Becker med gitaren, Fagen bak Rhodesen.Foto: mitt eget
Steely Dan besøker ikke Skandinavia hvert år. Riktignok skal de til Molde også (i dag), men Stockholm fristet mer. Ergo befant jeg meg på Skeppsholmen tirsdag 17. juli, delvis i plaskende regn, men da Fagen & Becker kom ut på scenen med sitt blide "Hi kids!!" var det oppholds og tilnærmet blå himmel resten av kvelden. Donald Fagen er en klar frontfigur, han synger, han spiller rhodes, og Walter Becker introduserer han som den store stjernen og hjernen bak duoen. De hadde ellers med svært dyktige musikere og korister; bl.a. en blåserrekke på fire, en gitarist som fikk ta seg av de mer fusion-aktige soloene (Becker tok de mer jazzbluesete), og en rytmeseksjon som har store sko å fylle. Bernard Purdie og Jeff Porcaro er ikke barnemat. Men de klarte det absolutt. Konserten varte litt over en time, og de tok for seg låter fra hele karrieren. Ikke noe fra Fagens soloplater, men det var heller ikke ventet. Hey Nineteen, Bad Sneakers, Aja, Josie... Det groovet.
Morgenbladet spår at dette blir siste dans med gjengen, men jeg må si at dette lød alt annet enn livstrett. Steely Dan er ikke mett av dage. Donald Fagen var en smule forkjølet, men jeg kunne ikke høre det på stemmen hans. Den er like nasal og presset som alltid, uansett om han synger høyt eller lavt i registeret.
Nok en ting å krysse av på lista "Band/musikere jeg må se live før eller senere". Lang liste, men jammen har den også fått mange kryss de siste årene. Og neste blir Police i september.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar