Ole Børud m/ band, Herr Nilsen, 10.05.13

Altså, dette bandet kunne gjerne hatt ukentlige konserter for min del - de spiller altfor sjelden i hovedstaden. I går kveld var det endelig konsert på Herr Nilsen, lokalet var stappfullt av jublende fans, og i halvannen time fikk vi presentert låter fra de to soloplatene "Shakin' the ground" og "Keep movin'", samt hele fire låter av Pages! Slikt blir man lykkelig av. 

Bandet var halvert siden forrige gang, koristene og blåserne var ikke med, men musikerne gjorde en god jobb med å kore selv - og blåsesekvensene fant de også alternative løsninger til, noe som funket bra.

Jeg siterer min omtale fra forrige konsert, fordi det samme gjelder nå: 

Ole Børud skriver fengende melodier med arrangementer og harmonier som blåser varm californiavind inn i iskalde norske vinterkropper, og med en groove som er 70tallet verdig. Prince, Stevie Wonder, Quincy Jones, Steely Dan, Donald Fagen, D'Angelo, Pages, Earth,Wind&Fire, Gino Vannelli, Al Jarreau og tidlig Bill Champlin er bare noen av assosiasjonene som ramler inn etterhvert som man hører seg igjennom låtene, uten at det blir plagiat. Bandet er ekstremt tight og samspilte, og Børud synger knallbra,med en stemmekvalitet og feeling som man sjelden hører her til lands. Det er dyktige musikere med høy genrekompetanse (uansett genre som blir spilt), og det høres. Kompet er bunnsolid; dette må være en av Norges beste poptrommiser?! 

Ole Børud har klart det vestkystmusikerne selv ikke har klart i etterkant av gullalderen - å lage nye låter i en genre som lett kunne ha dødd ut. Det ligger i detaljene; i melodiføringen, fraseringen, harmoniene, koringen, i arrangementene, dur/moll-vekslingen, og ikke minst i grooven. Det er så gjennomført. Ingen av soloplatene til Bill Champlin etter "Runaway" (1981) kan måle seg med dette. 


Setliste: 
Rock Steady
The Vow
Shakin' the Ground
This Blood
Make a Change
Spreading the News
One More Try
Awaiting your reply

Pages-avdeling:
Room at the Top
Chemistry
O.C.O.E
Keep on movin'

She's Like No Other
Under Control
Keep Movin'
High Time

ekstranummer: 
Backyard Party


Nå skal ikke Oles egne låter på noen måte komme i skyggen av coverlåtene, men jeg må bare presisere hvor moro det er å høre Pages-låtene live - siden jeg aldri har hørt Richard Page & co spille dem live selv. Bandet har virkelig fanget essensen av Pages og jeg ønsker meg konserter der de tar for seg hele Future Street (og gjerne de to andre også). Men ikke på bekostning av egne låter; i tillegg!

Cavalleria Rusticana og Pagliacci, Den norske opera og ballett, 17.04.13

Cavalleria Rusticana (Mascagni) og Pagliacci (Leoncavallo) ble skrevet med kun et par års mellomrom i begynnelsen på 1890-tallet, og blir som regel satt opp sammen. Det er lett å forstå hvorfor - de er korte, de ligner på hverandre både musikalsk og tematisk, det er kjærlighet, utroskap, sjalusi - og mord! I rollen som Santuzza i Cavalleria Rusticana hørte vi den finske og svært dyktige mezzosopranen Tuija Knihtilä, og hennes motspiller Turiddo ble sunget av Henrik Engelsviken. Det kjente intermezzoet ble spilt veldig vakkert av operaorkesteret.

I rollen som Nedda, den yndige Betty Boop-aktige sidelengs-trippende skuespillerinnen i teatertruppen, hørte vi Marita Sølberg - den norske sopranen som gjør ALT bra ALLTID, om det er Bachs kirkemusikk eller senromantiske romanser av  Reynaldo Hahn - eller opera, naturligvis. Hun er suveren i alt jeg har sett henne i i dette huset. Hennes motspiller var den amerikanske tenoren Roy Cornelius Smith, som imponerte stort med sin sterke stemme og dramatiske spill. Han passet svært godt til rollen - her er den dramatiske finalen fra en tidligere oppsetning (samme produksjon): 

Og her er klassikeren:

Pagliacci er også godt kjent på grunn av alle referansene i film, tv og litteratur. Hvem kan glemme Crazy Joe Davola i Seinfeld? Eller amatørsangeren i Woody Allens film "From Rome with Love" som kun synger bra i dusjen?  

