mandag, desember 14, 2015

Leif Ove Andsnes, solokonsert i Den norske opera og ballett, Oslo 13.12.2015


Det er moro å høre Andsnes spille Sibelius! Det tror jeg aldri jeg har gjort før. Han åpnet denne solokonserten med å spille utdrag fra op. 41 (bl.a. "Granen", min Sibelius-pianofavoritt), og fra op. 114. Nydelig tolket! Håper dette kommer på plate. Deretter spilte han Beethovens sonate nr. 18 i Ess-dur, op. 31 nr. 3, komponert i 1802. Jeg kunne gjerne tenke meg en Beethoven-sonateplate fra den kanten snart også.

Etter pause var det tid for Debussy og "La soirée dans Grenade" fra hans Estampes, komponert i 1903, etterfulgt av tre etyder - nr. 7, 11 og 5. For noen klanger! Åpne, drømmende, flyktige, av og til nesten dissonerende men allikevel så nydelige. Mesterlig spilt. Programmets siste komponist var Frédéric Chopin, kjente toner, en impromptu, en etyde, en nocturne og en ballade. Praktfullt!

To ekstranumre fikk vi også - enda en etyde, samt den store polonaisen op. 53 som en riktig pang-avslutning på konserten.

Men FOR et hoste-inferno det var. Jeg skulle ønske noen kunne skrive om dette i Aftenposten, som har en del hundre tusen flere lesere enn denne bloggen. Er man syk, bør man ikke gå på konsert selv om man kjøpte billetten for flere måneder siden. Har man tilløp til hoste, bør man tenke seg om før man velger å gå. Går man, bør man ha lydløse pastiller lett tilgjengelig under hele konserten. Ikke knitre med papir. Og klør det i halsen og hosten kommer (vi vet alle hvor kjip den følelsen er) - host for guds skyld så diskret som mulig inn i et lommetørkle eller noe annet, for å dempe lyden. Leif Ove Andsnes gjorde et poeng ut av dette da en herre hostet med et tordenskrall på slutten av den nydelige "Granen" av Sibelius. Andsnes tok et lommetørkle ut av innerlomma si og hostet diskrét i det - publikum lo og klappet, men det hjalp dessverre ikke nevneverdig. I andre avdeling lød hostekoret som en rytmeboks til tider. Non-stop.

Program:

Jean Sibelius
Fra Kyllikki, op. 41: 
The Birch
The Spruce

Fra 5 Esquisses, op. 114: 
The Forest Lake
Song in the Forest
Spring Visions

Ludwig van Beethoven
Sonate for klaver nr. 18, op. 31 nr. 3, Ess-dur

- pause -

Claude Debussy
Fra Estampes: 
La soirée dans Grenade

Fra Douze Études: 
Etyde nr. 7 "Pour les degrés chromatiques"
Etyde nr. 11 "Pour les arpèges composés"
Etyde nr. 5 "Pour les octaves"

Frédéric Chopin
Impromptu nr. 1, op. 29, Ass-dur
Etyde nr. 2, Ass-dur (fra) Trois Nouvelles Études
Nocturne nr. 4, op. 15 nr. 1, F-dur
Ballade nr. 4, op. 52, f-moll

Ekstranummer:
Frédéric Chopin
Etyde, op. 25, f-moll (såvidt jeg vet)
Polonese nr. 6, op. 53, Ass-dur "Polonaise héroïque"




mandag, november 23, 2015

Knut Riisnæs 70 år - jubileumskonsert, Victoria Nasjonal Jazzscene, Oslo 22.11.2015


En flott konsert til ære for landets beste tenorsaksofonist, Knut Riisnæs, som nylig fylte 70. Her er jubilanten solist med Staffan William-Olssons Sharp 9 i "Rhythm mania"



Karin Krog, Bjørn Alterhaug og Dag Arnesen framførte "Lotus blossom" og "God bless the child". 



Frode Nymo, Knut Riisnæs og Petter Wettre sammen med Steinar Raknes og Per Oddvar Johansen i "Mission accomplished"



Knut Riisnæs Quartet



Hedvig Mollestad ledet bandet i gjenskapingen av "Bleak House", Terje Rypdals verk (og debutplate) fra 1968. 



