tirsdag, juli 14, 2009

Burt Bacharach på Wrightegaarden, Langesund, 13.07.09


Burt!!


Burt Bacharach er melodienes mester, maj-akkordenes mester, og de myke flygelhornenes mester. Det kan kalles pop, det kan kalles easy-listening, og uansett hva det kalles - han er ener i sin klasse, ingen gjør det som Burt, og han har inspirert musikere og komponister i et bredt spekter av genrer. Han har samarbeidet med de største navn, og listen over personen som har sunget hans låter er så lang og kvalitetsspekket at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. The Beatles, Stan Getz, Dusty Springfield, Isaac Hayes, Dionne Warwick... Til og med Dr. Dre har han samarbeidet med. Les mer i denne Wikipedia-artikkelen om du trenger å oppdatere din Bacharach-kunnskap.

I allefall var det aldri snakk om å gå glipp av denne konserten i Langesund i går. Jeg legger opp ferien etter sommerens konserter, og når barndomsheltene dukker opp en etter en, drar man ganske enkelt dit.

Wrightegaarden var full av alle slags mennesker i alle aldre, unge og gamle, hattekledte damer, skipsreder-typer, ølvommer og røde neser, musikere, barn og ungdom. Bred appell har vært Bacharachs linje hele veien, og etter en periode hvor det ikke var offisielt helt politisk korrekt å like velproduserte vakre melodier (grungetiden, behøver jeg å utdype nærmere?), kom det for ti-tolv år siden en voldsom easylistening-bølge, ikke minst i forbindelse med AustinPowers-filmene, der Burt også deltok som skuespiller i tillegg til å ha bidratt på soundtracket.

Burt stilte med stort band, med blåsere og strykere - i tillegg til tre dyktige sangere som fremførte låtene i 100% Bacharach-ånd. John Pagano hørtes ut som en blanding av Luther Vandross og Gino Vannelli, Josie James og Donna Taylor hadde begge to denne softe&smoothe stemmen med akkurat passe langsom vibrato, som Bacharachs korister har hatt til alle tider. Perfekt! Bandet klarte å gjenskape soundet fra platene, til tross for at mye av orkesterklangen ble erstattet av synthesizere - og den helt nødvendige flygelhornlyden var naturligvis tilstede. Dynamisk bruker han virkemidler som vi sjelden hører på dagens popkonserter. Burt og bandet ligger et hakk under "normalen", for så å bryte ut i et kjempecrescendo som får hårene til å stritte på armer og ben. Magisk!


Han har oftest hatt andre mennesker til å synge sangene sine, med noen unntak der han har sunget selv - men noen stor stemme har han ikke. Allikevel, den er kjent og kjær og koselig, og selv om den har gradvis blitt svakere og mistet klangen, var det veldig fint å høre han synge litt innimellom i går. Ikke minst på "Alfie", der han kun ble akkompagnert av eget piano og en musiker på synth.


Det var ikke langt mellom høydepunktene, alle var de med, og jeg var spesielt glad for at de framførte en av låtene på den underbare "Painted from memory"-plata Burt gjorde med Elvis Costello for omkring ti år siden - nemlig "God give me strength". John Pagano sang knallbra! Gåsehud!

Ellers var det fint å høre "Arthur's theme" og "That's what friends are for" også - man skal ikke glemme at Burt gjorde store ting også på 80tallet.

"Wives and lovers" ble en flott jazzlåt, med storbandfølelse og trøkk. Og en av mine største favoritter kom helt til slutt - "A house is not a home" - melodien først spilt av saksofon, deretter delvis sunget av Burt selv med pianoet sitt.. og til slutt full gass med koristene og bandet. Gåsehud igjen!

Jeg vil si vi har flere som kan kalle seg "The King of Pop"!


Låtliste:
  • 30-sekunders intro basert på What the world needs now"


Deretter en medley over følgende hits:
  • Don't make me over
  • This guy's in love with you
  • I say a little prayer
  • Trains and boats and planes
  • Wishin' and hopin'
  • Always something there to remind me


Så følgende låter så å i i sin helhet:
  • One less bell to answer
  • I'll never fall in love again
  • Only love can break a heart
  • Do you know the way to San Jose
  • Anyone who had a heart
  • God give me strength
  • In our time
  • Waiting for Charlie to come home


Ny medley over noen av de første låtene hans:
  • Magic moments
  • The story of my life
  • The blob
  • Tower of strength


Deretter:
  • Go ask Shakespeare
  • Make it easy on yourself
  • On my own
  • (They long to be) Close to you
  • Every other hour


Så en filmmusikk-medley:
  • The look of love
  • Arthur's theme (best that you can do)
  • What's new pussycat
  • April fools
  • Raindrops keep falling on my head
  • The man who shot liberty valance
  • Making love


Deretter

  • Wives and lovers
  • Alfie
  • A house is not a home
  • That's what friends are for


Ekstra:
  • Baby it's you
  • Any day now
  • Raindrops keep falling on my head (reprise)
Outro:
  • What the world needs now

2 kommentarer:

Anonym sa...

Nå kan du stryke ut Burt i lista over drømmekonserter! Jeg ser du ikke har gjort det enda...

Jenny B sa...

Åh, så underbart att få höra legenden Burt Bacharach och hans tidlösa låtar! Jag önskar att jag hade varit där. Tack för din goda recension, den inspirerar!