Jeg elsker opera!


(Alle foto: Erik Berg - Den norske opera og ballett)

Joseph Williams m/band, Parkteatret 16.04.13

Joseph Williams holdt konsert på Parkteatret sist tirsdag, sammen med et band bestående av nordmenn og svensker av høy klasse. Gitarist Peter Friestedt har vært hans samarbeidspartner i mange år, det samme med Stefan Gunnarsson på keyboard. Kompet var rock solid og godt kjent med genren: Frode Østeng Mangen på keyboard, Espen Østeng Mangen på trommer og Lars-Erik Dahle på bass. De siste ukene har de turnert i Japan, hvor det er en evig interesse for california-pop. 

Konserten åpnet med "Goin' home" fra Totos 20årsjubileumsplate "Toto XX" fra 1998, opprinnelig innspilt i 1989. Moro å høre den live, ettersom den ikke var å få tak i på plate i mine barndomsdager hvor Toto var mest sentrale for meg. Det ble spilt en del fra nyere album med Friestedt, noe fra Joseph Williams første album fra 1982 (moro!), noe fra hans "I am alive"-album fra 1996, "When you look in my eyes" fra Jay Graydons "Airplay for the planet"-abum fra 1993, et solonummer fra Dahle, og det hele endte med Totos store slager "Pamela" fra 1988.

Det er fint å høre at stemmen til Joseph Williams holder så bra fremdeles. Jeg har aldri hørt han live med Toto (det håper jeg å kunne gjøre i sommer), men han var jo med på "Airplay for the planet"-turnéen i 1993 sammen med Jay Graydon, Bill Champlin, Steve Porcaro m.fl. og da sang han også bra. Og med et band som er så sammensveiset og tight og dyktige, ble dette en riktig flott aften på Parkteatret.

Joseph Williams nyter et instrumentalnummer som publikum.

Bachs messe i h-moll, BWV 232 - Oslo domkirke, 23.03.13

Oslo Domkor og Oslo Barokkorkester framførte Johann Sebastian Bachs Messe i h-moll, BWV 232, lørdag den 23. mars i Oslo Domkirke. Solister var Njål Sparbo, Paul Kirby, David Hansen og Mari Eriksmoen. Top notch! Veldig fin konsert. 

Bachs Köthener Trauermusik - Ensemble Pygmalion, Oslo domkirke 07.03.13

Det unge tidligmusikkensemblet Pygmalion og deres dirigent Raphaël Pichon er blant Europas ledende i sin kategori. I kveld framførte de Johann Sebastian Bachs Köthener Trauermusik, BWV 244a, i forbindelse med Oslo kirkemusikkfestival. Verket ble komponert til begravelsen til Prins Leopold, Bachs arbeidsgiver og gode venn, men istedet for å skrive noe helt nytt, brukte han deler fra den nylig fullførte Matteuspasjonen samt sin Trauerode. Tekstene er naturligvis endret (fra Jesu lidelse til Leopolds død), men skrevet av Picander som han ofte benyttet seg av. 

Pygmalion imponerte meg stort. De er så samstemte, både orkesteret og koret, og de har en veldig myk og fin tone. Sangerne er få på hver stemme, med en usedvanlig homogen og vakker klang. Solistene i orkestret spilte veldig fint, ikke minst blåserne som hadde flere solo- og duopartier. Sangsolistene sang også helt nydelig, alle fire, men aller mest vil jeg fremheve kveldens store helt: Kontratenor Damien Guillon. Hans læremester er Andreas Scholl, og det kan høres. Aldri har jeg hørt "Erbarme dich" (eller "Erhalte mich" som den heter her) blitt framført vakrere live! Det er den mest praktfulle barokk-arien jeg vet, og virkelig en eksamen for sangere for min del. Klumpen i halsen matchet tårene i øynene, og til alt hell har jeg flere plater med han hjemme - deriblant den fantastiske innspillingen av messe i h-moll med Herreweghe som jeg falt pladask for i fjor. Han har også sunget Matteuspasjonen med Herreweghe - og hele seansen ligger på YouTube. Her er "Erbarme dich", og så vakkert var det i domkirka i kveld også:

   

Denne konserten var en stor opplevelse for en lidenskapelig Bach-elsker, og nå gleder jeg meg enda mer til å høre Johannespasjonen, Påskeoratoriet og Himmelfartsoratoriet i Leipzig til sommeren!

