D'Angelo & The Vanguard, Sentrum Scene, Oslo 27.02.15

 ENDELIG!

D'Angelos comeback-turné i 2012 var en svært, svært gledelig overraskelse, og rett før jul i 2014 slapp han en ny bombe: En knallsterk plate som ingen visste om på forhånd, "Black Messiah", hans tredje album på nesten tjue år. Vi hadde forlengst kjøpt billetter til den annonserte konserten nå i februar, og dermed fikk vi servert mye nytt materiale i tillegg til låter fra begge de foregående albumene. Forrige gang var han litt mer forsiktig, prøvde seg litt fram etter alle årene borte fra rampelyset, men nå strutter han av selvtillit og er 100% trygg.

Det er mye Prince i D'Angelo 2015, ikke minst i låta "Charade". Det er også funk-jamsessions som varer evig. Denne gangen satt han ikke like lenge bak sitt elektriske flygel (Yamaha CP-70) som sist, derimot fikk vi en Brown Sugar-versjon med fullt band. Pino Palladino er den kuleste soulbassisten, Jesse Johnson fra The Time spilte lead gitar, Isaiah Sharkey spilte bl.a. akustisk gitar og rytmegitar, samt Prince-trommis John Blackwell, keyboardist Cleo "Pookie" Sample, og koristene Kendra Foster, Jermaine Holmes og Charles "Red" Middleton. Knallgode musikere som er ekstremt samspilte, høy kvalitet hele veien. Fine live-versjoner av låtene. Ikke ugjenkjennelige, men annerledes enn på plate, og det kler jo liveformatet. Og stemmen hans er i en klasse for seg! Nydelig falsett, ikke minst i "Really love", en av de fineste låtene fra det nye albumet.

HERLIG! Slike konserter vil man aldri skal ta slutt. Alt føles organisk, hver tone spilles, ingenting er programmert. D'Angelo har en stilfølelse og en feeling som gjør han nærmest enerådende i denne genren for tiden, og av og til er det så bakpå at jeg ikke fatter hvordan de klarer å holde på beaten. Men det gjør de. 

De kom inn på scenen igjen to ganger, etter at vi hadde klappet veldig lenge, og helt til slutt fikk vi høre en lang deilig versjon av "How does it feel". En etter en takket musikerne for seg, og til slutt var det bare D'Angelo selv som satt igjen og spilte. 

Neo Soul!

Mikkel Ploug Group feat. Mark Turner, Herr Nilsen 14.02.15

På lille Herr Nilsen spilte New York-saksofonisten Mark Turner her forleden. Sist jeg hørte han, var det faktisk på en enda mindre klubb - 55 Bar i West Village, New York - da sammen med en annen saksofonstorhet, nemlig Chris Potter. Denne kvelden i Oslo spilte de begge to på hver sin scene. (the odds..)

Mark Turner spilte sammen med danske Mikkel Ploug og hans band (bestående av bassisten Jeppe Skovbakke og den Brooklyn-baserte trommisen Tommy Crane), primært med musikk komponert av Ploug. Fine melodiske låter, mye akkordspill i gitaren, fin tone både i gitar og sax, i det hele tatt en veldig flott konsert som jeg er glad jeg fikk med meg. 

Engegårdkvartetten og Mozart, Gamle Logen 27.01.15

Tirsdag var det Mozarts bursdag! Den evigunge østerrikeren fylte 259 år, og det måtte vi jo feire. I Gamle Logen var det pyntet til fest, lysekronene glitret, mozartkulene trillet, og min gode venn Kjell (Hillveg) var naturligvis konferansier. Han fortalte om Mozarts Haydn-kvartetter, som var de vi straks skulle få høre. 

Engegårdkvartetten (Arvid Engegård, Alex Robson, Juliet Joping og Jan Clemens Carlsen) spilte strykekvartettene K.590 (F-dur), K.575 (D-dur) og K.589 (H-dur). 

Og Gamle Logen er jo glamorøst så det holder.