søndag, desember 04, 2005

Plater de siste dagene

*Gottfried Heinrich Stölzel: Christmas Oratorio - egentlig tre selvstendige kantater som tilsammen antagelig er ment som et juleoratorium. Stölzel var en tysk komponist på Bachs tid, og det er en del likhetstrekk i musikken. Veldig fint. I tillegg er det en obokonsert, en liten messe på to satser, og en frittstående kantate. Utøvere: Handel's company, Kammerchor der Marien-Kantorei Lemgo med dirigent Rainer Johannes Homburg, samt fire solister.
*Renée Fleming: "Haunted Heart" - her synger hun diverse sanger i litt lettere genre enn vanlig - Joni Mitchells "River, Beatles' "In my life", "My one and only love", "My cherie amour" osv. Med seg har hun pianist og arrangør Fred Hersch og jazzgitarist Bill Frisell. Vanligvis er jeg litt skeptisk til plater av typen "operadiva gjør jazz", men Fleming har bakgrunn som jazzsanger og takler det bedre enn forventet. Hun har en dyp og kraftig alt som kler låtene og arrangementene godt. Her og der er det en anelse Miss Piggy-stemme og kanskje litt vel intenst, men jevnt over synes jeg denne platen var overraskende ok.
*Rigmor Gustafsson: "Ballad collection" - en samling av låter fra tre forskjellige jazzplater i perioden 1996-2000. Mye fint. Noe live fra Mosebacke i Stockholm.
*Frelsesarmeens juleplate: "Julemysteriet" med Kvinner på randen. Ikke min gate.
*Göran Fristorp med Olavskoret : "Pie Jesu". Jeg liker noe av det han har gjort, men dette er nok ikke blandt høydarene.
*"Jul i folkton" - svensk plate med Louise Hoffsten, Sofia Karlsson, Lena Willemark osv. Veldig folkemusikkaktig. Litt slitsom. Men sangene er jo fine.
*"När det lider mot jul" - svenske popartister synger julesanger på svensk. Litt ufrivillig komisk i blant. Noe var helt ok.
*Paul Carrack & the SWR Big Band: "Winter wonderland". Lette swingjazz-versjoner av alle de typiske julesangene som alle har med på juleplatene sine. Helt ok men ikke så spennende.
*Tone D.Aaberge: "Bliss". Nok en idolplate som vil gå i glemselen. De har ikke gode nok låtskrivere. Og midt i det hele: "The moon is a harsh mistress", med country-knekk på stemmen. Helligbrøde. Radka fortjener ikke dette.

Ingen kommentarer: