fredag, desember 24, 2010

Adventskalender: 24. desember


Da er det tid for siste luke, og der finnes den ultimate julemusikken: Juleoratoriet av Johann Sebastian Bach. Seks kantater - tre for dagene i romjulen (25., 26. og 27 - sistnevnte var helligdag i tidligere tider), en for første nyttårsdag, en for første søndag etter nyttår, og en for helligtrekongersdag . Det er særlig to innspillinger som utmerker seg, og den aller ALLER fineste er John Eliot Gardiner sin fra 1987, med Anne Sofie von Otter, Anthony Rolfe-Johnson m.fl. Den andre er René Jacobs sin med Andreas Scholl, Werner Güra, Dorothea Röschmann m.fl. fra 1997. Enjoy!

God jul alle sammen!

torsdag, desember 23, 2010

Adventskalender: 23. desember

Karl Richter var den ledende innen tolkning av Bachs kantater, oratorier og pasjoner inntil John Eliot Gardiner kom på banen. Richter brukte ganske stort orkester og kor, dramatiske solister (ofte operasangere), sakte tempo - alt helt motsatt av hvordan trenden ble et par tiår senere.

Man kan diskutere hva som er riktig og galt, hva Bach hadde ment, om "coro" betyr at de fire solistene synger samtidig eller om det betyr at det skal være et kor på 50 sangere. Eller man kan bare glemme hele diskusjonen og nyte musikken, om det er Richters seige, Harnoncourts kjølige eller Gardiners vakre tolkning. Og akkurat i dag lar jeg meg sjarmere av Richter.

onsdag, desember 22, 2010

Adventskalender: 22. desember

Denne juleplata hadde jeg ikke kastet et blikk på hvis jeg så den for første gang i dag. En helt ordinær og småschizofren samleplate, ikke ulik alle andre i genren. Men det var min første juleplate som ikke var Putti Plutti Pott, Reisen til julestjernen og den slags - og på den tiden (1992) hadde man slett ikke tilgang til det utvalget som finnes nå, ikke hadde man internett, og det var noen mil til nærmeste akseptable platebutikk. Og der jeg bodde hadde vi kun NRK, ikke en eneste musikkvideokanal. Dette var også før p3 kom til verden. Musikk-inputen via media var med andre ord begrenset, med mindre man var nysgjerrig og gikk inn for saken. Så dette er nostalgi for meg, helt uavhengig av musikksmaken min egentlig:
  • Band Aid - "Do They Know It's Christmas"
  • Carpenters - "Sleigh Ride" (dette er årsaken til at jeg for alvor oppdaget Carpenters!)
  • Spike Jones - "All I want for Christmas is my two front teeth"
  • Vanessa Williams - "Have yourself a merry little Christmas" (dette er Vanessa Williams fra Ugly Betty, ikke Rhonda fra Melrose Place, sånn som jeg trodde. De har samme navn)
  • Mel Tormé - "The Christmas song"
  • Bing Crosby - "White Christmas"
  • Slade - "Merry Xmas everybody" (skjønner dere hvorfor jeg kaller plata schizofren??)
  • Sharon Bryant - "Silent Night" (denne irriterte meg litt)
  • Ella Fitzgerald - "Winter wonderland"
  • Chris de Burgh - "A child is born" (ikke Thad Jones sin altså! Det ville forresten vært skummelt...)
  • Dinah Washington - "Old santa"
  • Og til slutt, naturligvis: Abba - "Happy new year"

Omtrent halvparten har gjort seg fortjent til en plass på en bra juleplate. Men i dette tilfellet tar jeg ukritisk i mot resten også, med åpne armer. F.eks. Slade!! Det morsomste er når sangeren vræler "Iiiit's CHRIIIIIISTMAAAAAAS" mot slutten. Da kan julefreden senke seg...

Det hadde vært interessant å vite hvem som hadde satt sammen denne plata. Radio 1, Polydor/Polygram, 1992? Det er virkelig en underlig blanding.

tirsdag, desember 21, 2010

Adventskalender: 21. desember


Messias kommer man ikke utenom. Opprinnelig er det ikke julemusikk per definisjon - teksten er hentet fra forskjellige steder i bibelen, ikke bare i juleevangeliet - men allikevel er det rundt juletider man helst hører dette verket. Et av Händels mesterverk! Jeg har valgt ut en innspilling som er mer enn tjue år gammel, men den holder seg godt. Det er Trevor Pinnock som leder English Concert & Choir, og solistene er Arleen Auger, Anne Sofie von Otter, Michael Chance, Howard Crook, og John Tomlinson.

mandag, desember 20, 2010

Adventskalender: 20. desember


I dag er det ikke bare én plate, men flere - vi tar herved for oss juleplatene fra John Eliot Gardiners Bachkantateinnspillinger på Soli Deo Gloria. Felles for dem er at de er enkle (ikke doble), at de har et barn på coveret, at de inneholder kantater skrevet for søndagene omkring jul - og at de er nydelig vakre, akkurat som alle de andre platene i denne serien. Den ble forøvrig ferdigstilt nå i november, så nå er samlingen min komplett.

søndag, desember 19, 2010

Adventskalender: 19. desember


Doris Days juleplate faller inn i genren koselig og uprovoserende med fine arrangementer. Kjente og ukjente sanger, "Let it snow", "Toyland", "Snowfall", "I'll be home for Christmas"... Kuriositet: "I've got my love to keep me warm" er med som bonusspor, og Doris brøler "but I can weather THE STOOOOORM!!!!" så man skvetter himmelhøyt etter å ha blitt dysset i søvn av de foregående låtene.

lørdag, desember 18, 2010

Adventskalender: 18. desember


En riktig godbit i dag... nemlig juleplaten fra serien med musikk som ble spilt i NRK-programmet Lirekassen for noen år siden. Her finnes norske og svenske juleslagere fra 30-,40- og 50-tallet, med Olav Werner, Stordahl og Engedahl, Jens Book-Jenssen, Reidar Andresen og Ulla Billquist, blant andre. Sjarmerende og nostalgisk, kanskje aller mest for de eldre generasjoner. I allefall de sjømannsjul-relaterte sangene. Men en virkelig liten perle er "Snefloker" med Steinar Jøraanstad og Kristian Haugers Danseorkester. Spilles på en radio nær deg rett som det er.

(Musikk av denne typen kan man forøvrig høre på NRK Gull)

fredag, desember 17, 2010

Adventskalender: 17. desember


Bugge Wesseltofts juleplate "It's snowing on my piano" kom for tretten år siden. Det er en soloplate, kun piano, med kjente og nye julesanger arrangert (og to komponert) av Wesseltoft selv. En plate fri for amerikanske klisjéer og coca cola-nisser.

(Hadde butikkene spilt denne istedet for "O holy night" med en skrikende Peter Jöback, hadde kundene blitt lenger og de hadde solgt mer.)

torsdag, desember 16, 2010

Adventskalender: 16. desember

Rolf Lislevand, vår verdensberømte luttspiller, kom med "Jul i gammel tid" for noen år siden. Det er virkelig en plate å anbefale til rolige juledager, eller kanskje som akkompagnement til julemiddagen? En ren instrumentalplate, bare lutt, og det er kjente norske og utenlandske julesanger som er flettet inn i hverandre på renessansevis. Balsam for sjelen.

onsdag, desember 15, 2010

Adventskalender: 15. desember


Dagens juleplate er igrunnen ikke så veldig annerledes fra Bing og Nat sine plater. Det er stort sett de samme låtene, like arrangementer, englekor. Men Frank Sinatra synger jo best av alle. Klart man må ha denne plata! Fine "Christmas Waltz" er her, den har jeg nevnt titt og ofte de siste to ukene - men her har vi altså den beste innspillingen. Dessuten er det ikke hver dag man hører noen synge "oh, by gosh, by golly! It's time for mistletoe and holly" nå for tiden..

tirsdag, desember 14, 2010

Adventskalender: 14. desember


Den norskættede jazzsangeren og pianisten Blossom Dearie holdt det gående nesten helt til sin død for snart to år siden. Mine forsøk på å spore henne opp i New York var dessverre resultatløse. Hun var unik - den luftige og myke stemmen hadde en egen evne til å få låtene til å høres ut som om det var hun som hadde skrevet dem, og at hun sang om seg selv. Meget bra diksjon! Pianospillet hennes var meget delikat.

Juleplata er for meg et ganske nytt bekjentskap, og den er svært vanskelig å få tak i. (Min er fra Amazon Marketplace, og jeg mistenker at det er en piratkopi..)

Ingen typiske julesanger her - det er bare små og morsomme låter jeg aldri har hørt før. Jeg tror den kom i 1991, da Blossom var 65 år. Andre plater som kan anbefales er den selvtitulerte debuten fra 1956, "Give him the ooh-la-la" og "Once upon a summertime" fra 1958, "May I come in" fra 1964 - og alle derimellom. Og alle etterpå. You can't go wrong with Blossom.

mandag, desember 13, 2010

Adventskalender: 13. desember


I dag: En annen av mine favorittsangere. Peggy Lee spilte inn de fleste av låtene på sin juleplate i 1960. Hun har skrevet et par av låtene selv, og ellers finner vi perler som "The star carol", "Christmas waltz", "The Christmas spell" - og den nydelige lille "It's Christmas time again", alle fremført med myk stemme og enda mykere arrangementer. Tekstheftet inneholder små historier om den juleglade Mama Peggy, skrevet av hennes barn, samt Peggys julemeny og oppskrift på stuffing... Denne platen dekker med andre ord mange behov!

søndag, desember 12, 2010

Nobelkonserten (Nobel Peace Prize Concert), Oslo spektrum 11.12.10

En kort liten oppsummering fra rad 4:

Dyktig, engasjert og vakkert vertskap. Anne Hathaway og Denzel Washington.
Kringkastingsorkesteret var suverene som alltid, gjennom hele konserten.


