- Donald Fagen: "I.G.Y"
- Jimmy Webb: "Piano"
- Christian Falk: "Sadnuss"
- ABBA: "Andante, andante"
- David Bowie: "Win"
- Blossom Dearie: "Plus je t'embrasse"
- Harry Nilsson: "Dayton, Ohio 1903"
onsdag, juli 30, 2008
Dagens iPod 30.07.08
tirsdag, juli 29, 2008
Dagens iPod 29.07.08
- David Bowie: "Tonight"
- Billy Joel: "Just the way you are"
- Bugge Wesseltoft: "Changes"
- Margaret Whiting: "Let's begin"
- The whitest boy alive: "All ears"
- The Arcade Fire: "Neon bible"
- Michael Jackson: "Got to be there"
- America: "The border"
- Frank Sinatra: "At long last love"
Carl Philipp Emanuel
Jeg fordyper meg i Carl Philipp Emanuel Bachs mange "Sonaten für Kenner und Liebhaber", og leser litt i biografien hans på Grovemusic.com mens jeg lytter. Der står følgende å lese:
"He was baptized on 10 March 1714, with Telemann as one of his godfathers."
Og jeg kan levende se det for meg. Bittelille to dager gamle Carl Philipp Emanuel, med en bittebitteliten Bach-parykk, i armene på Telemann med en ti ganger så stor parykk.. mens kongen av hårpryd og far til barnet, Johann Sebastian, sitter på galleriet og dundrer på orgelet.
Maleriet over er coverbilde på en Naxos-plate med CPEs fløytesonater, og denne kjøpte jeg i 19årspresang til min kusine for mange år siden kun fordi han så så stygg ut. Platen viste seg å være veldig fin. Men se blikket hans...!
mandag, juli 28, 2008
Nesten identisk
Corinne Bailey Raes debutplate som kom for et par år siden, har flere låter med hitpotensiale. Men da jeg hørte "Breathless", begynte jeg å synge med - bare at jeg sang Tamias "You put a move on my heart" fra en eller annen Quincy Jones-plate. Hmmmm. Refrengene er så å si identiske. Melodien har små variasjoner, men harmoniene og rytmen og soundet er da temmelig likt....!
Hør her:
og her:
I tillegg er det en Tower of Power-låt som har mye av det samme - "Please come back to stay" fra plata T.O.P. Et lite utdrag kan høres her, litt nede på siden der låtene er listet opp (klikk på pilen foran låt nr tre).
Populær vending, denne vekslingen mellom dur og moll i en slags langsom rhythm&blues-6/8-takt, altså.
Corinne Bailey Rae har skrevet sin låt sammen med Marc Nelkin, mens Tamias låt er skrevet på et mye tidligere tidspunkt av geniet Rod Temperton (han som bl.a. har skrevet Michael Jacksons "Rock with you" og "Baby be mine", Patti Austin og James Ingrams "Baby come to me", George Bensons "Give me the night", og ikke minst Manhattan Transfers fantastiske "Spice of life").
Dagens iPod 28.07.08
- Blossom Dearie: "Bring all your love along"
- Prefab Sprout: "Pearly gates"
- George Michael: "Through"
- Blossom Dearie: "Touch the hand of love"
- Fleet Foxes: "White winter hymnal"
- Dennis Wilson: "Constant companion"
- Ella Fitzgerald: "Someone to watch over me"
- Mary Hopkin: "Silver birch and weeping willow"
- Serge Gainsbourg: "Chez les yé-yé"
- Julie London: "Bewitched"
- Goldfrapp: "Road to somewhere"
- Barbra Streisand: "All in love is fair"
- The Police: "Roxanne"
- Roland Shaw: "The look of love"
- Rufus Wainwright: "Not ready to love"
- Corinne Bailey Rae: "Call me when you get this"
- America: "Mitchum junction"
- Kate Bush: "The big sky"
- Billie Holiday: "I thought about you"
- Ella & Louis: "Summertime"
torsdag, juli 24, 2008
Dagens iPod 24.07.08
- The Singers Unlimited: "Someone to light up my life"
- James Taylor: "Family Man"
- Saint Etienne: "Been so long"
- Pat Metheny Group: "The girls next door"
- Crosby, Stills, Nash & Young: "Dream for him"
- Nancy Wilson: "Elevator beat"
- Kenny Dorham: "My ideal"
tirsdag, juli 22, 2008
Dagens iPod 22.07.08
søndag, juli 20, 2008
Chicago, konsert på Sentrum Scene 19.07.08
Aiaiai, dette var morsomt! Jeg har aldri hørt Chicago live før, men har sett flere konserter på tv og fått et nokså realistisk inntrykk av hvordan de høres ut live. Men man vet jo aldri.