Til slutt: Fem saksofonister spilte Knut Riisnæs' legendariske kor på "Softly as in a morning sunrise": Frode Nymo, Morten Halle, André Roligheten, Hanna Paulsberg og Petter Wettre (planket av sistnevnte). 




tirsdag, november 17, 2015

deLillos "Rett og slett livet" og diverse singler, Riksscenen, Oslo 15.11.15


Vi måtte jo bare gå på den siste konserten også. Ikke bare fordi dette er en historisk konsertrekke, eller fordi vi hadde vært på de tre første + den sjette, ikke bare fordi vi ville høre mer mer mer - men fordi de skulle spille alle singlene sine, altså de som ikke er med på noen av de vanlige utgivelsene. Deriblant min yndlingssingel, den fra 1990 med Hankøslagerne på!! Denne spilte jeg mye i min ungdom, tenk, en fjortis som satt på rommet sitt på 90-tallet og digget en melodi av Kristian Hauger fra 30-tallet. deLillos kunne kunsten å formidle, da som nå. Endelig fikk vi høre dem live! Hankø-valsen og Hankø-trotten, disse har jeg hatt på hjernen i 25 år. 

Men aller først spilte de "Blir det noen fest", en sannsynligvis ganske spontan og ikke kjempegjennomarbeidet låt som fantes på singelen til "Sveve over byen". Knall-åpner! Mye kulere enn jeg husket. Jeg viet den ikke så veldig mye tid den gang den kom, hoppet alltid raskt tilbake til første spor igjen. Ikke hadde jeg tenkt over at dette rett og slett er en disco-låt! 

"Sne og is" ble skrevet til OL. Lars Lillo fortalte at han ble spurt om å skrive en låt til OL, og takket nei, og takket så ja. Dog ble det visst ingen hyllest til hverken Lillehammer eller OL eller Norge. Men fin låt! Husker den godt.

"Jeg vil ha en liten hund" var også ganske festlig, da Lars Lillo plutselig uttalte "hund" på trøndersk - altså "hoinn" - og ble like overrasket som alle oss andre. Dermed gjorde han et vers på trøndersk, i verste Brøndbo-stil, med hes rølpete stemme og den velkjente avskyelige vibratoen. Morsomt!

Beckstrøms store solohit "Svigermor" var med. "Oslosangen" ble skrevet til byens 1000-årsjubileum, jeg mener Lars Lillo spilte denne på Rådhusplassen på nyttårsaften 1999/2000. "Kjærlighet" er fra ungdomsserien "Fjortis" som gikk på NRK i 2000. Så jumpa Rune Lindstrøm opp på scenen og bidro på låta som ble skrevet til en av Elling-filmene, "Se på meg". En låt som ble til overs etter "Suser videre" (2006), "Helt meningsløs", fikk kommentaren "Den der spiller vi ikke igjen, altså, det kan jeg love dere" - men så måtte de starte den på nytt, hehe. (Beckstrøms kommentar etterpå: "Den må vi jo spille oftere?!") Til slutt før pause spilte de Jokke-låta "En dag" som de spilte inn i 2005. 




Så siste sett. "Rett og slett livet". Nok en plate jeg skulle høre for første gang, og til og med live. Det ble en eneste lang vemodig seanse, både fordi det er en knallfin plate, og fordi det gikk mot slutten av denne fantastiske konsertserien som jeg har drømt om siden jeg var liten. Den ene perlen etter den andre, mye piano, rørende tekster om Onkel Tico og Kjære Fattern, Barnebarnas Barnebarn.. Så veldig, veldig fint. Med seg hadde de Ingeborg Marie Mohn som bidro med litt pianospill, litt keyboard, vokal og fiolin. Og albumet slutter med Beckstrøms tåreperser "Drøm". Akustisk gitar, ingen bass, ingen trommer. Bare gitar og sang, og fin, fin koring. Det var høytidsstemning i salen. 



Jammen fikk vi to ekstranumre: "Tusen takk", singelen de ga ut i forbindelse med jubileet sitt, og som vi har fått sett videoen til etter hver konsert i serien. Og helt til slutt: En låt de hadde glemt å ta med, de hadde glemt at de hadde spilt den inn på en eller annen samleplate, nemlig en cover av Gasolin sin "Hvad gør vi nu lille du?" - lettere absurd, men morsomt. 