Aftenens helt.

Solister:
Eugénie Warnier - sopran
Damien Guillon - kontratenor
Thomas Hobbs - tenor
Christian Immler - bassbaryton

Åpen prøve med Accademia Bizantina - Oslo domkirke, 03.03.13

Accademia Bizantina, ett av verdens ledende barokk-ensembler, skal i kveld spille fire av Bachs cembalokonserter i Oslo domkirke. Tidligere på dagen var jeg i kirka og hørte på at de øvde, forøvrig en luksus - bare en håndfull mennesker i publikum, god plass og ikke noe bråk og hosting, bare vakker, vakker musikk. Mens jeg var der, spilte de BWV 1052 i d-moll og BWV 1053 i D-dur. Fra første takt i BWV 1052 fikk jeg klump i halsen. 

Man kan bli starstruck av mindre. Dette ensemblet har spilt inn mange plater som jeg jo har lyttet mye til og katalogisert og anbefalt, deriblant innspillinger hvor de akkompagnerer mine helter Andreas Scholl og Sandrine Piau. Det er moro å se hvordan de forbereder seg til konsert, og jeg blir alltid imponert av hvor mye lyd det er i såpass få musikere. Seks fioliner og to bratsjer i tillegg til continuo. 

Særlig det partiet i sicilianoen i D-dur-konserten, hvor solisten bare blir akkompagnert av halvlange strøk hos strykerne, var fint. Kun to fioliner og en bratsj, trestemt. 

Link til alle Bachs klaverkonserter med Murray Perahia

Bach for fiolin og orgel - Oslo domkirke, 02.03.13

Det er kirkemusikkfestival i Oslo, og det betyr Bach midt på en lørdags formiddag når man akkurat har vært på jobb og har noen timer å slå ihjel før man skal ta et tog ut av byen. Det flotte orgelet i Oslo domkirke var hovedperson i to av verkene, Triosonate i C-dur, BWV 529, og Preludium og fuge i a-moll, BWV 543. Kåre Nordstoga spilte. Det tredje verket var solosonaten i a-moll for fiolin, BWV 1003, alldeles nydelig spilt av Geir Inge Lotsberg. 

Å komme inn i kirkens stille ro, vekk fra larm og shoppingposer utenfor, er beroligende i seg selv. Men når man setter seg ned og får servert noe av det vakreste som noensinne er skrevet, fremført av Norges ypperste musikere på sine instrumenter, er det rene meditasjonen. Helbredelse for sjelen. 


Link til triosonaten på Spotify (Nordstoga)

Link til alle Bachs fiolinsonater og -partitaer (Julia Fischer)

Link til preludiet på Spotify (Nordstoga)

Årets album 2012

Det albumet jeg gledet meg mest til, og som oppfylte forventningene mine i aller størst grad, var Donald Fagens "Sunken Condos" som kom høsten 2012. Jeg synes det er et knakende godt album, helstøpt og med fengende låter i god Fagen-ånd. Jeg kjøpte det på vinyl, en lekker utgave med to hvit-gjennomsiktige skiver (dog er side 4 uten riller, det er ikke et dobbeltalbum i ordets vanlige forstand), og følelsen av å gå ut av butikken med det fine blå coveret nedi en pose, dra hjem, legge første plate på tallerkenen og høre den groovy introen på "Slinky Thing"... ah. 

Link til albumet på Spotify. 

Flere årets album kommer når jeg bare får tenkt meg litt om. 

Juleplateadventskalender: Luke 24

Da er det tid for siste luke, og der finnes den ultimate julemusikken: Juleoratoriet av Johann Sebastian Bach. Seks kantater - tre for dagene i romjulen (25., 26. og 27 - sistnevnte var helligdag i tidligere tider), en for første nyttårsdag, en for første søndag etter nyttår, og en for helligtrekongersdag . Det er særlig to innspillinger som utmerker seg, og den aller ALLER fineste er John Eliot Gardiner sin fra 1987, med Anne Sofie von Otter, Anthony Rolfe-Johnson m.fl. Den andre er René Jacobs sin med Andreas Scholl, Werner Güra, Dorothea Röschmann m.fl. fra 1997. Enjoy!

God jul alle sammen!