Jeg skrudde ned forventingene til konserten. Jeg tenkte at Robert Lamm kanskje var litt rusten. Jeg tenkte at de kanskje var slitne. Jeg fryktet at de bare ville spille de kjedelige låtene.
Så når de begynner konserten med "Questions 67 and 68" fra debutplata, og fortsetter med "Make me smile" - da er vi godt i gang. Jason Scheffs stemme og bass-spilling sitter som ei kule, jeg kan ikke tenke meg noen andre som kunne erstatte Peter Cetera på en bedre måte. Bill Champlin synger også godt fremdeles, selv om han var relativt ukarismatisk og gjemte seg bak orgelet sitt - helt til han fikk kjøre sin egen medley (dessverre med dølle låter); da steg han fram med gitaren. Bobby Lamm er Bobby Lamm, Chicagos stemme, hans hvite porselenstenner skinte, og mine tenåringsfølelser blusset opp igjen... (Blåserekka var delvis byttet ut - om det er permanent, vet jeg ikke, men det var jo et savn at ikke Pankow himself var der.)
Allsang var åpenbart umulig å unngå på balladene - "If you leave me now", "Hard to say I'm sorry", "Hard habit to break".. Noen nye låter, samt "In the mood" fra storbandplata deres. Men høydepunktene for meg var de to tidligere nevnte åpnerne, i tillegg til "Saturday in the park", "Beginnings", "I'm a man", og naturligvis "Does anybody really know what time it is". Og siste ekstranummer: "25 or 6 to 4" - ikke uventet.
HERLIG! Chicago ruler. Det er morsomt å bli positivt overrasket.
Det er noe med Chicagos svært varierte låtkatalog som gjør at mitt forhold til dem strekker seg fra veldig godt til temmelig dårlig. Jeg liker alle de gamle hitsene fra 60- og 70-tallet, de aller første platene, og jeg har naturligvis et forhold til Chicago 16, 17 og (særlig) 18 som alle andre - men da jeg hørte Chicago 19 igjen forleden dag, holdt jeg på å bli gal av kjedsomhet og desperasjon. Ikke en eneste låt på den plata fenger.
Jeg skrudde ned forventingene til konserten. Jeg tenkte at Robert Lamm kanskje var litt rusten. Jeg tenkte at de kanskje var slitne. Jeg fryktet at de bare ville spille de kjedelige låtene.
Så når de begynner konserten med "Questions 67 and 68" fra debutplata, og fortsetter med "Make me smile" - da er vi godt i gang. Jason Scheffs stemme og bass-spilling sitter som ei kule, jeg kan ikke tenke meg noen andre som kunne erstatte Peter Cetera på en bedre måte. Bill Champlin synger også godt fremdeles, selv om han var relativt ukarismatisk og gjemte seg bak orgelet sitt - helt til han fikk kjøre sin egen medley (dessverre med dølle låter); da steg han fram med gitaren. Bobby Lamm er Bobby Lamm, Chicagos stemme, hans hvite porselenstenner skinte, og mine tenåringsfølelser blusset opp igjen... (Blåserekka var delvis byttet ut - om det er permanent, vet jeg ikke, men det var jo et savn at ikke Pankow himself var der.)
