Juleoratoriet, BWV 248, i Frogner kirke med Cæciliaforeningen 21.12.24

 

Å høre Johann Sebastian Bachs juleoratorium rett før jul er en hyggelig tradisjon. Platene spiller vi jo hver eneste jul, om og om igjen, i ulike versjoner - både den gamle til Richter og den "nye" til Gardiner, som nærmer seg førti år den også. Det finnes mange fine innspillinger! Men å høre det live, tett oppunder jul - det er noe helt spesielt. Cæciliaforeningen har framført den hvert år siden tidenes morgen. I år hadde de flotte solister, bl.a. Tone Kummervold på alt, og musikere fra Oslofilharmonien (deriblant de ypperlige solistene på trompet og fløyte!). 

Det var de tre første kantatene som ble fremført, og istedenfor sluttkoret i kantate nr. 3 (som er identisk med åpningskoret), kjørte de reprise på "Jauchzet, frohlocket"! En fin og overraskende vri, som førte til at vi kunne juble og klappe etterpå - hvilket man jo alltid har lyst til å gjøre uansett, hver gang den toner ut. 

En veldig fin stund i Frogner kirke!

Solister:
Hannah Agnethe Pold, sopran
Tone Kummervold, alt
Vidar Hellkås, tenor
Espen Langvik, bass

Musikere fra Oslo-Filharmonien

Dirigent:
Steffen Kammler

Florian Boesch og Arktisk Filharmoni, Stormen, 31.10.24

 

                                        

Dette! 

Hvor flaks kan man ha? Vi hadde egentlig billetter til Matthias Goerne som skulle synge Bachs kantate «Ich habe genug», men noen uker før konserten fikk vi beskjed om at Goerne hadde avlyst - og som erstatning kom Florian Boesch, kanskje min absolutte yndlings-baryton - som jeg ennå ikke hadde hørt live! Endelig! Han skulle ha sunget Jesus i Johannespasjonen i Barcelona med Herreweghe i 2015, men da var det Tobias Berndt som steppet inn.

                                        

«Ich habe genug» er en av mine favorittkantater, og det var en nydelig versjon vi fikk høre. Strykere fra Arktisk Filharmoni, obosolist, samt organist og cellist som tok seg av continuoen. Kantater har ytterst sjelden fullt orkester, i alle fall aldri symfoniorkester, og det er gjerne barokkorkestre som utøver dem - ikke minst på plateutgivelser. Men jeg synes disse musikerne gjorde en utmerket jobb, jeg savnet ikke en mer barokk klang - de tilpasset seg fint, det var ikke noe romantisk over dette (til forskjell fra framførelsespraksisen på midten av 1900-tallet da de alltid brukte symfoniorkestre)

Florian Boeschs stemme er varm, trygg og stødig, og noe av det beste med å være på konsert med sangere av det kaliber, er at man bare kan lene seg tilbake og slappe av fordi man vet at dette blir bra. Arien "Schlummert ein, ihr matten Augen" var jo nesten til å gråte av. En av mine yndlings-arier fra Bachs enorme kantateproduksjon. Han ga ut denne kantaten på plate i 2009 med Musica Angelica og Martin Haselböck på labelen New Classical Adventures. Den finnes ikke på strømmetjenester, og er dessverre ikke så lett å finne på CD. 

                             

                                       

Etter pause spilte Arktisk Filharmoni tre verker av de store franske komponistene fra forrige århundreskifte - Debussys «Prélude à l’Après-midi d’un faune» (1891-1894), Dukas «l’Apprentice Sorcier» (1897) og til slutt Ravels «La Valse» (1919-1920). Veldig fengende og flott!! Det var en svært energisk dirigent Jean-Christophe Spinosi som danset på podiet, og etterpå snakket varmt om hvordan musikk kan åpne våre hjerter i en kald verden. Han gjorde også et poeng av at man på et tidspunkt sluttet å spille Bach på konserter der man også hadde senromantiske verker, men at det ikke er noen grunn til det. Derav bredden i kveldens program. Bach trengs i våre hjerter (ikke direkte sitat men det var noe i den retning han sa, og jeg sier meg helt enig), og derfor må han spilles mer - også av symfoniorkestre i en konsertsal på en torsdag. Ikke bare på kirkemusikkfestivaler eller til jul og påske. Enig!

Igor Levit og Oslofilharmonien i Schumanns klaverkonsert, 11.09.24

 

Igor Levit og Oslo-filharmonien i Schumanns klaverkonsert. Nydelig!! En av mine absolutte yndlingspianister de siste ti årene.

Ekstranummer: Brahms’ intermezzo i A-dur, op. 118 nr. 2. (Den er kommet på plate nå!)

Paul Lewis spiller Schubertsonater, Den norske opera, 30.08.24

 

Paul Lewis spilte Schuberts siste sonater på scene 2 i operaen: Sonate nr. 19 i c-moll, D958, sonate nr. 22 i A-dur, D959, og Sonate nr. 21 i B-dur, D960. Det er så fint å høre disse live, jeg har hørt dem så utrolig mye på plate.   

Helt praktfullt! 

Joe Lovanos Trio Tapestry, Nasjonal Jazzscene Victoria, 13.04.2024

 

Joe Lovano har jeg hørt mange ganger, men det er lenge siden nå! Det var fint å gå på konsert, jeg liker Victoria og denne gangen satt vi helt foran på galleriet. Rett ved scenen. 

Det var hans Trio Tapestry, bestående av pianist Marilyn Crispell og Carmen Castaldi på slagverk. Lovano spilte også litt perkusjon, han hadde noen gonger og rasle-greier, noe som ga musikken et mystisk skinn.  Trioen har gitt ut tre album på ECM. 

Marilyn Crispell spilte veldig fint, drømmende klanger og rytmiske bassganger. Veldig fascinerende å sitte nært pianisten og følge med både på noter og tangenter. 

En tárogáto! Opprinnelig ungarsk instrument, høres mest ut som saksofon (og litt obo) men er laget av tre.