Juleplateadventskalender: Luke 23

Karl Richter var den ledende innen tolkning av Bachs kantater, oratorier og pasjoner inntil John Eliot Gardiner kom på banen. Richter brukte ganske stort orkester og kor, dramatiske solister (ofte operasangere), sakte tempo - alt helt motsatt av hvordan trenden ble et par tiår senere.

Man kan diskutere hva som er riktig og galt, hva Bach hadde ment, om "coro" betyr at de fire solistene synger samtidig eller om det betyr at det skal være et kor på 50 sangere. Eller man kan bare glemme hele diskusjonen og nyte musikken, om det er Richters seige, Harnoncourts kjølige eller Gardiners vakre tolkning. Og akkurat i dag lar jeg meg sjarmere av Richter.

Juleplateadventskalender: Luke 22

Denne juleplata hadde jeg ikke kastet et blikk på hvis jeg så den for første gang i dag. En helt ordinær og småschizofren samleplate, ikke ulik alle andre i genren. Men det var min første juleplate som ikke var Putti Plutti Pott, Reisen til julestjernen og den slags - og på den tiden (1992) hadde man slett ikke tilgang til det utvalget som finnes nå, ikke hadde man internett, og det var noen mil til nærmeste akseptable platebutikk. Og der jeg bodde hadde vi kun NRK, ikke en eneste musikkvideokanal. Dette var også før kanalen NRK P3 kom til verden. Musikk-inputen via media var med andre ord begrenset, med mindre man var nysgjerrig og gikk inn for saken. Så dette er nostalgi for meg, helt uavhengig av musikksmaken min egentlig:

• Band Aid - "Do They Know It's Christmas"
• Carpenters - "Sleigh Ride" (dette er årsaken til at jeg for alvor oppdaget Carpenters!)
• Spike Jones - "All I want for Christmas is my two front teeth"
• Vanessa Williams - "Have yourself a merry little Christmas" (dette er Vanessa Williams fra Ugly Betty, ikke Rhonda fra Melrose Place, sånn som jeg trodde. De har samme navn)
• Mel Tormé - "The Christmas song"
• Bing Crosby - "White Christmas"
• Slade - "Merry Xmas everybody" (skjønner dere hvorfor jeg kaller plata schizofren??)
• Sharon Bryant - "Silent Night" (denne irriterte meg litt)
• Ella Fitzgerald - "Winter wonderland"
• Chris de Burgh - "A child is born" (ikke Thad Jones sin altså! Det ville forresten vært skummelt...)
• Dinah Washington - "Old santa"
• Og til slutt, naturligvis: Abba - "Happy new year"

Omtrent halvparten har gjort seg fortjent til en plass på en bra juleplate. Men i dette tilfellet tar jeg ukritisk i mot resten også, med åpne armer. F.eks. Slade!! Det morsomste er når sangeren vræler "Iiiit's CHRIIIIIISTMAAAAAAS" mot slutten. Da kan julefreden senke seg...

Det hadde vært interessant å vite hvem som hadde satt sammen denne plata. Radio 1, Polydor/Polygram, 1992? Det er virkelig en underlig blanding.

Juleplateadventskalender: Luke 21

Messias kommer man ikke utenom. Opprinnelig er det ikke julemusikk per definisjon - teksten er hentet fra forskjellige steder i bibelen, ikke bare i juleevangeliet - men allikevel er det rundt juletider man helst hører dette verket. Et av Händels mesterverk! Jeg har valgt ut en innspilling som er mer enn tjue år gammel, men den holder seg godt. Det er Trevor Pinnock som leder English Concert & Choir, og solistene er Arleen Auger, Anne Sofie von Otter, Michael Chance, Howard Crook, og John Tomlinson. Vil man ha noe bittelitt nyere, kan jeg anbefale Paul McCreesh sin fra 1997. 

Juleplateadventskalender: Luke 20

I dag er det ikke bare én plate, men flere - vi tar herved for oss juleplatene fra John Eliot Gardiners Bachkantateinnspillinger på Soli Deo Gloria. Felles for dem er at de er enkle (ikke doble), at de har et barn på coveret, at de inneholder kantater skrevet for søndagene omkring jul - og at de er nydelig vakre, akkurat som alle de andre platene i denne serien. Helt ypperlige innspillinger - husk det!

Juleplateadventskalender: Luke 19

Doris Days juleplate faller inn i genren koselig og uprovoserende med fine arrangementer. Kjente og ukjente sanger, "Let it snow", "Toyland", "Snowfall", "I'll be home for Christmas"... Kuriositet: "I've got my love to keep me warm" er med som bonusspor, og Doris brøler "but I can weather THE STOOOOORM!!!!" så man skvetter himmelhøyt etter å ha blitt dysset i søvn av de foregående låtene.