Allsang var åpenbart umulig å unngå på balladene - "If you leave me now", "Hard to say I'm sorry", "Hard habit to break".. Noen nye låter, samt "In the mood" fra storbandplata deres. Men høydepunktene for meg var de to tidligere nevnte åpnerne, i tillegg til "Saturday in the park", "Beginnings", "I'm a man", og naturligvis "Does anybody really know what time it is". Og siste ekstranummer: "25 or 6 to 4" - ikke uventet.
HERLIG! Chicago ruler. Det er morsomt å bli positivt overrasket.
(Det er mange år siden sist jeg var på en konsert i genren vestkystmusikk. På første halvdel av nittitallet var jeg på alle, og på den tiden kom artistene hit jevnlig. Bill Champlin var her hvert år. Jeg ble kjent med publikummere fordi vi alle var på hver konsert. Derfor var det moro nå i kveld å høre folk rundt meg prate om nettopp disse konsertene, og jeg måtte jo bare blande meg i diskusjonen og informere om at en av konsertene på Jay Graydon-turnéen fra 1994 med Steve Porcaro og Joseph Williams nå er ute på dvd fra japanske Amazon!)
torsdag, juli 17, 2008
k.d. Lang, konsert på Sentrum Scene, 16.07.08
k.d. Lang er hands down en av de aller proffeste jeg noensinne har hørt på konsert. Hun har en helt unik stemmekontroll. Første gang jeg hørte henne var i Carnegie Hall i 2004 med Brooklyn-filharmonien (anmeldelse her), og da som nå var det helt utrolig og svært sjeldent å høre noen som er så på pitch absolutt hele tiden. Hun veksler mellom lange klare og kraftige brystklangvokaler, og myke luftige toner med vibrato. Låtene hennes er skrevet nettopp så hun kan briljere mellom disse to ganske forskjellige stemmetypene, som hun behersker så knakende godt. Akkurat det samme sa anmelderen i 2004: "she discreetly flaunted her technique, drawing out notes and shading them from sustained cries into softer, vibrato-laden murmurs". Spot on!
De spilte en del låter fra den nye plata "Watershed", en del fra den kanadiske låtskriverplaten "Hymns of the 49th parallell" (Helpless, Hallelujah, The Valley), en del av de gamle hitsene (Miss Chatelaine, Constant Craving), én (Smoke rings) fra "Drag" (som jeg liker veldig godt), og ingenting fra den gule "Invincible summer" (som jeg liker aller best). Dessuten "A kiss to build a dream on", en vakker Ruby/Hammerstein-jazzballade med steelgitar.
Bandet bestod av fem unge menn med dobbelt så mange instrumenter - det var piano, orgel og trekkspill, banjo og steelgitar og alt som hører med. Alle koret også, og det er et viktig element i k.d. sine låter. På platene har hun de fleste vokalsporene selv, tette harmonier, og det klarte bandet fint å få til (en av dem hadde veldig fin falsett). Lydbildet var perfekt.
De spilte en del låter fra den nye plata "Watershed", en del fra den kanadiske låtskriverplaten "Hymns of the 49th parallell" (Helpless, Hallelujah, The Valley), en del av de gamle hitsene (Miss Chatelaine, Constant Craving), én (Smoke rings) fra "Drag" (som jeg liker veldig godt), og ingenting fra den gule "Invincible summer" (som jeg liker aller best). Dessuten "A kiss to build a dream on", en vakker Ruby/Hammerstein-jazzballade med steelgitar.
Jeg er ikke så veldig glad i allsang, at publikum skal synge - jeg går på konsert for å høre artisten, ikke naboen. Heldigvis var det ikke så mye allsang. Det er alltid et pluss.
