torsdag, juli 19, 2007

Steely Dan på Stockholmjazz

Becker med gitaren, Fagen bak Rhodesen.
Foto: mitt eget

Steely Dan besøker ikke Skandinavia hvert år. Riktignok skal de til Molde også (i dag), men Stockholm fristet mer. Ergo befant jeg meg på Skeppsholmen tirsdag 17. juli, delvis i plaskende regn, men da Fagen & Becker kom ut på scenen med sitt blide "Hi kids!!" var det oppholds og tilnærmet blå himmel resten av kvelden. Donald Fagen er en klar frontfigur, han synger, han spiller rhodes, og Walter Becker introduserer han som den store stjernen og hjernen bak duoen. De hadde ellers med svært dyktige musikere og korister; bl.a. en blåserrekke på fire, en gitarist som fikk ta seg av de mer fusion-aktige soloene (Becker tok de mer jazzbluesete), og en rytmeseksjon som har store sko å fylle. Bernard Purdie og Jeff Porcaro er ikke barnemat. Men de klarte det absolutt. Konserten varte litt over en time, og de tok for seg låter fra hele karrieren. Ikke noe fra Fagens soloplater, men det var heller ikke ventet. Hey Nineteen, Bad Sneakers, Aja, Josie... Det groovet.

Morgenbladet spår at dette blir siste dans med gjengen, men jeg må si at dette lød alt annet enn livstrett. Steely Dan er ikke mett av dage. Donald Fagen var en smule forkjølet, men jeg kunne ikke høre det på stemmen hans. Den er like nasal og presset som alltid, uansett om han synger høyt eller lavt i registeret.

Nok en ting å krysse av på lista "Band/musikere jeg må se live før eller senere". Lang liste, men jammen har den også fått mange kryss de siste årene. Og neste blir Police i september.

onsdag, juli 11, 2007

Flere innkjøp

Someone stop me. I løpet av de siste par ukene har jeg gått bananas igjen. Jeg kjenner ingen grenser. Men det gjør cd-hyllene mine. Dette er de siste tilskuddene, som inntil videre har måttet ligge oppå hverandre i stabler:

La Traviata med stjerneparet Anna Netrebko og Rolando Villazón, og Wienerfilharmonien dirigert av Carlo Rizzi.

Cesar Francks orgelverker spilt av Jean Guillou i St. Eustace-kirken i Paris

Mahler-lieder (Lieder eines fahrenden Gesellen, Rückert-Lieder og Kindertotenlieder) med Thomas Quasthoff, Violeta Urmana og Anne Sofie von Otter, og Wien igjen - dirigert av Pierre Boulez.

Enda en Quasthoff-plate - her synger han Bach-kantater. "Ich habe genug" i baryton-versjon, ganske annerledes enn Ian Bostridges lyse tenor, men veldig flott. Ellers er det Kreuzstab, BWV 56 og Der Friede sei mit dir, BWV 158.

Endelig hadde de fått inn Tosca med Callas i den berømte versjonen fra 1953.


En boks med Brahms-lieder sunget av Dietrich Fischer-Dieskau, akkompagnert av diverse pianister.


Og til slutt: Haydns opera Armida, med Cecilia Bartoli og Concentus Musicus Wien dirigert av Nikolaus Harnoncourt.

tirsdag, juli 10, 2007

Sommerfavoritter


Hver sommer kommer det samleplater som skal være det ultimate sommer-soundtracket. Noen låter er gjengangere hvert eneste år. Og noen er alltid helt malplasserte. Selvfølgelig, det er jo subjektivt - det kommer helt an på hva den som satte sammen samlingen synes er sommermusikk. Men ÅÅÅÅÅ, hvorfor må de putte inn Belinda Carlisle, Michael Bolton, Climie Fisher og "daaaamn, I wish I was your loooover" - hva er sommerlig med døll åttitallsmusikk? Særlig når det finnes så mye BRA åttitallsmusikk!? Og hvorfor tar de "Jävel på kärlek" med Glenmark, Eriksson & Strömstedt når "Hon är min" er SÅ mye bedre? (jeg sikter forøvrig til den nye "Sommerflørt"-platen fra p4)

Nei, gi oppgaven til meg. Jeg setter GJERNE sammen det perfekte sommerplaten, HELT GRATIS, og lager med glede minst én for hver genre. En klassisk. En jazz. En retroplate med Henry Mancini. Og en pop.

