleder meg allerede til neste konsert - som blir min fjortende, om jeg ikke tar helt feil.


Forresten, her er to velmenende tips til Rockefeller:
*Rens teppene oftere, det lukter ikke godt der inne. Det eneste negative med røykeloven er at man plutselig kjenner alt annet som lukter vondt - alt som ble overdøvet av røyklukta før. Ikke at jeg klager på røykeloven altså, den er noe av det beste som har hendt meg.
*Ikke spill en samleplate med norsk musikk før en deLillos-konsert. DiDerre og Postgirobygget er virkelig ikke oppvarming, det er bare deprimerende. (Til gjengjeld blir man jo enda gladere når livemusikken begynner, kanskje det var hele poenget? hehe)

Adventskalender: 5. desember

Karen Carpenters stemme ville fått meg til å føle meg trygg i en atomkrig. Skulle jeg velge noen til å sitte på sengekanten og synge nattasanger for meg, hadde jeg ikke vært i tvil. Hun begynte som trommeslager i bandet til broren sin, men gikk etterhvert over til å synge mer og mer. De hadde knallgode låtskrivere (Burt Bacharach, Rod Temperton, Leon Russell, Roger Nichols, i tillegg til egne komposisjoner). Ethvert hjem burde ha en Carpenters-plate, om ikke annet for å mimre tilbake til 70tallet og barndom og polyester og vakre pompøse arrangementer.

Juleplata er en samling av to, såvidt jeg vet, som ble utgitt i hhv 1978 og 1974. Den åpner med 28 sekunder a cappella Richard Carpenter og "O come O come Emmanuel", og deretter kommer en festlig orkestermedley over kjente julesanger som utrolig nok ikke blir irriterende (jeg er ikke så glad i medleyer). "God rest ye merry gentlemen" i storband-arr a la Duke Ellington er ikke noe man hører hver dag.

Så kommer "Christmas Waltz", som jeg nevnte tidligere (Dianne Reeves-platen) - og dette er, sammen med Sinatras versjon, min favoritt. Hvilken perle! Disney-kor og orkester, og Karens vakre stemme... Det er underlig at denne har gått i glemmeboken. (Det vil si, det er et par norske som har gitt den ut de siste par åra med vekslende hell, men det velger jeg å ikke tenke på...)

"Sleigh Ride" er også veldig fin hos Carpenters. Og "Have yourself.." naturligvis. Og "The Christmas song". Det er mange av de samme sangene som går igjen på disse platene! Og mange, MANGE flere.

CD2 er mer sammensatt - her er det flere medleyer, "My favorite things", utdrag fra Nøtteknekkeren av Tsjajkovskij osv. Fin den også.

Adventskalender: 4. desember

Ella, Ella, Ella. Skal man rangere jazzsangere, og det bør man vel kanskje ikke gjøre altfor mye av (det er så mange gode), så rager Ella øverst på min liste. Det har vel blitt presisert en del ganger her i bloggen.

Hennes juleplate fra 1960 er som tittelen antyder, swinging. Den åpner med "Jingle bells" i uptempo, fortsetter med "Santa Claus is coming to town" i swingtakt, deretter en av de fineste versjonene jeg vet av "Have yourself a merry little Christmas". Blåserne i introen er legendariske! Så kommer "What are you doing New Year's eve", platas første ballade. Ella smyger seg inn i øret med sin fløyelsmyke stemme... og så går tempoet opp igjen med "Sleigh Ride". Giddyup, giddyup, giddyup! Videre kommer "The Christmas song", "Let it snow", "Winder wonderland" m.fl., før det hele avsluttes med "White Christmas". Frank DeVols nydelige arrangementer passer stemmen hennes perfekt.

Jeg sier det samme som i går: Er du glad i jazz, er dette plata for deg.

Alternativt cover:

Messiaen og KammerKork, Store Studio 03.12.08

Kringkastingsorkesteret har jevnlige kammermusikk-konserter, der én av musikerne i orkesteret står for programmet, samler noen musikere og fremfører verker de har et spesielt forhold til. I kveld var det fiolinist Annar Follesø som hadde ansvaret, og han valgte hundreårsjubilanten Messiaen som hovedkomponist. Selveste Messiaen-ekspert Håkon Austbø trakterte flygelet, Audun Sandvik spilte cello og Bjørn Nyman klarinett.

Konserten åpnet med landsmannen Debussys fiolinsonate (1917), som var det siste han skrev før han døde. Under første verdenskrig var det antagelig viktig å skille seg fra tysk musikk og heller holde på det franske, og i tillegg se tilbake på de gamle klassikerne Rameau og Couperin. Det sies også at Debussy var inspirert av både sigøynermusikk og spansk musikk på denne tiden. Sonaten ble nydelig framført, virkelig vakkert, og jeg kunne høre enkelte senromantiske trekk også - kanskje ikke intensjonen fra Debussys side, hva vet vel jeg, men i enkelte små partier kunne jeg fort ha gjettet at det ble komponert førti år tidligere.

Deretter kom Griegs eneste verk for klavertrio, den ensatsige Andante con moto, som er i høyromantisk stil fra 1878. Klavertrio er en av de vakreste besetningene jeg vet, hvor alle tre instrumenter virkelig føles likeverdige, og det er litt synd at Grieg aldri komponerte mer for akkurat dette. Til gjengjeld er Andante con moto et glimrende verk.

Etter pause var det klart for Messiaens "Quatuor pour la fin du temps", eller "kvartett til tidens ende", som han skrev i fangenskap under andre verdenskrig. Besetningen er klaver, fiolin, cello og klarinett - fordi det var de instrumentene som var tilgjengelige i fangeleiren. De var fire musikere der. Kvartetten ble urframført for medfanger.

I programmet var Messiaens egne notater om satsene med, med beskrivelser av musikken, og det var interessant å lese. Det er fugler, engler og regnbuer, veldig mange farger, og klangene i musikken skaper disse fargene. Og omvendt. Og over det hele ligger en religiøs åpenbaring, som vi kanskje aller helst hører i siste sats når guds barn stiger opp til himmelen og sin fader, illustrert av den stigende fiolinen som spiller i sitt aller høyeste register i pianissimo.

En av satsene er for solo klarinett, og Nyman spilte virkelig flott her - fra det svakeste og nesten uhørbare pianissimo til det sterkeste fortissimo på grensa til det ubehagelige (når det gjelder styrken i tonen), på en og samme tone. Vakker klang i klarinetten, fine melodiske linjer. En sats er for cello og klaver, og dette var også nydelig vakkert - langsomt, langsomt, tiden står stille, helt meditativt. Sistesatsen for fiolin og klaver - kvartettens høydepunkt – er i samme stemning, og det var nesten så man ikke våget å puste på slutten.


Dette var virkelig en alle tiders konsert, og det er rett og slett luksus å gå inn i Store Studio en onsdagskveld og få servert slike ting av noen av landets aller beste musikere. Mer kammermusikk til folket!

Adventskalender: 3. desember

Dagens juleplate kom i 2004 og er signert Dianne Reeves, en av vår tids aller aller største jazzsangerinner. Dianne er helt unik og bør oppleves live minst én gang i livet. Jeg har vært på tre konserter med henne så langt og lengter til den neste! Sarah Vaughan er hennes vokalmessige forbilde, men hun har definitivt sin egen stemme og den bruker hun for alt den er verdt. Makan til improvisasjon og fine melodiske linjer har ikke verden hørt siden Ellas storhetstid. Men tilbake til juleplata:

Hun har med seg sitt faste band bestående av Peter Martin på piano, Reuben Rogers på bass og Gregory Hutchinson på trommer, samt en del andre i tillegg.

Låtvalget er veldig fint. Det er første gang i historien jeg har syntes "The little drummer boy" har vært verdt å høre på... Deretter en uptempo-versjon av "Carol of the bells", også kommer platas høydepunkt: "Christmas time is here", tidligere nevnt i forbindelse med Vince Guaraldis Charlie Brown-juleplate. Hun gjør den så fint!! Og deretter følger en annen nydelig ballade, "This time of the year", gjort kjent av Brook Benton i 1960. Fine "Christmas waltz" er her også, dog i en litt annen versjon enn man er vant til (Sinatras og Carpenters'versjoner er mine favoritter). Videre kommer "I'll be home for Christmas", "The Christmas song", "Have yourself...." - og selvfølgelig Thad Jones' mesterverk "A child is born".

Er du glad i jazz og dyktige sangere, er dette definitivt juleplata for deg. Og husk for all del å kjøpe billetter neste gang Dianne er i byen!

Adventskalender: 2. desember

Dagens luke inneholder juleplaten til The Singers Unlimited. Denne kjøpte jeg på vinyl på et loppemarked for flere år siden, og det var øyeblikkelig kjemi mellom oss. Her er det mange ukjente låter som jeg aldri har hørt før, og de er så nydelig vakre - jeg kan ikke begripe at ikke flere har gjort disse. På en annen side ville det bare blitt nedtur, for ingen - INGEN - kan synge dem som The Singers Unlimited, med Bonnie Herman i spissen. Denne plata har ført til at jeg får julestemning straks jeg hører The Singers Unlimited, om det så er "fool on the hill" de synger...

Høydepunkter:
*Ah bleak and chill the wintry wind
*Nigh Bethlehem
*Carol of the Russian children
*Jesu Parvole

Denne hører definitivt hjemme i ethvert hjem.

Monteverdis Mariavesper 30.11.08

Oslo Domkor framførte Monteverdis store Mariavesper i Trefoldighetskirken denne helgen. Verket ble skrevet i 1610, for nesten fire hundre år siden. Det er mektig musikk, Monteverdi var den største i sin samtid, og dette var hans bevis for at han også var en kirkemusikk-komponist etter å ha publisert en drøss madrigaler. Mye minner om hans store opera L'Orfeo, og han gjenbruker til og med åpningen herfra. Solistene var delvis plassert rundt i kirkerommet, noe som ga en fin ekko-effekt. Koret sang veldig fint, solistene var svært dyktige, og min lutt-favoritt Rolf Lislevand viste hva han er god for.

Adventskalender: 1. desember

Vi kjører reprise fra i fjor - og temaet er juleplater.

Først ut er Vince Guaraldis "A Charlie Brown Christmas". Dette er musikken fra tegnefilmen fra 1965 med samme navn. Filmen har blitt vist i USA hver jul siden 1965, men her i Norge kan jeg bare huske å ha sett den et par ganger (men den finnes jo på dvd).

Vince Guaraldi er jazzpianist og har med seg bass og trommer, og på noen spor synger et barnekor (knøttene-stemmene). Her er Greensleaves, Hark the Herald Angels sing, O Tannenbaum, kjente Knøttene-tema som Linus & Lucy, Für Elise og Skating, og høydepunktet er Guaraldis egen melodi "Christmastime is here" - som også har blitt gjort av andre artister i andre sammenhenger. En nydelig jazzballade.

En av mine favorittjuleplater!