Dette!
Hvor flaks kan man ha? Vi hadde egentlig billetter til Matthias Goerne som skulle synge Bachs kantate «Ich habe genug», men noen uker før konserten fikk vi beskjed om at Goerne hadde avlyst - og som erstatning kom Florian Boesch, kanskje min absolutte yndlings-baryton - som jeg ennå ikke hadde hørt live! Endelig! Han skulle ha sunget Jesus i Johannespasjonen i Barcelona med Herreweghe i 2015, men da var det Tobias Berndt som steppet inn.
«Ich habe genug» er en av mine favorittkantater, og det var en nydelig versjon vi fikk høre. Strykere fra Arktisk Filharmoni, obosolist, samt organist og cellist som tok seg av continuoen. Kantater har ytterst sjelden fullt orkester, i alle fall aldri symfoniorkester, og det er gjerne barokkorkestre som utøver dem - ikke minst på plateutgivelser. Men jeg synes disse musikerne gjorde en utmerket jobb, jeg savnet ikke en mer barokk klang - de tilpasset seg fint, det var ikke noe romantisk over dette (til forskjell fra framførelsespraksisen på midten av 1900-tallet da de alltid brukte symfoniorkestre)
Florian Boeschs stemme er varm, trygg og stødig, og noe av det beste med å være på konsert med sangere av det kaliber, er at man bare kan lene seg tilbake og slappe av fordi man vet at dette blir bra. Arien "Schlummert ein, ihr matten Augen" var jo nesten til å gråte av. En av mine yndlings-arier fra Bachs enorme kantateproduksjon. Han ga ut denne kantaten på plate i 2009 med Musica Angelica og Martin Haselböck på labelen New Classical Adventures. Den finnes ikke på strømmetjenester, og er dessverre ikke så lett å finne på CD.
Etter pause spilte Arktisk Filharmoni tre verker av de store franske komponistene fra forrige århundreskifte - Debussys «Prélude à l’Après-midi d’un faune» (1891-1894), Dukas «l’Apprentice Sorcier» (1897) og til slutt Ravels «La Valse» (1919-1920). Veldig fengende og flott!! Det var en svært energisk dirigent Jean-Christophe Spinosi som danset på podiet, og etterpå snakket varmt om hvordan musikk kan åpne våre hjerter i en kald verden. Han gjorde også et poeng av at man på et tidspunkt sluttet å spille Bach på konserter der man også hadde senromantiske verker, men at det ikke er noen grunn til det. Derav bredden i kveldens program. Bach trengs i våre hjerter (ikke direkte sitat men det var noe i den retning han sa, og jeg sier meg helt enig), og derfor må han spilles mer - også av symfoniorkestre i en konsertsal på en torsdag. Ikke bare på kirkemusikkfestivaler eller til jul og påske. Enig!