Juleplateadventskalender: Luke 18

En riktig godbit i dag... nemlig juleplaten fra serien med musikk som ble spilt i NRK-programmet Lirekassen for noen år siden. Her finnes norske og svenske juleslagere fra 30-,40- og 50-tallet, med Olav Werner, Stordahl og Engedahl, Jens Book-Jenssen, Reidar Andresen og Ulla Billquist, blant andre. Sjarmerende og nostalgisk, kanskje aller mest for de eldre generasjoner. I allefall de sjømannsjul-relaterte sangene. Men en virkelig liten perle er "Snefloker" med Steinar Jøraanstad og Kristian Haugers Danseorkester. Spilles på en radio nær deg rett som det er.

(Musikk av denne typen kan man forøvrig høre på NRK Gull)

Juleplateadventskalender: Luke 17

Bugge Wesseltofts juleplate "It's snowing on my piano" kom for femten år siden. Det er en soloplate, kun piano, med kjente og nye julesanger arrangert (og to komponert) av Wesseltoft selv. En plate fri for amerikanske klisjéer og coca cola-nisser.

(Hadde butikkene spilt denne istedet for "O holy night" med en skrikende Peter Jöback, hadde kundene blitt lenger og de hadde solgt mer.)

Juleplateadventskalender: Luke 16

Rolf Lislevand, vår verdensberømte luttspiller, kom med "Jul i gammel tid" for noen år siden. Det er virkelig en plate å anbefale til rolige juledager, eller kanskje som akkompagnement til julemiddagen? En ren instrumentalplate, bare lutt, og det er kjente norske og utenlandske julesanger som er flettet inn i hverandre på renessansevis. Balsam for sjelen.

Juleplateadventskalender: Luke 15

Dagens juleplate er igrunnen ikke så veldig annerledes fra Bing og Nat sine plater. Det er stort sett de samme låtene, like arrangementer, englekor. Men Frank Sinatra synger jo best av alle. Klart man må ha denne plata! Fine "Christmas Waltz" er her, den har jeg nevnt titt og ofte de siste to ukene - men her har vi altså den beste innspillingen. Dessuten er det ikke hver dag man hører noen synge "oh, by gosh, by golly! It's time for mistletoe and holly" nå for tiden..

Dessuten elsker jeg coveret. Fargene! Hatten!

Juleplateadventskalender: Luke 14

Den norskættede jazzsangeren og pianisten Blossom Dearie holdt det gående nesten helt til sin død for snart fire år siden. Mine forsøk på å spore henne opp i New York var dessverre resultatløse. Hun var unik - den luftige og myke stemmen hadde en egen evne til å få låtene til å høres ut som om det var hun som hadde skrevet dem, og at hun sang om seg selv. Meget bra diksjon! Pianospillet hennes var meget delikat.

Juleplata er for meg et ganske nytt bekjentskap, og den er svært vanskelig å få tak i. (Min er fra Amazon Marketplace, og jeg mistenker at det er en piratkopi..)

Ingen typiske julesanger her - det er bare små og morsomme låter jeg aldri har hørt før. Jeg tror den kom i 1991, da Blossom var 65 år. Andre plater som kan anbefales er den selvtitulerte debuten fra 1956, "Give him the ooh-la-la" og "Once upon a summertime" fra 1958, "May I come in" fra 1964 - og alle derimellom. Og alle etterpå. You can't go wrong with Blossom.

Juleplateadventskalender: Luke 13

I dag: En annen av mine favorittsangere. Peggy Lee spilte inn de fleste av låtene på sin juleplate i 1960. Hun har skrevet et par av låtene selv, og ellers finner vi perler som "The star carol", "Christmas waltz", "The Christmas spell" - og den nydelige lille "It's Christmas time again", alle fremført med myk stemme og enda mykere arrangementer. Tekstheftet inneholder små historier om den juleglade Mama Peggy, skrevet av hennes barn, samt Peggys julemeny og oppskrift på stuffing... Denne platen dekker med andre ord mange behov!

