Bach og Bee Gees: februar 2018

Toto! Fredag kveld spilte de i et stappfullt Oslo Spektrum. Det er deres 40års-turné - det er 40 år siden debutplata kom ut, men da hadde de jo allerede spilt sammen ei god stund, turnert med Boz Scaggs (som tenåringer) og Steely Dan og flere til. Man kan jo lett tro at band som har spilt så lenge kanskje begynner å tape seg litt, at de er slitne, at de bare lever på gamle hits. Toto er i knallgod spilleform, de spiller selvfølgelig de største hitsene, men de har også funnet fram en mengde låter fra de gamle platene som de ikke har spilt live før. Sånt er veldig, veldig moro for fansen!! Dessuten har de gitt ut tre nye låter i år, ei helt ny plate for to år siden, og har planer om flere nyutgivelser.

Jeg hadde ikke kjøpt billett grunnet usikkerhet omkring barnevakt, men det ordnet seg på alle måter - babyen var i de beste hender hjemme, og jeg fikk billett blant de beste sitteplassene av min venn og keyboardist Steve Porcaro, som jeg drakk te med på ettermiddagen. Han kunne fortelle at de skulle spille låter fra nesten alle platene, og det gjorde de - som nevnt mange låter vi ikke har hørt live før.

Bandet har en solid kompgruppe med seg. Trommis Shannon Forrest er den Jeffeste av dem de har hatt med seg siden Jeff Porcaro gikk bort. Jeg liker han mye bedre enn Simon Phillips, som i og for seg spilte i Toto flere år enn Jeff gjorde, men det er jo Jeff som har Toto-soundet for evig og alltid. Shannon fikser det bra. Perkusjonlegende Lenny Castro er med denne gangen også - han har vært med dem på alle platene siden starten, og er jo en slags "fifth Beatle" for dem. Det utgjør mye. Bassist Shem von Schoeck (multikunstner som spiller bass og korer i Toto-sammenheng, og skriver romaner, lager filmmusikk og synger Wagner på fritiden) groover bra, og tar de høye tonene så lett som ingenting. Det er nødvendig å ha bra korister i dette bandet, særlig fordi vokalen til Steve Lukather blir mer og mer rusten. Joseph Williams derimot. Han holder koken, og jeg blir virkelig imponert over hvor bra han takler å synge låter som opprinnelig ble sunget av Bobby Kimball (tidligere vokalist som var ganske unik de første årene). Joseph gjør dem på sin måte heldigvis, og man kan høre at han øver mye, tar sangtimer og passer på stemmen sin.

De åpnet konserten med den nyeste låta si, "Alone", som er klassisk uptempo-Toto og sitter bra. Videre over til "Hold the line", smart å ta en stor hit så tidlig for da stiger umiddelbart stemningen i Spektrum. Så kom "Lovers in the night" fra Toto IV, som de også spilte i Kongsberg i fjor sommer. Deretter spilte de en annen ny låt, dvs de har gjort den ferdig først nå - men på plata inneholder den bass og trommer fra 1984 og Isolation-perioden, dvs Mike og Jeff Porcaro. Fin låt, og David Paich gjør en Brian Wilson i "Surf's Up"-vokalvri i bridgen, går så høyt opp at jeg var litt spent på hvordan de skulle få det til live. Men det gikk bra. Joseph dobler på de høyeste tonene. Så kom "I will remember" fra 1995, fra Tambu som var det første albumet de gjorde uten Jeff. Luke sleit litt med vokalen her. "English eyes" fra "Turn Back" var neste, en låt som alltid er morsom å høre live! Så fikk vokalistene ta en liten pause da de dro i gang "Jake to the bone" fra "Kingdom of desire"; instrumentallåt som alltid har gjort det bra. 7/8-takt i midtpartiet, med pianosolo oppå. Og masse Lukather. Deretter roet de det hele ned med "Lea", Steve Porcaros nydelige melodi fra "Fahrenheit", med Joseph på nedtonet og fin vokal akkurat som på plata. Jeg er veldig glad for at de gjør sånne låter live også, og ikke bare alle gitargreiene. Toto har tross alt to keyboardister og har aldri vært utelukkende et gitarband, tvertimot. Denne delen ble rundet av med "Rosanna", til stor jubel blant pulikum.

