Mesteraften med Jirí Kylian, Den Norske Opera og Ballett, 03.11.14

(Fotos: Jörg Wiesner)

Nasjonalballettens Mesteraften-oppsetninger er noe av det beste operaen har å by på - særlig produksjonene til Jirí Kylian. Han er et geni, og aldri har jeg sterkere opplevelser av dans enn når jeg ser hans verker. Kroppene er vektløse, de har ingen hindringer, det er ikke den ting de ikke kan gjøre. Hver bevegelse er sterk og målbevisst, og alt er så uttrykksfullt uten at vi nødvendigvis vet hva de skal uttrykke, men det spiller ingen rolle. Det er opp til den som ser på, og som tar det inn i sitt eget sinn. Det er nært og det treffer en nerve, på samme måte som musikk kan gjøre det, og føles veldig tilgjengelig. Kylians store genistrek i tillegg til den makeløse koreografien, er bruken av musikk. Han kombinerer barokkmusikk med moderne dans på en måte som gjør at begge deler forsterkes av den andre, de viser andre sider og får et helt nytt lys; blir en ny enhet. Det er så sterkt! Under første del i denne forestillingen, "Bella Figura", begynte jeg nesten å gråte, for det var så mektig. Når man hører den praktfulle musikken med ørene, og ser den nydelige og fascinerende dansen med øynene, blir det til sammen overveldende; direkte gripende, på en helt ny måte. Barokkmusikken gir en så intenst emosjonell stemning, den trigger alle følelser man vanligvis ikke kjenner på så ofte - den når fram til steder i hjertet hvor lite annet finner veien. 

I "Bella Figura" var det utdrag fra Pergolesis Stabat Mater - noe av det vakreste av 1700-tallets kirkemusikk (som ikke er Bach, jeg er jo tro mot min mester) -, samt utdrag fra Marcellos vakre obokonsert (sist hørt i Bachs pianoversjon i Radio Glamourbibliotekar vol. 32) og Vivaldis mandolinskonsert. Og noe Torelli. Jeg skulle ønske jeg var musikkprodusent hos Kylian. 

"Gods and Dogs" var også veldig imponerende; her var det mest Beethoven, med noen innslag av noe nyere. Siste del var "Symphony of psalms", der de naturligvis danset til Stravinskys salmesymfoni. Det var helt nydelig. Bruken av enkel scenografi og lys bidrar også mye. 

Jeg har vært på mange av disse Mesteraften/Kylian-oppsetningene tidligere, men jeg tror kanskje "Bella Figura" er min favoritt så langt.  Jeg anbefaler herved alle (som har mulighet) til å gå og se Nasjonalballettens forestillinger. Nå er Romeo og Julie rett rundt hjørnet, til Prokofjevs musikk, jeg skal i allefall dit!