Juleplateadventskalender: Luke 12

Gutta bak South Park har gang på gang vist seg å være svært musikalske, både ved å skrive låter til serien og til filmen som egentlig var en musikal, og gjennom alle musikkreferansene til Eric Cartman. Selvfølgelig måtte det komme en juleplate til "Mr. Hankey's Christmas Classics" og de andre julerelaterte episodene! Her er klassikere som "Carol of the bells" med skolerådgiver Mr. Mackey i flerstemt sang med seg selv (Ding dong m'kay), "I saw three ships" med Stans slemme storesøster Shelley på piano og sang, "What the hell child is this" med den groovy skolekokken Chef (Isaac Hayes), og selvfølgelig Eric Cartmans udødelige versjon av "O holy night" (Øøøø høøøly nääääät...). Videre har vi nyskrevne låter som "The lonely jew on Christmas", "Christmas time in hell", "Swiss colony beef log", og en nesten glemt perle signert Harry Warren og spilt inn av Glenn Miller back in the days: "It happened in Sun Valley", her i duett mellom Stan Marsh og Wendy Testaburger.

Man får mest ut av plata om man kjenner tv-spesialen, som finnes i sesong 3.

Juleplateadventskalender: Luke 11

Tilbake til det glimrende kammerkoret Polyphony. De har gitt ut en egen plate med komponisten John Rutters julemusikk. The City of London Sinfonia akkompagnerer på noen av sporene, og Polyphony synger så nydelig og klokkeklart at man aldri vil høre på andre kor igjen.

Rutter er mest kjent for sitt requiem, men jammen har han skrevet mye annet fint også. "Nativity carol", "What sweeter music", "Christmas lullaby", og arrangementer av mer kjente sanger som "I wonder as I wander", "Away in a manger", "Silent night" osv.

En jevn og veldig fin plate. Og Hyperion har alltid så fine covere...

Juleplateadventskalender: Luke 10

Vi gir oss ikke med de syngende amerikanske menn. Dagens helt er Perry Como, sanger og tv-personlighet med en lang karriere fra førtitallet og framover. Denne juleplata inneholder sanger spilt inn på 50- og 60-tallet, og det er faktisk en hel del mindre kjente låter som er verdt å lytte til - som "Love in a home", "The Christmas symphony", og ikke minst den lille perlen "What love is made of". Perry synger fint, og er tydelig inspirert av Bing Crosby i sine myke ansatser.

Før helga gikk jeg inn på Narvesen hvor Peter Jöback remjet og gnelderet "O helga natt" over anlegget. Det var den 7. desember, og flere uker unna noen helga natt. Da var det fint at Perry begynte å synge på min iPod, og overdøvet Peter og roet mine nerver. Han er en den perfekte crooner!

Juleplateadventskalender: Luke 9

Nat King Coles juleplate kom i 1960, og han er nok den som har gjort Mel Tormés "The Christmas song" aller mest kjent. Selv om det er Mels egen versjon som gjelder for min del, synes jeg Nat kommer på en fin andreplass.

Dette er en fin liten samling julesanger, både de typisk amerikanske underholdningsgreiene og de litt mer sakrale. Det er morsomt å høre han synge svært gebrokkent tysk på "O tannenbaum". Og den som ikke får tårer i øynene av "The little boy that Santa Claus forgot", har et hjerte av sten.

Juleplateadventskalender: Luke 8

Bing Crosby kan nok aldri løsrives helt fra julen. Hans innspilling av "White christmas" var den mest solgte singelen helt til Elton John omskrev en kjedelig låt til prinsesse Dianas begravelse. Bing har jo gjort mye annet også, filmer og plater, men han er og blir julemann.

Hans juleplate "Christmas is a comin'" er en hyggelig liten sak med slagere som "Silver Bells", "That Christmas feeling" og "Mele Kalikimaka" - i tillegg til "White Christmas" naturligvis, og 20 andre låter. The Andrews Sisters er englekor her og der. Koselig plate som passer til pepperkakebaking.

Dessuten får jeg julestemning av stemmen hans uansett hva han synger.

Juleplateadventskalender: Luke 7

Det britiske kammerkoret Polyphony er absolutt i verdensklasse, om de synger Bruckner eller Rutter. Stephen Layton dirigerer dem.

Deres juleplate fra 2004 inneholder en del tidligere innspilte komposisjoner, alle med relasjon til jul. Det er mange britiske komponister - Peter Warlock, John Rutter, Benjamin Britten, Kenneth Leighton, William Walton m.fl, men også amerikanske Morten Lauridsen og estiske Arvo Pärt. Og vår egen Edvard Grieg (Ave Maris Stella).