Hvis noen plateselskapmennesker leser dette, vet dere hvem dere skal kontakte til neste år.

Når jeg bare får tenkt meg om, skal jeg lage en passende liste her i bloggen også.

søndag, juli 08, 2007

Dagens iPod 08.07.07

En liten spasertur i regnet:

*Julie London: "Spring can really hang you up the most"
*Ella Fitzgerald: "Let's face the music and dance"
*Julie London: "No moon at all"
*Wham: "Everything she wants"
*Prefab Sprout: "Where the heart is"
*Crosby&Nash: "Half your angels"
*Baccara: "Parlez-vous Francais?"
*Magdalena Kozena: "Ich esse mit Freuden mein weniges Brot" (Bach-kantate BWV 84)
*Blacknuss: "Atlantis"
*Magdalena Kozena: "Wie starb die Heldin so vergnügt!" (Bach-kantate BWV 798)
*Barry White: "Loves theme"
*Toto: "A thousand years"
*Pat Metheny & Brad Mehldau: "Bachelors III"
*Knut Riisnæs & John Scofield: "Eva"
*Earth, Wind & Fire: "The changing times"
*Steely Dan: "Pearl of the quater"
*Cassandra Wilson: "You gotta move"


De store balladene

Man kan si mye om Grand Prix, men underholdende er det, og min fascinasjon for alt som er cheesy tilsier at GP er noe man må se på, i det minste. I tillegg til at jeg har sittet i juryen i tolv år da - altså den norske fagjuryen i den internasjonale finalen (den norske finalen interesserer meg midt i ryggen). De første årene jeg var med der, var det juryens stemmer som talte - det var ikke televoting før i 2000, og da ble vi dermed en back-up-jury, i tilfelle televotinga skulle streike. Noe den dessverre aldri har gjort, til tross for alle mine mentale sabotasjeforsøk... Men jeg kan love at de stemmene vi gir, er veldig annerledes enn resultatet fra televotinga.

Uansett: Hvorfor Spania ikke vant i 1989, er meg en gåte. Det er en av de store kvalitetsballadene, skrevet av Juan Carlos Calderón, som også skrev "Eres tu" i 1973 og "La fiesta termino" i 1985. Han er en stor filmmusikkkomponist i Spania, og har også jobbet med internasjonale stjerner som Sergio Mendes, Herb Alpert, Sheena Easton, Luis Miguel osv. Spanias Marvin Hamlish? Eller Burt Bacharach?




Hvorfor skriver ingen slike låter lenger?

fredag, juli 06, 2007

Mozart: Bratsjkonsert & Bratsjkvintett - verdenspremiere


Hvilken perle! Et av Mozarts mest kjente verker er klarinettkonserten i A-dur, skrevet i hans siste leveår (1791). Klarinettkvintetten er ofte en naturlig følgesvenn på innspillingene, også denne i A-dur. Egentlig er konserten skrevet for bassettklarinett, som har et mye dypere register enn den klarinetten vi kjenner. Bassettklarinettens register er det samme som bratsjens - og nå har det altså dukket opp en versjon av både konserten og kvintetten for bratsj som soloinstrument. En aldri så liten sensasjon! Og det klinger så vakkert! Lars Anders Tomter (som kom over notene i en brukthandel) spiller nydelig, og Det Norske Kammerorkester er som vanlig suverent. At bratsj og klarinett fint kan bytte plass, vet vi jo fra Brahms' sonater. Men det må være moro for bratsjister, som ikke akkurat har et gedigent repertoar skrevet for sitt instrument, å få denne gavepakken fra selveste Mozart.

