onsdag, mai 29, 2013

Orchestre de chambre de Paris og Suzuki / Labeque / Gilchrist i Théâtre des Champs-Élysées, 14.05.13

I dette ærverdige og historiske teatret var vi på konsert i mai, femten dager unna hundreårsdagen for premieren på Vårofferet. Vi hørte til og med Stravinsky - dog et annet verk - men allikevel. Moro!




Det var Orchestre de chambre de Paris som spilte under ledelse av Masaaki Suzuki, som jeg nesten aldri har hørt dirigert annet enn Bach-kantater (på plate). I mitt lille hode var det nesten forvirrende å høre han gjøre noe annet - men etter få sekunder ble jeg vant til det, og han er en fabelaktig dirigent som takler det meste. De begynte med Haydns symfoni nr. 95 i c-moll, en av London-symfoniene. 


Deretter kom Labeque-søstrene ut på scenen! Jeg har katalogisert mange plater med dem, særlig mye fransk impresjonisme, Ravel og Debussy og Satie. Det var moro å høre dem spille Mozart! Klaverkonsert nr. 10 i B-dur, k.365 ble skrevet på midten av 1770-tallet, og man antar at Mozart spilte den sammen med sin søster. Jeg følte jeg var vitne til søsterlig tankelesing her, konserten er som en slags dialog mellom de to pianoene, de får mye plass og orkesteret holder seg mest i bakgrunnen. 




Siste verk var Stravinskys Pulcinella, en ballett basert på - eller inspirert av - musikk av Pergolesi. Stravinsky tok for seg temaer og behandlet dem på mer moderne vis (verket er komponert i 1920), men i allefall fra begynnelsen av er det nesten umulig å tenke seg at dette er samme mann som skrev Vårofferet sju år tidligere. Denne balletten har også tre sangsolister, og en av dem - James Gilchrist - er en av mine store barokkhelter. Han er den beste evangelisten jeg har hørt i Johannespasjonen, og synger også Bachkantater (både med Suzuki og Gardiner) helt utmerket. I de lavere registrene er han litt mer ordinær, men når han får synge i høyt tenorleie, er det virkelig få som kan måle seg med han. De to andre solistene var også svært gode, Roderick Williams og Elizabeth Watts. 

En fin aften i teatret!

lørdag, mai 11, 2013

Ole Børud m/ band, Herr Nilsen, 10.05.13

Altså, dette bandet kunne gjerne hatt ukentlige konserter for min del - de spiller altfor sjelden i hovedstaden. I går kveld var det endelig konsert på Herr Nilsen, lokalet var stappfullt av jublende fans, og i halvannen time fikk vi presentert låter fra de to soloplatene "Shakin' the ground" og "Keep movin'", samt hele fire låter av Pages! Slikt blir man lykkelig av. 

Bandet var halvert siden forrige gang, koristene og blåserne var ikke med, men musikerne gjorde en god jobb med å kore selv - og blåsesekvensene fant de også alternative løsninger til, noe som funket bra.

Jeg siterer min omtale fra forrige konsert, fordi det samme gjelder nå: 

Ole Børud skriver fengende melodier med arrangementer og harmonier som blåser varm californiavind inn i iskalde norske vinterkropper, og med en groove som er 70tallet verdig. Prince, Stevie Wonder, Quincy Jones, Steely Dan, Donald Fagen, D'Angelo, Pages, Earth,Wind&Fire, Gino Vannelli, Al Jarreau og tidlig Bill Champlin er bare noen av assosiasjonene som ramler inn etterhvert som man hører seg igjennom låtene, uten at det blir plagiat. Bandet er ekstremt tight og samspilte, og Børud synger knallbra,med en stemmekvalitet og feeling som man sjelden hører her til lands. Det er dyktige musikere med høy genrekompetanse (uansett genre som blir spilt), og det høres. Kompet er bunnsolid; dette må være en av Norges beste poptrommiser?! 

Ole Børud har klart det vestkystmusikerne selv ikke har klart i etterkant av gullalderen - å lage nye låter i en genre som lett kunne ha dødd ut. Det ligger i detaljene; i melodiføringen, fraseringen, harmoniene, koringen, i arrangementene, dur/moll-vekslingen, og ikke minst i grooven. Det er så gjennomført. Ingen av soloplatene til Bill Champlin etter "Runaway" (1981) kan måle seg med dette. 


Setliste: 
Rock Steady
The Vow
Shakin' the Ground
This Blood
Make a Change
Spreading the News
One More Try
Awaiting your reply

Pages-avdeling:
Room at the Top
Chemistry
O.C.O.E
Keep on movin'

She's Like No Other
Under Control
Keep Movin'
High Time

ekstranummer: 
Backyard Party


Nå skal ikke Oles egne låter på noen måte komme i skyggen av coverlåtene, men jeg må bare presisere hvor moro det er å høre Pages-låtene live - siden jeg aldri har hørt Richard Page & co spille dem live selv. Bandet har virkelig fanget essensen av Pages og jeg ønsker meg konserter der de tar for seg hele Future Street (og gjerne de to andre også). Men ikke på bekostning av egne låter; i tillegg!