Høydepunkter:

*John Rutters "Nativity Carol"

*"Lully Lulla, thou little child" i Kenneth Leightons arrangement

*Peter Warlocks "Bethlehem Down"

- og den aller aller nydeligste: Peter Warlocks "Lullaby my Jesus".

Man blir helt salig.

Juleplateadventskalender: Luke 6

Dagens plate er en av de juleplatene jeg har hatt lengst. Jeg tror jeg kjøpte den i 1996 da den kom. Selskapet er Verve, og de har samlet noen av sine beste musikere og vokalister og gitt ut denne perlen av en juleplate; "Jazz for joy".

Shirley Horn åpner med "The Christmas Song" sammen med bl.a. Mark Whitfield på gitar og Ron Blake på tenorsax. Fiiiiiiiiint... Roy Hargrove med bl.a. Christian McBride følger etter med "Frosty the snowman", Betty Carter med "Let it snow", senere kommer Abbey Lincoln med "Christmas cheer", Stephen Scott med "I'll be home for christmas" i en ganske flott arrangert versjon med nærmest latinske rytmer. Osv osv.

Som alle andre plater jeg skriver om... et must i enhver samling.

Juleplateadventskalender: Luke 5

Karen Carpenters stemme ville fått meg til å føle meg trygg i en atomkrig. Skulle jeg velge noen til å sitte på sengekanten og synge nattasanger for meg, hadde jeg ikke vært i tvil. Hun begynte som trommeslager i bandet til broren sin, men gikk etterhvert over til å synge mer og mer. De sang låter av knallgode låtskrivere (Burt Bacharach, Rod Temperton, Leon Russell, Roger Nichols) i tillegg til egne komposisjoner. Ethvert hjem burde ha en Carpenters-plate, om ikke annet for å mimre tilbake til 70tallet og barndom og polyester og vakre pompøse arrangementer.

Juleplata er en samling av to, såvidt jeg vet, som ble utgitt i hhv 1978 og 1974. Den åpner med 28 sekunder a cappella Richard Carpenter og "O come O come Emmanuel", og deretter kommer en festlig orkestermedley over kjente julesanger som utrolig nok ikke blir irriterende (jeg er ikke så glad i medleyer). "God rest ye merry gentlemen" i storband-arr a la Count Basie er ikke noe man hører hver dag.

Så kommer "Christmas Waltz", som jeg nevnte tidligere (Dianne Reeves-platen) - og dette er, sammen med Sinatras versjon, min favoritt. Hvilken perle! Disney-kor og orkester, og Karens vakre stemme... Det er underlig at denne sangen har gått i glemmeboken. (Det vil si, det er et par norske som har gitt den ut med vekslende hell, men det velger jeg å ikke tenke på...)
"Sleigh Ride" er også veldig fin hos Carpenters. Og "Have yourself.." naturligvis. Og "The Christmas song". Det er mange av de samme sangene som går igjen på disse platene! Og mange, MANGE flere.

CD2 er mer sammensatt - her er det flere medleyer, "My favorite things", utdrag fra Nøtteknekkeren av Tsjajkovskij osv. Fin den også.

(Min plate ble stjålet for noen år siden under et innbrudd i bilen i Göteborg, men nå har jeg fått tak i den på nytt - Amazon.co.uk hadde den for ca 50 kroner.)

Juleplateadventskalender: Luke 4

Ella, Ella, Ella. Skal man rangere jazzsangere, og det bør man vel kanskje ikke gjøre altfor mye av (det er så mange gode), så rager Ella øverst på min liste. Det har vel blitt presisert en del ganger her i bloggen.

Hennes juleplate fra 1960 er som tittelen antyder, swinging. Den åpner med "Jingle bells" i uptempo, fortsetter med "Santa Claus is coming to town" i swingtakt, deretter en av de fineste versjonene jeg vet av "Have yourself a merry little Christmas". Blåserne i introen er legendariske! Så kommer "What are you doing New Year's eve", platas første ballade. Ella smyger seg inn i øret med sin fløyelsmyke stemme... og så går tempoet opp igjen med "Sleigh Ride". Giddyup, giddyup, giddyup! Videre kommer "The Christmas song", "Let it snow", "Winder wonderland" m.fl., før det hele avsluttes med "White Christmas". Frank DeVols nydelige arrangementer passer stemmen hennes perfekt.

Jeg sier det samme som i går: Er du glad i jazz, er dette plata for deg.