Så kom en fin sekvens! En slags storyteller-stund der de fortalte om noen av låtene sine før de spilte dem i halvakustisk versjon, flygel og kassegitar, og dette er noe de kunne ha gjort mye mer av. En turné for fansen med historien bak låtene, innspillingene og tida rundt dem! David Paich fortalte om hvordan han trommet sammen highschool-bandet for å gjøre den aller første demoen deres, "Miss Sun", som de endte opp med å gi bort til Boz Scaggs. Kjempegøy å høre dem spille den selv! Veldig fin låt, som vi jo har hørt på albumet Toto XX tidligere (plata de ga ut på slutten av 90tallet med uutgitte innspillinger). Så snakket han litt om en stor inspirasjon, Marvin Gaye, og plata "I want you" som jo i hovedsak var skrevet av Leon Ware - som David Paich har jobbet mye med (han har jo bl.a. skrevet "Slippin' away" for Leon) - og der kom "Georgy Porgy" i en herlig soft akustisk versjon. Så var det Steve Porcaro sin tur. Han fortalte kort om opprinnelsen til sin store store hit "Human Nature", som Michael Jackson fikk til "Thriller" i 1982. Han spilte den på flygel mens Joseph sang. Veldig fint!

Rett over til "Holyanna", som nærmest er "Toto goes country and western" fra "Isolation"-albumet. Gøy å høre den live. Rett over til en jeg aldri hadde hørt for, David sa de endelig hadde en harmonica-guy og dermed kunne de fortsette med hoedown - "No love" fra "Mindfields". Ikke helt min greie. Men så kom "Mushanga" fra "The seventh one"! Den er fin. Og da fortsatte de med "Stop loving you", som selvfølgelig også var en høydare for publikum. Fint å høre den i en halvakustisk versjon!

Human nature!

Så var det full fart igjen, denne gang med "Goodbye girl" fra debutalbumet deres. Den satt!! Det var kanskje konsertens høydepunkt for min del. Den er så vanvittig fengende live, og Joseph sang så bra!! En favorittlåt fra den første plata (blant flere, for et album det egentlig er!), og jeg er så glad for at de har den på setlista. Og deretter fortsatte det med flere høydepunkter: "Angela" fra samme album! Den tror jeg ikke de har gjort før. Joseph sang (Luke synger på plata), og det var så fint! Etter alle disse låtene høyt oppi registrene gikk han ned og sang dempet og pent, med fin klang, litt vibrato og følelser. Akkordprogresjonene i den melodien minner om en sonate av Beethoven. Ingen tvil om at Paich er klassisk skolert. Han kan sin kvintsirkel! Så rett over på "Lion" fra "Isolation", og den var knallbra!! Den tror jeg ikke jeg har hørt live før.

Så spilte de utdrag fra filmmusikken de gjorde til David Lynch-filmen "Dune" i 1984, og deretter gjorde Luke en hyllest til Eric Clapton og George Harrison med en cover av "While my guitar gently weeps". Fin atmosfære rundt den, credits to Steve Porcaro. Deretter fikk David Paich kle seg ut og danse litt som han alltid gjør, gjemme seg bak de andre og kikke fram, og leke "Stranger in town". Deretter et annet høydepunkt der Joseph utmerket seg atter en gang med suveren vokal, nemlig "Make believe" fra "Toto IV". Tenk at man skulle oppleve å få høre så mange kjære ikke-singel-låter live! En av favorittene fra det albumet.

Så avsluttet de konserten med "Africa", det går jo ikke an å gjøre noe annet, og som encore fikk vi høre "The road goes on" fra Tambu.

En helt strålende konsert! Virkelig! Og setlista var over all forventning. Gleder meg allerede til neste gang.