Alexandre Tharaud er en av helte-pianistene mine fra de siste 20 årene som jeg ennå ikke hadde hørt live. Jeg har MANGE av platene hans, og jublet stort da han endelig stod på plakaten her i Norge (etter en avlysning i mars pga sykdom).
Jeg har hørt aller mest på hans Bach-innspillinger, arpeggione-sonaten til Schubert (sammen med Jean-Guihen Queyras), og ikke minst den franske plata han gjorde i 2020 sammen med Sabine Devieilhe, fantastisk sopran i fransk tradisjon (ikke ulik Sandrine Piau).
Repertoiret på aftenens konsert var utelukkende fransk, og mye av det kommer på plata "Mémoire" om få dager. Før pause var det Chabrier, Massenet, Poulenc, Bizet og flere til - og etter pause var det Ravels sonatine og til slutt Debussys La Mer, i en pianotranskripsjon Tharaud hadde gjort selv. Mektig musikk; det var ingen sak for han å få fram både små bølgeskvulp og dundrende storm i flygelet. Dynamikken var i ytterpunktene. Sonatinen til Ravel gjør også inntrykk med sine elegante, glassklare og impresjonistiske klanger.
- Francois Couperin - Les Barricades mysterieuses, Extrait du 6e ordre
- Emmanuel Chabrier - Caprice
- Adolphe Adam - Pas de deux (fra Giselle, transkr. Henri Büsser)
- Charles Gounod - Impromptu
- Jules Massenet - Mélodie (Extrait de Dix Pièces de genre)
- Georges Bizet - Nocturne en ré majeur
- André Messager - Mazurka (fra Isoline)
- Gabriel Fauré - Cantique de Jean Racine (transkr. Tharaud)
- Gabriel Grovlez - La Sarabande
- Francis Poulenc - Nocturne no. 1
- Emmanuel Chabrier - Extraits des Dix Pièces pittoresques: Mélancolie, Danse villageoise, Idylle, Scherzo-valse
- Maurice Ravel - Sonatine
- Claude Debussy - La Mer (transkr. Tharaud)
En veldig, VELDIG fin konsert med en av mine store favoritter!
