fredag, mars 31, 2017

Herved erklærer jeg pasjonstiden for åpnet!


Jeg erklærer pasjonstiden for åpnet!! Løp bort til platehylla og plukk fram Bachs kirkemusikk! Har du store hull i samlingen og trenger å fylle dem, kommer det en anbefaling av innspillinger rett over helga. 

Bachs kirkemusikk er noe av det ypperste som noensinne er komponert. Det er mektig, følsomt og det griper meg på en måte som lite annet gjør. Jeg har sittet i Concertgebouw i Amsterdam og hulket. Jeg har sittet i Thomaskirche i Leipzig, blindet av tårer. Hvert år på denne tiden blir jeg helt oppslukt av verkene, av nye innspillinger som kommer, av de gamle jeg allerede har. Jeg lytter og lytter, sammenligner og nyter, og kommer alltid fram til at dette umulig kan la seg rangere (som det meste annet i livet) - og at man heldigvis ikke må velge hvilke versjoner man synes er aller finest. 


Her er noen av mine konsertomtaler: 


Dessuten: Dette er en av de fineste versjonene jeg vet om. Jeg skulle ønske den fantes på plate. Herreweghe har samlet mine yndlingssolister - Dorothee Mields, Hana Blazikova, Damien Guillon, Thomas Hobbs og Peter Kooy. Takk og pris for at man kan se og høre på YouTube! Dette er koret jeg reiste Europa rundt for å høre Bachs kirkemusikk for et par år siden. 



Og forresten - mitt nevnte ønskedrøm-team av Matteuspasjonen-solister som gikk i oppfyllelse i Concertgebouw i 2014, var jo innom et tv-show (!) kvelden før konserten. Flaks for meg at det finnes opptak av dette fantastiske ensemblet! Underlige omgivelser å framføre kirkemusikk i, et tv-studio, men lyden er ålreit, og Carolyn Sampson og Damien Guillon synger overjordisk vakkert i duetten som kommer mot slutten i del 1 av dette verket. Hør bare her: 
(håper dere slipper reklame først - i verste fall kan man skru av reklamelyden)


Som sagt, over helga kommer det mer om emnet. 


onsdag, mars 29, 2017

Janine Jansen, Oslofilharmonien og Thomas Søndergård, Oslo Konserthus 29.03.17


Når Janine Jansen er i byen, møter man opp, sånn er det bare. En av vår tids aller, aller beste fiolinister er heldigvis ofte på besøk her i byen! Jeg har forøvrig ikke vært på en eneste konsert på nøyaktig FEM MÅNEDER, så det var et etterlengtet besøk i konserthuset i kveld. Serien "Kort og klassisk" gjorde det mulig å dra selv om jeg har en liten baby, for konserten varte bare en time! Kun ett verk stod på plakaten, nemlig Tsjajkovskijs fiolinkonsert. En av de fineste fiolinkonsertene jeg vet, sammen med Sibelius og Bruch sine, og sist jeg hørte den var i høst da Lisa Batiashvili, Staatskapelle Berlin og Daniel Barenboim ga den ut på Deutsche Grammophon. Himmel og hav. Jeg kjøpte den sporenstreks. Men jeg må jo egentlig ha Janine sin også, for hun er virkelig helt enestående. 


Og Janine leverte noe så inderlig. Det gjør hun jo alltid. Noen få takter inn i første sats var klumpen på plass i halsen, gåsehuden også. Kadensen hennes med de ekstremt høye tonene, når orkesteret kommer dundrende inn med de flotte melodiene, og blåserne!! Klarinetten og fløytene, og hornene! Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen: Oslofilharmonien har veldig gode blåsere. Andresatsen var gripende og følelsesladet, og denne har jeg et ekstra sterkt forhold til. Jeg hadde den på en plate da jeg var tenåring.


Stående applaus førte til ekstranummer, som her ble introdusert av Janine. Og jammen fikk vi "Melodie", op. 42 nr. 3 fra Tsjajkovskijs "Souvenir d'un lieu cher" i et arrangement for fiolin og strykere, det samme som hun spilte på Blomstedt-konserten i 2014


Sist jeg hørte henne (i fjor) var det kammermusikk, og nå var det fint å høre henne med orkester igjen. Hun har sånn eierskap til det hun spiller, hun er selvsikker og samtidig ydmyk. Dette er rett til kjernen, ikke noe fasade, ikke noen nykker og tull. Hun utstråler en musikkglede som overbeviser. Gang på gang.