Nå vet jeg jo ikke helt hva de spilte på EP-er og B-side-konserten på torsdag, der skulle jeg veldig gjerne vært (men var opptatt på en annen konsertscene) - men jeg tror kanskje jeg vet en låt som ikke ble med i denne serien (korriger meg hvis jeg tar feil) - nemlig Edvard Griegs melodi til "Du grønne glitrende tre", også kalt "Sang til juletræet" (fra hans "Barnlige sange", op. 61). Den spilte de inn på samleplata "Når nettene blir lange", utgitt av Ungdommens Radioavis / NRK i 1991, hvor norske artister sang ymse julesanger til inntekt for kreftsyke barn. Jeg kan ikke si at noen av de andre bidragene på plata har festet seg, jeg var slett ikke særlig glad i de andre artistene (Return, CC Cowboys, Bjelleklang osv), men denne lille perlen av en sang er en av mine aller, aller største favoritter i jula. Griegs melodi er hundre ganger finere enn Weyse sin, og det var faktisk deLillos sin flerstemte akustiske innspilling som introduserte meg for denne. Siden har jeg hørt den i mange andre innspillinger, men ingen overgår denne. (NB! Blir spilt på NRK radio ved juletider hvert år i programmet "Perler fra Platearkivet"!)
















Dette har virkelig vært tidenes konsertserie. En drøm har gått i oppfyllelse!

Et minne for livet. 

TUSEN TAKK!!!







Flere omtaler:


John Scofield og Joe Lovano, Nasjonal Jazzscene Victoria, Oslo 12.11.15




 Midt i deLillos-konsertmarathon-serien fikk vi med oss en jazzkonsert også. Det er mange år siden jeg hørte Scofield sist, det må ha vært i Molde i min pure ungdom, eller kanskje på Cosmopolite en gang på slutten av 90tallet da "Quiet"-plata kom. Joe Lovano hører vi jo jevnt og trutt både her hjemme og i utlandet, han er helt klart en av mine nålevende yndlingssaksofonister. Konserten var utsolgt, det var trangt om plassen og svært god stemning i salen. De spilte sammen med bassist Ben Street og trommis Bill Stewart. Repertoaret var stort sett originalt materiale, med unntak av en av ekstranumrene - som viste seg å være "Polka dots and moonbeams", en ganske lang versjon, der melodien ikke kom inn før helt mot slutten. Men man kjenner den jo igjen lenge før det, den har jo sitt skjema og sine modulasjoner og bridge. Scofield var fascinert av skiltet bak på scenen, "Victoria Jazz Scene", "I always wanted to be on the jazz scene!"

De fleste av låtene var fra Scofields "Past present". Jeg tror setlista var omtrent sånn: 

  • Cymbalism (Lovano)
  • Museum (Lovano)
  • Slinky (Scofield)
  • Past Present (Scofield)
  • Hangover (Scofield)
  • Ettenro (hyllest til Ornette)
  • Chap Dance (Scofield)
Encore
  • Polka dots and moonbeams
  • en til

deLillos "Kast alle papirene" og "Midt i begynnelsen", Riksscenen, Oslo 11.11.15

 

Etter de tre første konsertene dukket det opp et kjempevakuum. Vi ville høre mer. Men plutselig var det kommet til et punkt i musikkhistorien der vi ikke lenger kjente platene så godt. Vi dro allikevel. Onsdag spilte de "Kast alle papirene" (1999) og "Midt i begynnelsen" (2002), og det ble virkelig en helt annen opplevelse. Vi hørte altså disse albumene i sin helhet for første gang - ikke på en platespiller hjemme i stua, men på en livescene. For oss ble det en dobbel releasekonsert. Veldig moro! Og like moro at vi fremdeles har mye fint å oppdage. 


Før konserten fikk vi se en liten dokumentar fra Lillo-Stenbergs hytte i Kjerringvik, der "Kast alle papirene" ble spilt inn - i likhet med den etterhvert berømte Kjerringvik-demoen i 1985, og med 8-spors opptaksutstyr som sist. God stemning, sommer, ferieparadis, gode venner, og dette har de klart å få med seg inn på plata. 


Etter pause fikk vi høre "Midt i begynnelsen". En helt annen type plate enn den forrige, og enda mer etter min smak. Litt roligere, kanskje litt mer alvorlig (ikke minst pga det nydelige åpningssporet "Stum" som handler om et samlivsbrudd), litt mer lavmælt. Denne har jeg nå kjøpt på LP, på tide jeg fikk den i samlingen. Fine melodier, og tenk, "Mindre alvorlige ting" ligner faktisk veldig på "Da tieren var gul".  



