Dette skjer ikke hver dag! Kan ikke huske at Mariah Carey har spilt konsert i Oslo overhodet, med unntak av et par innslag på Nobelkonserten i 1997 (på Nationaltheatret!) der hun bl.a. sang "One Sweet Day" med Boyz II Men. Jeg var fattig pur ung student og misunnelig på min kollega i platebutikken som hadde fått tak i gratisbillett.
Jeg hørte om henne første gang da hun ga ut sin debutplate i 1990, med "Vision of love" på - og hun ble lansert som den nye Whitney Houston. Det skal litt til å fylle Whitneys sko, og ikke trengte vi noen ny Whitney heller, hun var da fremdeles her. Men Mariah hadde noe eget, hun var tjue år og hadde en stemme med et stort register og mange uttrykk, og man forstod umiddelbart at dette ikke var noen døgnflue. Det beviste hun i går, 26 år senere.
Hun kom inn liggende på en chaiselong, båret av en gjeng dansere. En entré som forventet. Det satte tonen for hele konserten, det var et velregissert Las Vegas-show der ingenting var overlatt til tilfeldighetene, setlista ble gjennomført slik som den var planlagt, og Mariah rakk både å bytte klær og frisere håret mens gutta dansa. Men til tross for den presise regien - det føltes ikke stivt og kunstig. Kanskje var det småpraten hennes mellom låtene, kanskje var det at hun tok en liten request og sang noen linjer fra en ønsket sang akkompagnert av pianist og musikalsk leder Big Jim Wright, for deretter å beklage at de ikke kunne spille hele låta siden de ikke hadde øvd den inn til turnéen. For et sånt show krever mye øving, alt skal sitte, det er ikke rom for å være så veldig spontan.
Første antrekk var en glitrende og dypt utringet sølvbody (badedrakt? jazzballettdrakt? turndrakt? hva kaller man sånne når man er på Mariah Carey-nivå?). Og første låt var en remix-variant av Fantasy, hiten fra 1995 som har gitt tittel til hele turnéen. Den ble en slags liten medley over flere versjoner av seg selv, og endte opp med den klassiske 95-utgaven. Rett over på Emotions (1991), herlig nostalgisk! Hun fikk også bevist at hun fremdeles har full kontroll på sitt whistle tone-register i beste Minnie Riperton-stil. Så kom kveldens første ballade, "My all" (1997), en av de beste låtene hennes etter min mening. Fint!
Så kom en koselig versjon av "Always be my baby", hvor bilder og videofilmer av Mariah sammen med sine to barn flimret over skjermene i bakgrunnen.
Deretter byttet hun til lang rosa kjole, og presenterte sin gamle venn Trey Lorenz, som vi husker fra hennes MTV Unplugged (1992) der de bl.a. sang Jackson 5-låta "I'll be there" sammen - hvilket de to også gjorde i Michael Jacksons begravelse i 2009. Og nå igjen! Lorenz er korist på denne turnéen, har en flott stemme, og denne låta ble ganske så emosjonell da videobilder av lille Michael og brødrene gled over skjermen bak dem - og når vi etterhvert også hørte Michael synge.
Mariah tok en liten pause igjen, og da fikk Trey Lorenz scenen for seg selv - han hadde tråkka i knust glass noen dager i forveien og var dermed plassert på en barkrakk, mens han sang Michael Jacksons "Rock With You" - forøvrig min yndlings-Michael Jackson-låt, skrevet av den legendariske Rod Temperton (som også skrev "Thriller" og "Baby be mine" osv). Flott versjon!
Så kom en sekvens der vi fikk servert en del musikkvideoer på skjermen mens hun sang, først "Touch my body" som jeg ikke hadde hørt noe særlig før, men med en video hvor Kenneth Ellen Parcell fra 30Rock spilte geek. Så kom en medley over ymse låter, Busta Rhymes dukket opp på skjermen, bilrace-video (Loverboy) og det hele endte med Jay-Z-samarbeidet "Heartbreaker", som jo var mer kjent for meg i allefall.
Kjoleskift igjen, og nå var tiden kommet for klump-i-halsen-låter på rekke og rad. Først en coverlåt - nemlig Phil Collins' "Against all odds" som hun i gjorde i 1999 sammen med Westlife - av alle - men heldigvis tok hun den alene nå. Det er virkelig en flott låt, og jeg husker den så godt fra jeg var liten og hadde den på kassett med Phil.
Boyz II Men var ikke der, men Trey Lorenz stilte opp sammen med keyboardist Daniel Moore og sammen med Mariah sang de "One Sweet Day". Det ble nesten som et vekkelsesmøte i salen. Dette er uten tvil en av hennes aller største hits, den lå 16 uker på toppen av Billboard, noe som er temmelig sjeldent.
Og deretter: "When you believe", duetten med Whitney fra filmen "The Prince of Egypt", det ble også emosjonelt! Jeg forbanner all crack på denne jord, som ødela Whitneys unike stemme. Det ble en fin hyllest, med Whitney på storskjerm og Mariah foran .
Så kom "Hero". Den kan hun jo ikke unngå å synge. Her lå hun bittelitt under pitch, men ikke så mye at det ble plagsomt. (Egentlig bare fint å vite at de ikke bruker tuner!) Flott låt, og jeg synes Music Box-plata egentlig er veldig fin i det hele tatt - kjøpte den først i voksen alder og har hørt en del på den.
Trey og de andre to koristene, som gjorde en solid jobb.
Siste låt: "Without you"! Nok en coverlåt, men Mariahs versjon er vel den mest kjente uansett. Herlig!
En fin konsert altså, veldig moro å ha hørt henne live, og jeg har aldri noensinne tvilt på at hun behersker å synge like bra live som på plate, uten juks og hjelpemidler. Hun var et true talent fra starten, og selv om imaget har endret seg ganske kraftig fra den beskjedne og tekkelige krølltoppen på 20 til den Streisand-divaen hun er nå, er hun akkurat der hun skal være. Hun kler Las Vegas-showet og er selvsikker og trygg på egen stemme og vet at hun har fansen med seg.
Setliste:
- Fantasy (Def Club-mix)
- Emotions
- My All
- ---
- Always Be My Baby
- I'll Be There (Jackson 5-cover med Trey Lorenz)
- Rock With You (Michael Jackson-cover med Trey Lorenz solo)
- ---
- Touch My Body
- I Know What You Want (Busta Rhymes-cover)
- Obsessed
- It's Like That
- Shake It Off
- Loverboy
- Heartbreaker
- ---
- Against All Odds (Take A Look At Me Now) (Phil Collins-cover)
- One Sweet Day (med Trey Lorenz og Daniel Moore)
- When You Believe (med Whitney Houston på storskjerm)
- Hero
- We Belong Together
- Without You
- Butterfly (Outro)