Alternativt cover:

Juleplateadventskalender: Luke 3

Dagens juleplate kom i 2004 og er signert Dianne Reeves, en av vår tids aller aller største jazzsangerinner. Dianne er helt unik og bør oppleves live minst én gang i livet. Jeg har vært på fire konserter med henne så langt og lengter til den neste! Sarah Vaughan er hennes vokalmessige forbilde, men hun har definitivt sin egen stemme og den bruker hun for alt den er verdt. Makan til improvisasjon og fine melodiske linjer har ikke verden hørt siden Ellas storhetstid. Men tilbake til juleplata:

Hun har med seg sitt faste band bestående av Peter Martin på piano, Reuben Rogers på bass og Gregory Hutchinson på trommer, samt en del andre i tillegg.

Låtvalget er veldig fint. Det er første gang i historien jeg har syntes "The little drummer boy" har vært verdt å høre på... (med unntak av Bowie/Crosby sin, den er fin). Deretter en uptempo-versjon av "Carol of the bells", også kommer platas høydepunkt: "Christmas time is here", tidligere nevnt i forbindelse med Vince Guaraldis Charlie Brown-juleplate. Hun gjør den så fint!! Og deretter følger en annen nydelig ballade, "This time of the year", gjort kjent av Brook Benton i 1960. Fine "Christmas waltz" er her også, dog i en litt annen versjon enn man er vant til (Sinatras og Carpenters'versjoner er mine favoritter). Videre kommer "I'll be home for Christmas", "The Christmas song", "Have yourself...." - og selvfølgelig Thad Jones' mesterverk "A child is born".

Er du glad i jazz og dyktige sangere, er dette definitivt juleplata for deg. Og husk for all del å kjøpe billetter neste gang Dianne er i byen!

Die Zauberflöte, Komische Oper Berlin 25.11.12

En fabelaktig forestilling! Noe helt nytt på operascenen - all scenografi utgjøres av animasjoner. All tale (for i Tryllefløyten er det også replikker, ikke bare sang) blir presentert skriftlig på bakveggen, som i en stumfilm. En blanding av Buster Keaton, Tim Burton og Mozart! Veldig morsomt og fengende, og ikke minst imponerende, både av sangerne (utsøkt sang kombinert med fysisk presisjon) og av de som står bak konseptet - den britiske teatergruppa "1927". Blant sangerne finner vi norske Maija Skille og Ina Kringlebotn som to av de tre damene. Og nattens dronning var en stor edderkopp!

Jeg var der på premierekvelden, og jubelen ville ingen ende ta! 

Juleplateadventskalender: Luke 2

Dagens luke inneholder juleplaten til The Singers Unlimited. Denne kjøpte jeg på vinyl på et loppemarked for flere år siden, og det var øyeblikkelig kjemi mellom oss. Her er det mange ukjente låter som jeg aldri har hørt før, og de er så nydelig vakre - jeg kan ikke begripe at ikke flere har gjort disse. På en annen side ville det bare blitt nedtur, for ingen - INGEN - kan synge dem som The Singers Unlimited, med Bonnie Herman i spissen. En av verdens vakreste stemmer. Denne plata har ført til at jeg får julestemning straks jeg hører The Singers Unlimited, om det så er "fool on the hill" de synger...

Høydepunkter:
*Ah bleak and chill the wintry wind
*Nigh Bethlehem
*Carol of the Russian children
*Jesu Parvole

De fleste sangene er signert julekortkomponisten Alfred Burt. 

Denne hører definitivt hjemme i ethvert hjem.

Juleplateadventskalender: Luke 1

Vi kjører reprise i år igjen - og temaet er juleplater.

Først ut er Vince Guaraldis "A Charlie Brown Christmas". Dette er musikken fra tegnefilmen fra 1965 med samme navn. Filmen har blitt vist i USA hver jul siden 1965, men her i Norge kan jeg bare huske å ha sett den på tv et par ganger (men den finnes jo på dvd).

Vince Guaraldi er jazzpianist og har med seg bass og trommer, og på noen spor synger et barnekor (knøttene-stemmene). Her er Greensleaves, Hark the Herald Angels sing, O Tannenbaum, kjente Knøttene-tema som Linus & Lucy, Für Elise og Skating, og høydepunktet er Guaraldis egen melodi "Christmas time is here" - som også har blitt gjort av andre artister i andre sammenhenger. En nydelig jazzballade.

En av mine favorittjuleplater!