Mitt forhold til Manhattan Transfer tilhører mest barndommen, og aller helst albumet "Bodies and Souls" fra 1983 hvor de samarbeider både med Stevie Wonder og låtskriver-geni Rod Temperton (han som har skrevet alle de største tidlige hitsene til Michael Jackson). Dessuten et konsertopptak fra 80-tallet der de sang "Four Brothers", "Meet Benny Bailey" og ikke minst: Sonny Rollins' "Airegin". Sistnevnte er noe av det kuleste de har gjort.
Jeg hadde imidlertid ikke noen forventninger til at de kom til å gjøre noe av dette, for jeg har vært på konsert med dem før og de har et litt kjedelig live-repertoar nå. I tillegg var to av de fire syke (Tim Hauser og Cheryl Bentyne), så de hadde med vikarer - forsåvidt bedre enn å avlyse, men man vil jo helst høre originalbesetningen. Den mannlige vikaren var veldig dyktig, den kvinnelige ikke fullt så imponerende, men det finnes tusenvis av a cappella-sangere i New York og som sagt - man drar jo i utgangspunktet ikke på konsert med MH for å høre andre enn dem.
Oslo Konserthus har et lydproblem. Uansett hvor man sitter blir det grumsete lyd på slike konserter. Bandet overdøver sangerne, sangerne overdøver hverandre, man hører ikke hver enkelt stemme sånn som man gjerne burde når det er flerstemt sang.
De framførte noen av sine største hits, som Ellas "A-tisket a-tasket", "Java jive", "Trickle trickle", "Chanson d'amour", og heldigvis "Birdland" - samt en annen låt Jon Hendricks har satt tekst til; Lee Morgans "The sidewinder". Det var morsomt. Dessuten åpnet konserten med en ganske funky utgave av Chick Coreas "Spain". Sånt liker jeg, altså når noen har satt tekst til standardlåter og Manhattan Transfer freser gjennom dem slik som bare de kan. "Java Jive" kan hvilket som helst blandakor gjøre, MH burde heller fokusere på å gjøre det de kan best når de holder konserter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar