Det var jo her man måtte være i kveld. Sesongpremiere på Tosca i operaen, en av mine absolutte yndlingsoperaer på denne jord. Jeg har sett den i gamleoperaen på Youngstorget, jeg har sett den på operaen i Bjørvika for 12-13 år siden, jeg har sett Metropolitans oppsetning på direkte operakino med Roberto Alagna som Caravadossi, jeg har sett den på tv, og jeg har hørt de nydelige ariene på konsert - ikke minst i Puccinis dåpskirke i Lucca. Platene har jeg spilt mye. Da vi var på bryllupsreise og hadde leid en lite steinhus over olivenlundene ved en middelalderlandsby i Toscana, og låste oss inn, så vi et stort treskap. Inni der: Stereoanlegg med platespiller, og mange mange operaplater. Vi satt ute om kveldene med vinduene på vidt gap, og Puccinis musikk klang ut i det landskapet der den ble komponert hundre år tidligere. Det er noe av det fineste jeg har vært med på.
Og for en fantastisk oppsetning det var i operaen i kveld. Veldig moderne i kostymer og scenografi, helt annerledes enn forrige gang, men det føltes ikke krampaktig på noe vis. Det var fint. Det var den polske Ewa Vesin som hadde rollen som Floria Tosca, og makan til stemmeprakt er det lenge siden jeg har hørt. For en kraft!! Daniel Johansson som Caravadossi var også flott, veldig italiensk i syngestilen med små hulk som jo passer godt i denne musikken. Ynge Søberg var den onde og fryktinngytende Scarpia; tenk å synge så pent når man er så slem. Det var en del ubehagelige virkemidler som gjorde alt enda sterkere, det er jo ikke en lykkelig historie. Det er politikk og tortur og selvmord.
Det er noe med denne musikken, og måten Puccini bruker ledemotivene på, som gjør det så ekstra gripende. Temaer fra ariene dukker opp her og der, og vi forstår hva vi har i vente. Floria Toscas drømmer og framtidsvisjoner om hvordan de skal bli lykkelige sammen, seile i måneskinn, kjenne duften av alle blomstene, bo i et lite hus på landet.. og musikken bygger sånn opp under det - og der sitter vi og vet at dette går jo ikke bra. Det er hjerteskjærende.
"Vissi d'arte" var praktfull, gåsehud i crescendoer og høye Bb'er. Jeg fryser bare jeg tenker på det. Tårene spratt fram som på kommando. Tårnarien var også sterk.
Vel fortjent premiere-applaus!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar