I dette ærverdige og historiske teatret var vi på konsert i mai, femten dager unna hundreårsdagen for premieren på Vårofferet. Vi hørte til og med Stravinsky - dog et annet verk - men allikevel. Moro!
Det var Orchestre de chambre de Paris som spilte under ledelse av Masaaki Suzuki, som jeg nesten aldri har hørt dirigert annet enn Bach-kantater (på plate). I mitt lille hode var det nesten forvirrende å høre han gjøre noe annet - men etter få sekunder ble jeg vant til det, og han er en fabelaktig dirigent som takler det meste. De begynte med Haydns symfoni nr. 95 i c-moll, en av London-symfoniene.
Deretter kom Labeque-søstrene ut på scenen! Jeg har katalogisert mange plater med dem, særlig mye fransk impresjonisme, Ravel og Debussy og Satie. Det var moro å høre dem spille Mozart! Klaverkonsert nr. 10 i B-dur, k.365 ble skrevet på midten av 1770-tallet, og man antar at Mozart spilte den sammen med sin søster. Jeg følte jeg var vitne til søsterlig tankelesing her, konserten er som en slags dialog mellom de to pianoene, de får mye plass og orkesteret holder seg mest i bakgrunnen.
Siste verk var Stravinskys Pulcinella, en ballett basert på - eller inspirert av - musikk av Pergolesi. Stravinsky tok for seg temaer og behandlet dem på mer moderne vis (verket er komponert i 1920), men i allefall fra begynnelsen av er det nesten umulig å tenke seg at dette er samme mann som skrev Vårofferet sju år tidligere. Denne balletten har også tre sangsolister, og en av dem - James Gilchrist - er en av mine store barokkhelter. Han er den beste evangelisten jeg har hørt i Johannespasjonen, og synger også Bachkantater (både med Suzuki og Gardiner) helt utmerket. I de lavere registrene er han litt mer ordinær, men når han får synge i høyt tenorleie, er det virkelig få som kan måle seg med han. De to andre solistene var også svært gode, Roderick Williams og Elizabeth Watts.
En fin aften i teatret!