Cavalleria Rusticana (Mascagni) og Pagliacci (Leoncavallo) ble skrevet med kun et par års mellomrom i begynnelsen på 1890-tallet, og blir som regel satt opp sammen. Det er lett å forstå hvorfor - de er korte, de ligner på hverandre både musikalsk og tematisk, det er kjærlighet, utroskap, sjalusi - og mord! I rollen som Santuzza i Cavalleria Rusticana hørte vi den finske og svært dyktige mezzosopranen Tuija Knihtilä, og hennes motspiller Turiddo ble sunget av Henrik Engelsviken. Det kjente intermezzoet ble spilt veldig vakkert av operaorkesteret.
I rollen som Nedda, den yndige Betty Boop-aktige sidelengs-trippende skuespillerinnen i teatertruppen, hørte vi Marita Sølberg - den norske sopranen som gjør ALT bra ALLTID, om det er Bachs kirkemusikk eller senromantiske romanser av Reynaldo Hahn - eller opera, naturligvis. Hun er suveren i alt jeg har sett henne i i dette huset. Hennes motspiller var den amerikanske tenoren Roy Cornelius Smith, som imponerte stort med sin sterke stemme og dramatiske spill. Han passet svært godt til rollen - her er den dramatiske finalen fra en tidligere oppsetning (samme produksjon):
Og her er klassikeren:
Pagliacci er også godt kjent på grunn av alle referansene i film, tv og litteratur. Hvem kan glemme Crazy Joe Davola i Seinfeld? Eller amatørsangeren i Woody Allens film "From Rome with Love" som kun synger bra i dusjen?
Jeg elsker opera!
(Alle foto: Erik Berg - Den norske opera og ballett)
(Alle foto: Erik Berg - Den norske opera og ballett)