tirsdag, november 18, 2014

Ole Børud, releasekonsert på Herr Nilsen 17.11.14


Endelig ny plate med Ole Børud - "Stepping Up" slippes i disse dager, og i går kveld fikk vi høre en gjennomspilling av hele plata live på Herr Nilsen. Releasekonserter er alltid morsomme, ikke bare får man hørt en haug nye låter, men førsteinntrykket blir jo faktisk av liveversjonene. Som vanlig hadde han med sitt svært solide band (Frode Mangen / Lars Erik Dahle / Markus Lillehaug Johnsen / Jens Petter Antonsen / Even Skatrud Kruse / Børge Are Halvorsen / Ruben Dalen - sistnevnte må være Norges beste poptrommis!), som bidro med sitt enestående komp og flerstemt koring. I tillegg til de nye låtene fikk vi høre gamle slagere som "Shakin' the ground", "Keep movin'", "The vow", "Backyard party" og Pages-coverlåta "Keep on moving". Og Børud overbeviser nok en gang at han ikke bare er en popsoul-vokalist i særklasse her til lands, men også at han har en teft for denne genren som resulterer i en låtkatalog som i allefall gleder mitt Steely Dan-hjerte.  

Nå gleder jeg meg til å få kloa i albumet så jeg kan høre på det!






Erik Løkra Volunteer Quartet, Bare Jazz, Oslo 12.11.14


Erik Løkra Volunteer Quartet; "jazz music inspired by the heroes of the past, with eyes set on the future."

Erik Løkra - saksofon
Magnus Wiik - gitar
Audun Lunnan Hjort - trommer
Fredrik Gundersen - bass

Splitter nye låter, samt noen fra Triathlon-perioden. Meget bra!!

tirsdag, november 04, 2014

Mesteraften med Jirí Kylian, Den Norske Opera og Ballett, 03.11.14




(Fotos: Jörg Wiesner)


Nasjonalballettens Mesteraften-oppsetninger er noe av det beste operaen har å by på - særlig produksjonene til Jirí Kylian. Han er et geni, og aldri har jeg sterkere opplevelser av dans enn når jeg ser hans verker. Kroppene er vektløse, de har ingen hindringer, det er ikke den ting de ikke kan gjøre. Hver bevegelse er sterk og målbevisst, og alt er så uttrykksfullt uten at vi nødvendigvis vet hva de skal uttrykke, men det spiller ingen rolle. Det er opp til den som ser på, og som tar det inn i sitt eget sinn. Det er nært og det treffer en nerve, på samme måte som musikk kan gjøre det, og føles veldig tilgjengelig. Kylians store genistrek i tillegg til den makeløse koreografien, er bruken av musikk. Han kombinerer barokkmusikk med moderne dans på en måte som gjør at begge deler forsterkes av den andre, de viser andre sider og får et helt nytt lys; blir en ny enhet. Det er så sterkt! Under første del i denne forestillingen, "Bella Figura", begynte jeg nesten å gråte, for det var så mektig. Når man hører den praktfulle musikken med ørene, og ser den nydelige og fascinerende dansen med øynene, blir det til sammen overveldende; direkte gripende, på en helt ny måte. Barokkmusikken gir en så intenst emosjonell stemning, den trigger alle følelser man vanligvis ikke kjenner på så ofte - den når fram til steder i hjertet hvor lite annet finner veien. 

I "Bella Figura" var det utdrag fra Pergolesis Stabat Mater - noe av det vakreste av 1700-tallets kirkemusikk (som ikke er Bach, jeg er jo tro mot min mester) -, samt utdrag fra Marcellos vakre obokonsert (sist hørt i Bachs pianoversjon i Radio Glamourbibliotekar vol. 32) og Vivaldis mandolinskonsert. Og noe Torelli. Jeg skulle ønske jeg var musikkprodusent hos Kylian. 

"Gods and Dogs" var også veldig imponerende; her var det mest Beethoven, med noen innslag av noe nyere. Siste del var "Symphony of psalms", der de naturligvis danset til Stravinskys salmesymfoni. Det var helt nydelig. Bruken av enkel scenografi og lys bidrar også mye. 

Jeg har vært på mange av disse Mesteraften/Kylian-oppsetningene tidligere, men jeg tror kanskje "Bella Figura" er min favoritt så langt.  Jeg anbefaler herved alle (som har mulighet) til å gå og se Nasjonalballettens forestillinger. Nå er Romeo og Julie rett rundt hjørnet, til Prokofjevs musikk, jeg skal i allefall dit!

søndag, november 02, 2014

Duruflés Requiem, Oslo domkirke 02.11.14

På allehelgenssøndag er det alltid mange muligheter til å høre flotte konserter her i byen. I år falt valget på domkirka, hvor Oslo Domkirkes Ungdomskor framførte Maurice Duruflés Requiem. Dette verket ble komponert i 1947, og er en slags slektning av Faurés Requiem som ble skrevet seksti år tidligere - det har en del felles i både klanger og melodiføringer, og blir ofte utgitt på samme innspillinger. Ungdomskoret er dyktige, de er ikke så mange på hver stemme og dette er et ganske komplisert verk å synge, men de gjennomførte det veldig bra. En fin opplevelse i domkirka!

Christian Ihle Hadland og Operaorkestret, Den Norske Opera & Ballett 31.10.14


Vi er velsignet med flere gode orkestre her i byen, og Operaen er definitivt et hyggelig sted å tilbringe fredagskvelden. God lyd omtrent hvorenn man sitter i salen, god te å få kjøpt i pausen (alltid et pluss), og naturligvis et knakende godt orkester og i tillegg en tilsvarende dyktig solist denne kvelden. Christian Ihle Hadland har jeg hørt mange ganger før, og han skuffet virkelig ikke denne gangen heller. Symfoniske variasjoner for klaver og orkester av César Franck er en slags énsatsig klaverkonsert (i tre deler uten pause mellom), komponert i 1885. Vakre franske klanger, dramatikk, og variasjonsverk av typen jeg foretrekker - der variasjonene går nesten sømløst over i hverandre og ikke er oppstykket i det uendelige. (Orkestret spilte Brahms' Haydn-variasjoner aller først, og det er et variasjonsverk der de ulike variasjonene er veldig tydelige og i grunnen ikke så veldig spennende). 

Etter pausen fikk vi høre Burleske i d-moll for klaver og orkester av Richard Strauss, komponert samme år som Francks variasjoner. Veldig fint spilt det også. Siste verk på programmet var Strauss' "Tod und Verklärung", og jeg ble atter påmint hvor enestående Richard Strauss er. Dette er et tonedikt, fullt av følelser, mektige crescendoer og holde-pusten-partier. Nydelig.