Lars Lillo: "Men hvor er det blitt av nylonstrengern? Den trenger jeg jo nå på denne låta." 
Beckstrøm: "Den har jeg hengt opp."


Her ser vi Lars Lundevall støtte opp en gardintrapp så Lars Lillo kan klatre opp, mens Beckstrøm forsøker å få tak i klessnora ved hjelp av en barneskistav. 




Her har Beckstrøm fått tak i klessnora ved hjelp av Lars Lillos mikrofonstativ, hvorpå klær og gitarer gynget kraftig hit og dit og publikum holdt pusten... men det gikk bra. Lars Lillo fikk tak i nylonstrengern, og de andre greiene ramla ikke ned. 



En veldig, veldig fin konsert. Nesten bare nye låter for meg, like gøy å være på deLillos-konsert om man kjenner låtene fra før eller ikke. 



Setliste 


Kast alle papirene:
  • Merkelig balanse
  • Nå vil vi til Sverige
  • Torkel Ravndal
  • Kom igjen
  • Seng
  • Familiepappa
  • Egoland
  • Gal
  • Sorgen er gledens venn
  • Brød
  • Kast alle papirene
  • Guddommellig plikt
Pause

Midt i begynnelsen:
  • Stum
  • Vakre dager
  • En stefar
  • Torsdag
  • Mindre alvorlige ting
  • Fordi
  • Klok
  • 40 år
  • Jeg står opp
  • Fuglen
  • Film
  • Malene







lørdag, november 07, 2015

deLillos "Svett smil" og "Varme mennesker", Riksscenen, Oslo 06.11.2015


Først var det "Suser avgårde" og "Før var det morsomt med sne", så Hjernen er alene - men fredagens konsert hadde jeg gleda meg aller, aller mest til. "Svett smil" og "Varme mennesker" kom ut på høsten hhv 1990 og 1991, det var ungdomsskoletid med den tilhørende følelsen av fremmedgjorthet, å ikke bli invitert på fester fordi man hørte på annen musikk enn de "kule" i klassen, alt det der. 


deLillos spoke to my soul. 





Fra første gitarakkord på "Beibi" var hvilepulsen doblet, og de neste tre timene var fårete glis godt plassert på meg og min jevnaldrende kusine som har akkurat samme forhold til disse platene. Å stå blant hundrevis av mennesker som også har hørt mye på disse platene og som kan alle låtene, vel vitende at eventuelle "Kokken Tor!"-brøl ikke ville komme, var veldig fint - og det gjorde nesten ikke noe at det ble allsang på absolutt alle låter. Vi hørte uansett best lyden fra scenen. Man kunne virkelig føle på kjærligheten fra fansen til bandet og disse to albumene, og tilbake - fra bandet til publikum. Høytidsstemning!



Dette er låter jeg nesten aldri har hørt live før (med noen unntak). Dette er låter de nesten aldri har spilt live før. Men for ei plate det er. "Elskling", som var min desidert største yndling, var virkelig helt praktfull i går. "Kongepuddelen Odd" var nesten enda mer rørende og sår enn jeg kunne huske den. Og apropos sår: "Sår", Lars Lillo og en gitar, den triste teksten, nydelig framføring. "Folk tok helt feil" var også flott, "Ha det bra" likeså, og selvfølgelig "Glem de regnfulle damene" - Beckstrøms jazzige innslag på side B. De fortalte om da de schleppet med seg en diger varebil ned til Frankrike for å spille den inn, hadde leid hus på landet, utleier trodde det skulle komme en strykekvartett. Jeg husker jeg kjøpte dette albumet på CD da jeg var i nærmeste storby på julegavehandel høsten 1990, det var planleggingsdag på skolen og jeg hadde "Svett smil" som klart mål for turen.  Mørk høst, mye regn, svart-hvitt-bilde på coveret, en del mørke ting i låtene også. Det traff meg midt i mitt musikkelskende tenåringshjerte (og har forevig plass der, naturligvis). 



Etter pause var det klart for 1991. Jeg husker også godt da jeg kjøpte "Varme mennesker". Jeg hadde ikke cd-spiller på rommet mitt, så jeg pleide på den tiden utelukkende å kjøpe LPer - men den høsten var jeg en tur i Oslo akkurat da dette albumet kom, og jeg måtte ha det umiddelbart så jeg kunne høre på det på toget på vei hjem - så da ble det faktisk kassett, på Musikkhuset på Karl Johan. Jeg hadde jo med walkman. Jeg satt på toget og lyttet og lyttet til disse helt nye låtene, "Frognerbadet" var den eneste jeg hadde hørt fra før (hadde kjøpt singelen om sommeren). Senere på høsten ble det konsert, jeg fikk komme inn selv om jeg langt fra var gammel nok, jeg elska albumet og tok opp (på video) alt jeg kunne komme over av opptak som ble sendt på NRK. For som nevnt tidligere - på den tiden var det musikkprogrammer på NRK, og de gjorde mange morsomme opptak og musikkvideoer med bl.a. deLillos.

Perle etter perle. Beckstrøms "Nittenåttifire" satt som ei kule, publikum svarte med å synge med på hele låta og applaudere voldsomt, opphavsmannen ble lykkelig og ydmyk. "Klokken er mye nå", platas aller fineste og såreste sang, ble veldig fin live. På "Kanskje" tok Lars Lillo rollen som Joachim Nilsen, det funka bra, og neste låt - "Vellykkede menn", som er en av mine personlige deLillos-favoritter noensinne - viste seg å være litt krevende når man både skulle spille et litt vrient gitarriff og samtidig få med seg teksten. Men det gikk fint. Nydelig sang. "Den irriterte sangen" var kjempefin, og så kom det som kanskje ble konsertens høydepunkt: "Konger og keisere". Tror ikke jeg har hørt den live før. Lars Lillo på B3 (synthvarianten i allefall), Beckstrøm på vokal og groovy-seige basslinjer, Lundevall på det klassiske gitarriffet og de litt reggae-aktige rytmegitarakkordene, Øystein Paasche på den særegne tilbakelente shufflebeaten som har så mye å si for låtas uttrykk. 

Vi tror nesten ikke det er sant at vi har hørt disse to albumene live. Det er som en drøm. Jeg gleder meg til konsertene kommer på video dvd hva man nå gir ut ting på for tiden. 






Nå blir det noen dagers pause, og så blir det et par konserter med plater jeg ikke har hørt særlig på, så det skal bli spennende. 

Setliste: 

Svett Smil

  • Beibi
  • Da tiern var gul
  • Elskling
  • Folk tok helt feil
  • Kongepuddelen Odd
  • Stakkars Oslo
  • Ha det bra
  • Sår
  • 40 mil ute
  • Tenk så rart
  • Spøkelser
  • Glem de regnfulle damene
  • Tett til hverandre
  • Ensom tenker
Pause

Varme mennesker
  • Tog
  • Nittenåttifire
  • Frognerbadet
  • Synd
  • Hva så
  • Klokken er mye nå
  • Kanskje
  • Vellykkede menn
  • Den irriterte sangen
  • Konger og keisere
  • Varme mennesker
  • Maritim lykke

fredag, november 06, 2015

deLillos "Hjernen er alene", Riksscenen, Oslo 05.11.2015



For seks år siden, da de spilte "Hjernen er alene" i sin helhet i operaen, avsluttet jeg min omtale med følgende: 

Kjære deLillos, jeg var for sent ute til å få billetter da dere spilte gjennom hele "Suser avgårde" på Rockefeller, men vær så snill - gjør det samme med "Før var det morsomt med sne", "Svett smil" og "Varme mennesker"... Please! Dette er den beste konsertformen jeg kan tenke meg.



Beste hilsen fra en gammel fan.

Og endelig er det akkurat det som skjer. I går kveld ble "Hjernen er alene" fremført i sin helhet igjen, på Riksscenen, denne gangen uten gjesteartister men det føltes ikke som noe tap i det hele tatt. Bandet er så solid, saksofonsoloen på "Balladen om Kåre og Nelly" kan fint erstattes av Lundevalls gitar, og Lars Lillo har jo sin synth med de rare 80talls-blåse-aktige lydene. (Tror de skal forestille messingblås, men er litt usikker). 


Mange historier denne gang også, om eks-kjæresten Mette Marit som skrev tekstene til "Snill og smart" og "Mørke Mathilde", om den gule gitaren fra "Lebestift"-videoen som han solgte til en tenåring fra Sandefjord men som lydmannen deres har kjøpt tilbake. Sånt er topp info for oss fansen fra den tiden man slukte alt man kom over av tv-opptredener og -innslag, vi som selvfølgelig visste om den gule gitaren, og alltid hadde en videokassett klar i tilfelle det dukket opp noe, leste musikkbladene fra perm til perm og støvsugde markedet for info, merchandise, hva som helst. Dette var før internett. (De har vist mange NRK-klipp på storskjerm på disse konsertene, hvilket får meg til å tenke hvor forferdelig det er at NRK ikke har noe tv-program for populærmusikk lenger. De gjør ikke slike opptak nå. Det er en skam.) 