(Dog, det var ett tilfelle av "nå synker jeg snart gjennom gulvet", og det var da k.d. sa "One of my favorite singers is Norwegian - wanna guess?" - og veldig mange ropte "sissel!" "kyrkjebø!"... eeeh. KNAPPAST. Den hun skulle fram til var selvfølgelig Peggy Lee, ikke helnorsk akkurat - men i Amerika sier man gjerne at man er Norwegian om man er 1/4 eller til og med 1/8 norsk. Ærlig talt - Kyrkjebø?!)
For nybegynnere vil jeg anbefale nettopp "Drag" og "Invincible Summer". Og "Ingénue". Det er vakre melodier, veldig fine arrangementer, harmonier, vokalarr, og sikkert fine tekster (jeg er dårlig til å høre på tekstene). Lydbildet er er kjølig og breezy, og samtidig fullt av varme.
Og gå for guds skyld på konsert hvis du har mulighet!
Klipp fra Youtube:
Love's Great Ocean (ikke live)
Consequences of Falling (ikke live) (en av de aller aller beste låtene)
Dagens iPod 17.07.08
lørdag, juli 12, 2008
onsdag, juli 09, 2008
Bruce Springsteen på Valle Hovin 08.07.08
Oioioi, hvilken energisk og sprek mann Bruce er. Tenk å holde det gående i tre timer, kveld etter kveld, uten særlig pause mellom låtene! Og Max Weinberg er virkelig groovemeister nr. 1. Little Steven hørtes ut som en kråke. Lofgren var Lofgren. Clarence var kanskje litt redusert? Men ikke spillemessig, han har da jammen Clarence-soundet fremdeles.
Jo, dette var moro. Særlig fordi de spilte en av mine favorittlåter fra Born In The U.S.A, nemlig "Bobby Jean". All kudos til Bruce og the E Street Band for å ta låtønsker fra publikum på sparket. Tenk om flere artister kunne gjøre det samme!
tirsdag, juli 08, 2008
Dagens iPod 08.07.08
*Judy Collins: "The long and winding road"
*Knut Riisnæs & John Scofield: "Strangers to the light"
*Knut Riisnæs: "The search"
*June Christy: "My one and only love"
*Billy Joel: "She's got a way"
*Kansas: "Dust in the wind"
*Bert Kaempfert orchestra: "Cerveza"
*Whitney Houston: "Someone for me"
*Prefab Sprout: "A prisoner of the past"
Dagens iPod 07.07.08
*Prefab Sprout: "Desire as"
*Stevie Wonder: "Heaven is 10 zillion light years away"
*Erroll Garner: "Russian lullaby"
*America: "Survival"
*The Chaquito Big Band: Theme from "They call me mr. Tibbs"
*Cannonball Adderley + Nancy Wilson: "The old country"
*Billy Joel: "You're only human"
*Frank Sinatra: "I see your face before me"
*Rebecka Törnqvist: "Cuckoo"
*James Dean Bradfield: "To see a friend in tears"
*Ray Conniff Singers: "Music to watch girls by"
*Crosby & Nash: "Luck dragon"
*David Crosby: "Games"
*Beady Belle: "On the ground"
*Prefab Sprout: "Cruel"
*Jeff Lorber: The other side of the heart"
*Eliane Elias: "Moments"
*Annie: "Heartbeat"
*Judy Collins: "I'll follow the sun"
*Michel Legrand: "Di-gue-ding-ding"
*Augusto Alguero: "Discotheque"
*Whitney Houston: "You're still my man"
*Rufus Wainwright: "Tulsa"
*Julie London: "I got it bad"
*Glen Campbell: "You might as well smile"
*Iron & Wine: "Pagan angel and a borrowed car"
*Pat Metheny: "Above the treetops"
*Sarah Vaughan: "Jim"
*Etta James: "The man I love"
*Air: "Mike Mills"
*The Singers Unlimited: "Like someone in love"
