Først spilte Orchestre de Paris "Le Tombeau resplendissant" av Olivier Messiaen fra 1931, et stykke med ganske intens åpning i messing og stryk, som etterhvert hadde disse kjente motivene og sprangene som Messiaen også bruker i sitt korverk "Antienne de la conversation Intérieure" som jeg hørte i Leipzig i fjor. Veldig flott!
Deretter var det altså Brahms' store tyske Requiem som stod for tur. Dette er et gåsehud-verk fra ende til annen, som jeg sist hørte i Oslo domkirke i desember 2013. Orkestret spilte fint, koret sang veldig bra, og solistene var helt praktfulle. Sopranen har kun én arie, men den er til gjengjeld visstnok noe av det vanskeligste å synge av denne typen musikk. Ganske stort omfang, høyt og lavt. Sølberg sang helt nydelig - som vanlig - og fikk enorm applaus da konserten var over. Hun fraserer og former så fint, i tillegg til å ha en helt gyldent skimrende klang. Vi var stolte nordmenn i salen! Det var moro å høre Matthias Goerne også - endelig - han avlyste jo i Risør for noen år siden på veldig kort varsel, til vår store skuffelse. Men nå fikk vi høre han, og han er virkelig en god sanger. Han levde seg veldig inn i verket, ikke bare i barytondelene.
Dette kunne absolutt egne seg som plate! Jeg hadde kjøpt den på dagen. Og Brahms, ja, han er på min topp tre sammen med Bach og Schumann. Til evig tid.