Beckstrøm spilte mandolin på "Vår" og Lundevall spilte synth her og der (med litt mer hell enn dagen før; en noe svak innsats som han var litt flau over). Faktisk ble han plassert bak synthen på "Jenter fra en liten plass" for å kompensere for at han spilte så bra gitarsolo på "Balladen om Kåre og Nelly", haha. 

Dobbel trommis denne gang, Øystein Paasche og Rune Lindstrøm. Sistnevnte hadde selvfølgelig med sitt Hare Krishna-mantra (det hører jo med i denne sammenheng!), med bidrag fra en ung jente på fløyte og vokal, og han sang også på "Hva har du tenkt" - forøvrig en av de fineste låtene i norsk pop-historie, og en helt glimrende sang å avslutte et album - og en konsert - med. 

Og "Sveve over byen" er om mulig enda finere. For en låtkatalog de har. Det er vanskelig å rangere hva som var aller best, hele dette albumet rager så høyt hos meg, men jeg tror kanskje (i tillegg til de to allerede nevnte) "Skulle bare være morsom", "Rendez-vous" og "Hjernen er alene" var aller, aller best. Og "Kunstig og kulørt" - med to trommiser i stedet for trommemaskin! 

(Jeg begynte forøvrig å lengte etter utkasteren de synger om, da noen i publikum var dritings og brølte og oppførte seg dårlig. Fatter ikke hvorfor noen går på konsert og drikker seg full.) 


I kveld blir det "Svett smil" og "Varme mennesker", og jeg gleder meg som aldri før.

setliste (trommis i parentes)

  • Fastesangen  (ØP)
  • Vår
  • Sveve over byen (ØP)
  • Snill og smart (RL)
  • Triste dager (ØP)
  • Balladen om Kåre og Nelly 
  • Jenter fra en liten plass (ØP, RL på triangel)
  • Mine peanøtter er ikke gode (ØP)
  • Skulle bare være morsom (RL)
  • Woo doo (RL)
  • Utkaster (ØP + RL)
  • Parkanlegg her (RL)
pause (for å bytte til plate 2)
  • Tikk takk (ØP)
  • Venter på telefon (ØP)
  • Rendez-vous (ØP)
  • Lebestift (ØP)
  • Hjernen er alene (ØP)
  • Den feite mannen (ØP)
  • Mørke Mathilde (RL)
  • Soppesmørbrød (ØP)
  • Kunstig og kulørt (ØP + RL)
  • Hare Krishna 
  • Hva har du tenkt (ØP + RL)














Sånn så de ut første gang jeg var på konsert, i 1988 da jeg var 12! 
Kortklipt og i hvite smokinger. Dette bildet er fra Spellemannprisen 1987, de spilte "Kunstig og kulørt", og  kan ses her  (hopp fram til 15:45) 

torsdag, november 05, 2015

deLillos "Suser avgårde" og "Før var det morsomt med sne", Riksscenen, Oslo 04.11.2015