*The Carpenters: "Sing"
*Stevie Wonder: "Give your love"
*Beady Belle: "When my anger starts to cry"
*Dupree, Simon & The big sound: "Kites"
*Toto: "I'll be over you"
*Wham!: Wake me up before you go-go"
*Al di Meola & Friends: "That's the truth"
*The Walker Brothers: "Make it easy on yourself"
*Shirley Jones: "Do you get enough love"
*Crosby, Stills & Nash: "Arrows"
*3-11 Porter: "Surround me with your love (Mental Overdrive Mix Edit)
*Stevie Wonder: "Heaven is 10 zillion light years away"
*Erroll Garner: "Russian lullaby"
*America: "Survival"
*The Chaquito Big Band: Theme from "They call me mr. Tibbs"
*Cannonball Adderley + Nancy Wilson: "The old country"
*Billy Joel: "You're only human"
*Frank Sinatra: "I see your face before me"
*Rebecka Törnqvist: "Cuckoo"
*James Dean Bradfield: "To see a friend in tears"
*Ray Conniff Singers: "Music to watch girls by"
*Crosby & Nash: "Luck dragon"
*David Crosby: "Games"
*Beady Belle: "On the ground"
*Prefab Sprout: "Cruel"
*Jeff Lorber: The other side of the heart"
*Eliane Elias: "Moments"
*Annie: "Heartbeat"
*Judy Collins: "I'll follow the sun"
*Michel Legrand: "Di-gue-ding-ding"
*Augusto Alguero: "Discotheque"
*Whitney Houston: "You're still my man"
*Rufus Wainwright: "Tulsa"
*Julie London: "I got it bad"
*Glen Campbell: "You might as well smile"
*Iron & Wine: "Pagan angel and a borrowed car"
*Pat Metheny: "Above the treetops"
*Sarah Vaughan: "Jim"
*Etta James: "The man I love"
*Air: "Mike Mills"
*The Singers Unlimited: "Like someone in love"
*The Carpenters: "Sing"
*Stevie Wonder: "Give your love"
*Beady Belle: "When my anger starts to cry"
*Dupree, Simon & The big sound: "Kites"
*Toto: "I'll be over you"
*Wham!: Wake me up before you go-go"
*Al di Meola & Friends: "That's the truth"
*The Walker Brothers: "Make it easy on yourself"
*Shirley Jones: "Do you get enough love"
*Crosby, Stills & Nash: "Arrows"
*3-11 Porter: "Surround me with your love (Mental Overdrive Mix Edit)
søndag, juli 06, 2008
The other guy
Oppsummering
Jeg jobber stadig med mitt plateprosjekt. Ingen detaljert gjennomgang i dag, men følgende komponister kan i allefall nevnes som unnagjort:
- Franz Liszt - hadde veldig lite av han - kun én pianoplate... Note to self: Skaff noe av orgelmusikken hans.
- Wagner - Tristan og Hollenderen i sin helhet, og bare utdrag fra Ringen på én cd.. Litt tiltak å kjøpe hele samlet. Mye penger på en gang. Og frykt for å velge feil innspilling.
- Verdi - La Traviata naturligvis, et høydepunkt i denne runden. Maskeballet, Otello, diverse operakor... men hvor er Otello? Nabucco? Il Trovatore? Rigoletto? Man får avdekket mangler ved en slik gjennomgang, det er bra.
- Clara Schumanns klavermusikk
- Offenbachs Orfeus i underverdenen
- Cesar Francks fiolinsonater as we speak, og da blir det straks Francks orgelmusikk også. Det gleder jeg meg til. Nydelig!
Pop... Mye veldig forskjellig. Lori Carson, Joe Cocker, Eric Clapton, Cloroform, Bill Champlin, Chicago (60talls, 70talls, og 80talls). Straks Elvis Costello!
Abonner på:
Innlegg (Atom)