Jeg vet om flere som har litt problemer med klarinettens klang, selv i Mozarts verker, men nå kan også de nyte disse vakre verkene uten å irritere seg. Løp og kjøp! (Det vil si, den slippes visst ikke før i august)

tirsdag, juli 03, 2007

Noen innkjøp


Når man er på ferie i en liten by og kommer over en slags platebutikk, eller i allefall en butikk som selger stereo og mobil og KANSKJE har noen plater, lønner det seg å ta en titt. Det hender nemlig at de selger ut bra ting veldig billig, fordi de ikke aner hva det er. Jeg opplevde dette sist lørdag... I en butikk i Kragerø hadde de et stativ med vanlige Naxos-plater, og et eget lite stativ med salgsplater - det meste var fra Naxos der også. "1 for 49, 3 for 99" stod det på plakaten. Jeg bladde igjennom, og plutselig fant jeg noen plater som går for fullpris i andre butikker... Jeg spurte damen i disken om den prisen gjelder alle platene i stativet, og hun sa "ja, det gjør det!" - og dermed fikk jeg altså tre fullprisplater for tilsammen 99 kroner. Jeg har nesten litt dårlig samvittighet. Men jeg spurte og hun sa jo ja!? En av platene var Quatuor Mosaïques innspilling av Beethoven-kvartetter, en annen var Casals-kvartettens innspilling av Arriaga-kvartetter.. og den tredje sier jeg ikke om, ettersom en av dere skal få den i bursdagsgave.

mandag, juli 02, 2007

Risør Kammermusikkfest søndag


Johannes Weisser og Ingrid Fliter

Risør kirke, 17.00

Avslutningsdagen, forøvrig min bursdag, i strålende sol og måkeskrik på brygga. Den siste konserten i årets festival åpnet med Johannes Weisser som sang Schumanns vakre Liederkreis fra 1840, til dikt av Joseph von Eichendorff. Ganske dystre og dramatiske dikt egentlig, men svært vakkert tonesatt av Schumann. Weisser synger veldig flott og med stor innlevelse. Etterpå spilte Mirókvartetten kvartett nr. 2 i a-moll av Brahms, op. 51, samspilt og vakkert som vanlig. Vi måtte dessverre dra i pausen, og det vi gikk glipp av var Polina Leschenko som spilte Chopins Andante spianato et Grande Polonaise Brilliante i Ess-dur, og Risør Festival Strings med Dvoráks serenade for strykere i E-dur; helt sikkert veldig fint det også!

Ah, for en herlig festival... Gleder meg allerede til neste år!

søndag, juli 01, 2007

Risør Kammermusikkfest lørdag


Risør kirke kl. 22.15

Risør Festival Strings åpnet konserten med en riktig klassiker for strykere: Barbers ”Adagio for strings”, komponert i 1936 da Barber var 25 år, velkjent fra diverse krigsfilmer. Gåsehud fra første mollseptim. Deretter spilte Christian Poltera og Polina Leschenko Rakhmaninovs cellosonate, et verk som ble skrevet etter en svært depressiv periode for Rakhmaninov – men som sammen med den andre klaverkonserten ble et comeback. Nydelig spilt; det er så fint når man kan slappe helt av og ikke være engstelig for at det skal komme falske toner... Et krevende verk, tre kvarter langt.

Leschenko & Poltera

Etter pause var det tid for den danske komponisten Hans Abrahamsen som selv var tilstede. Han har arrangert en Bach-koral (BWV 272) for 15 instrumenter i en nytolkning der han har delt opp koralen i bruddstykker som gjentas i forskjellig hastighet i forskjellige instrumenter, poenger fremheves på en annen måte. Veldig interessant. Til slutt spilte Julian Rachlin og Leif Ove Andsnes Sjostakovitsj’ fiolinsonate op. 134 fra 1968; skrevet til David Ojstrakhs sekstiårsdag. Sjostakovitsj hadde akkurat kjempet seg tilbake til livet etter et alvorlig slag, og sonaten beskriver dette møtet med døden på en ganske uhyggelig og direkte måte, full av energi og desperasjon. Fabelaktig spilt av dem begge!


Rachlin & Andsnes