Hurra! Endelig gjør deLillos det jeg har ønsket meg i alle år - spiller igjennom platene sine kronologisk, i anledning sitt 30-årsjubileum. De har gjort et par av platene live tidligere, "Suser avgårde" og "Hjernen er alene", sistnevnte på en himmelsk aften i operaen i 2009, men nå skal de ta alle. I går fikk vi høre de to første, alle låtene, i riktig rekkefølge. Dette er deLillos fra min barndom, jeg var på min første konsert da jeg var 12, på turneen året etter at "Før var det morsomt med sne" kom ut. Veldig, VELDIG moro å høre disse låtene igjen! Den store overraskelsen for min del var at Øystein Jevanord, trommisen fra den tiden, var med. Da jeg var 12 skrev jeg fanbrev til deLillos, og fikk svar fra Jevanord - på brevpapir som han hadde tatt med seg fra et hotell i Frankrike da han var på turné med A-ha året før (det imponerte meg husker jeg). Trommisjobben ble delt med de to andre, av og til spilte to av dem sammen, Lars Lillo spilte piano i blant, Beckstrøm sang på sin "For første gang" (hans første sololåt i deLillos, fra "Før var det morsomt"), alle koret, og det var i det hele tatt en knallgod konsert - som endte med "Racerbåt", en av de aller fineste. Det slår meg gang på gang hvor bra disse albumene er, hvor god lyd det er, fine melodier, bra spill, bra vokal, alt er topp kvalitet. Tekstene ikke minst. Og det slår meg hvor mye XTC det er her, Prefab Sprout, Tom Petty, Talking Heads, og hvor mye bra de har plukket med seg fra Beatles, Beach Boys (ikke minst koring!), selvfølgelig Neil Young - uten å bli plagiate på noe som helst vis. De har sitt eget sound. Ett av landets aller største band gjennom tidene, som jeg har digga siden slutten av 80-tallet, på den tiden hvor man var helt alene om å digge slike ting (og det er faktisk ganske ensomt!) - og alle i klassen trodde man var sprø om man likte noe annet enn det som lå på "Ti i skuddet"-lista. 

Fine kulisser var det også, husvegg med vinduer, gjerde, sykkel, klessnor med klær (og bassgitar og mandolin) på, masse høstløv på scenegulvet, bilde av Lars og far Per på flygelet, en benk.. Og mange historier om låtene, innspillingene i studio, mye vi også kan lese i boka som akkurat er kommet ("Glemte minner") - og en del morsomme småting som skyldes av en setliste som ikke er praktisk lagt opp etter hvilke gitarer man spiller når, men selvfølgelig etter rekkefølgen på plata. Mye gitarstemming og småtterier underveis, men jeg synes sånt bare bidrar til en enda sterkere følelse av tilstedeværelse og nærhet. Burt Bacharach-konsertene er velregisserte. deLillos sine behøver virkelig ikke å være det i like stor grad, i allefall ikke når hele poenget er å spille seg gjennom hvert album på denne måten. Dessuten blir det jo bare morsomt når Lars Lillo teller opp på "Finnes det en kvinne" og ingen responderer, og han innser "Åja, jeg er jo alene først ja." Eller når han synger feil verselinje og avbryter hele låta og må ta det fra starten. Mer musikk på oss! Hvis jeg skal trekke fram noen låter som var ekstra, ekstra bra, kan det f.eks. være "Mine øyne" (nydelig trestemt koring på "peeee-eee-eeen, a-alt for peeen.."), "Knut" (særlig mot slutten, når de bekymrer seg for Knut og hans oppførsel, "stakkars Mona.."), "Livet er en liten dings", "Arne", "Hun har gått seg vill", "Forelsket", "Racerbåt".. nei, jeg synes ALLE var like bra. 


I kveld blir det "Hjernen er alene" igjen, hurra!




Utenfor Riksscenen var det ingen tvil om hva som skulle skje!



Før konserten fikk vi se gamle opptak på storskjerm. 



Den originale trioen!



Og her er Øystein Jevanord!



To trommiser!


Setliste (trommis i parentes) : 



  • Fugl i bur (singel uten album)  (RL)
  • Johnny Fredrik (singel uten album)  (RL)
  • Min beibi dro avsted (ØP)
  • Mine øyne (ØJ)
  • Tøff i pysjamas (ØJ)
  • Nå som vi alle sammen er forskjellige (RL)
  • Knut (er det sandt) (sic) (RL)
  • Siste sommerferiedag (RL)
  • Finnes det en kvinne (ØP)
  • Full, men pen (ØJ)
  • La la la (ØJ)
  • Livet er en liten dings (RL)
  • Hei, jeg er tilbake (ØJ)
  • Suser avgårde (RL + ØJ)
pause

  • Nei ikke gjør det (ØJ)
  • Vil ikke sove (ØJ)
  • Eventyr (RL)
  • Arne (ØJ)
  • Bankran (ØP + ØJ)
  • Hun har gått seg vill (RL)
  • Stole på (denne var ikke på min kassett!) (ØJ)
  • S'il vous plait (ØP)
  • Jeg vet nok ikke (RL)
  • For første gang (ØJ)
  • Avismannen (RL)
  • Forelsket (RL + ØP)
  • Anonym (ØJ)
  • Racerbåt (RL + ØJ)

lørdag, oktober 31, 2015

Marcos Valle, Parkteatret, Oslo World Music Festival 30.10.15


Marcos Valle. Med en karriere på 50 år. Han har vært der hele tiden, som låtskriver eller sanger eller musiker. På samleplater fra barndommen, slike som også hadde Milton Nascimento, Tamba Trio, Bossa Rio og Sergio Mendes på. Kona Anamaria sang "Just my love and I" med Walter Wanderley på en av de platene som formet musikksmaken min aller mest i tidlige barneår, "Brazilian carnival". "Wife of Brazilian guitarist-composer-singer Marcos Valle", står det på omslaget. Marcos Valle har skrevet "Summer samba", eller "So nice", eller "Samba de Verão", hvilket i seg selv gjør han historisk. Dessuten har han skrevet en av mine yndlingslåter i denne 60talls-brasil-easylistening-genren som Astrud Gilberto surfet rundt i, nemlig "The face I love". Denne synger han i duett med Anamaria på albumet "Samba '68". Han synger duett med Sarah Vaughan i "Something" på hennes Beatles-album fra tidlig 80-tall, med hele Toto i bandet. Han er overalt i platesamlinga mi. 

Mer bakgrunnsinfo kan leses i denne Dagsavisen-artikkelen av Valle-fan Audun Vinger, som forøvrig spilte helt utmerkede utvalg av plater både før og etter konserten (Sergio Mendes & Brasil '66, Leon Ware, Azymuth osv). God stemning! (Det var også en artikkel i Morgenbladet i går, krever abonnement)

Nå de siste årene har Stacey Kent jobbet mye med han, og snakket om han hver gang hun har fått anledning. Det var hun som slapp bomben om at han skulle komme til Oslo - det gjorde hun på sin konsert på Cosmopolite i april. Jeg googlet som en gal, spurte folk som vet sånt, men fant ikke noe info - før det dukket opp en annonse litt senere på våren. Inn og kjøpe billetter. 


På scenen stod et Yamaha-keyboard (S90 ES). Litt over klokka 2130 kom kompet inn, trompetisten med ryggsekken over den ene skuldra, trommisen satte seg på krakken sin, bassisten tok opp bassen. Og inn kom Marcos med sitt blonde hår og brede smil, vinket og satte seg ned. En liten pianointro som touchet innom "O velhos surfistas querendo vooar" (som er nært beslektet med "Rockin' you eternally" som Valle skrev med/til Leon Ware), også begynte settet med "Bar Inglés", kanon-åpner, instrumental-låt.  Rett over på "Samba de verã", eller "So nice" - og mange hoder i salen nikket gjenkjennende. Så presenterte han bandet, og deretter sin kone Patricia Alvi, som kom inn og sang med på de fleste sangene - ikke minst på "Os grillos / Crickets sing for Anamaria", skrevet til hans første kone Anamaria, med de typiske raske og korte og mange rytmiske verselinjene. Han vekslet mellom piano- og rhodes-lyd gjennom konserten, begge deler lød veldig bra, lyden var i det hele tatt fin synes jeg. Ikke altfor høyt, med unntak av et par trompetsoloer da jeg var glad jeg hadde ørepropper tilgjengelige.

Han hadde med seg et dyktig band, bestående av Jessé Sadoc på trompet og flygelhorn, Renato "Massa" Calmon på trommer, og unge Kevin Glasgow på bass - født samme år som "Estrelar" ble utgitt. Det groovet. Publikum danset som gærne på slutten, og nettopp "Estrelar" ble ekstranummer. (se video nederst på siden) 

Det er jazz, bossanova, fusion, pop, funk, Rio de janeiro, strand, sommer, sol, varme. Marcos Valle forvalter en genre som f.eks. Return to forever også behersket godt - og jeg tror det var dette GRP prøvde på, men ikke helt fikk til alltid. Men Marcos er kong Midas. 


Setliste, sånn noenlunde tror jeg (hentet fra Marcos Valles instagram fra en annen konsert) : 
  • Pianointro
  • Bar Inglés
  • Samba de verâo / Summer Samba (So nice)
  • Garra
  • A paraiba não é Chicago
  • Não tem nada não
  • Esperando o Messias
  • Água de coco
  • Arranca tôco
  • Os grillos (Crickets sing for Anamaria)
  • Mentira
  • Estática
  • Estrelar
  • Papo de maluco
  • Nem paletó nem gravata
  • Parabéns
  • Batucada







Og til slutt - Estrelar, så 1983 som det kan bli. Love it!