Konsertens første høydepunkt: Jamiroquai! "Canned Heat"-disco først, supplert av Kork-strykerne. Stryk og 70talls-stil-disco hører sammen i en tidløs herlig sound, uten å være spesielt sent nittitalls selv om de var størst da. Så "Lifeline" fra den nye plata - og deretter siste låt før pause: "Virtual insanity". Det er vanskelig å ikke skulle kunne danse. (Men man sitter der blant gallakledte mennesker som kanskje reiser seg mot slutten av konserten, og man vil ikke sperre utsikten for de bak heller.) I allefall, det groovet som bare Jamiroquai kan groove.

Små flinke kulturskolebarn fra rundtom i landet spilte Rigaudon fra Holbergsuiten - den lille lyse til venstre skal man kanskje legge merke til! Han hadde alle kammerorkesterlederfiolinist-movesene inne, inkludert kasting på håret. Det var fredsprisvinnerens ønske at barn skulle opptre på konserten.


Robyn! Jeg har vært skapfan siden hun var 14 og samarbeidet med Martin ("Do you really want me"). Hun sang vakre "Jag vet en dejlig rosa" i en stille og enkel versjon, bare akkompagnert av et keyboard. Så sommerhiten "Dancing on my own" - supert! En ordentlig konsert med henne bør på planen snart.

Herbie Hancock! Jeg kan ikke huske å ha hørt han live før faktisk, til tross for alle hans Norgesbesøk de siste femten årene, så det var jammen på tide. Han spilte bl.a. med flotte India.Arie som jeg dessverre ikke har bilder av. Hennes stemme har jeg vært begeistret for lenge, ikke minst i samarbeidet med Stevie Wonder på plata "A time 2 love".

Også helt til slutt, årsaken til at jeg overga meg og bladde opp en del penger for å dra på en konsert av typen som ofte blir litt underlig i sammensetningen, men som i år heldigvis ikke hadde noe boyband.... BARRY MANILOW, hit-makeren, pianisten og sangeren. Noen god reklame for plastisk kirurgi er han ikke, så var det sagt og vi er ferdig med den saken. Barry har skrevet så mange gode hits, både for seg selv og andre, og han har produsert plater for en rekke store artister (Dionne Warwick, Bette Midler osv). Han har denne amerikanske entertainerske melodiske-harmoniske kombinasjonen som var kanskje aller størst på 70-tallet - jeg mener i retning Burt Bacharach, Marvin Hamlisch og lignende komponister, låter som ble framført av Carpenters, Barbra Streisand og tilsvarende. Det er kommersielt, og det kan på mange måter være enkelt - men låtene har alltid det lille ekstra som høyner kvaliteten en hel del sammenlignet med andre hitmaskiner som kjører den safe linja. Det er ofte en melakoli over melodiføringa som sitter dypt iallefall i mange av oss som opplevde det i sin samtid (jeg var dog svært liten, men allikevel, jeg tok det til meg som en svamp). Denne delen av populærmusikkhistorien har mange perler!

Og Barry fremførte noen av sine. Han åpnet med en kortversjon av min aller største Barry-favoritt - "Could it be magic", basert på Chopins preludium i ciss-moll, op. 28 nr. 20 (jeg visste om det på forhånd, så jeg besvimte ikke). Deretter sørget han for at hoder svingte fra side til side i Muppetshow-stil til "Can't smile without you" - en annen klassiker, bl.a. gjort udødelig av Carpenters (i tillegg til Barrys egen versjon naturligvis). Tilbake til flygelet og "Mandy", og endelig var det publikums tur til å danse - til "Copacabana"! Denne har jeg alltid digget - jeg husker den helt fra jeg var bitteliten, den festet seg. Til slutt "One voice", en sang han mente å ha skrevet i en drøm. Hvorfor ikke "I write the songs" ble med vites ikke - kanskje pga tiden.

Det er nesten så man får lyst til å reise til Vegas for å høre hans helaftens show.

Men alt i alt synes jeg dette var en Nobelkonsert som overgikk de fleste jeg har sett (tv eller live), og at nivået var jevnt over veldig høyt. Som sagt, ingen kjipe boyband eller dørgende kjedelige liksom-sopraner som synger Løvland eller Lloyd Webber - får man ryddet slike av veien, blir jeg øyeblikkelig mer interessert.

Og jeg kan krysse av Barry Manilow på lista mi over artister jeg gjerne skulle hørt, men ikke hadde drømt om å få oppleve. Hurra!

Adventskalender: 12. desember


Gutta bak South Park har gang på gang vist seg å være svært musikalske, både ved å skrive låter til serien og til filmen som egentlig var en musikal, og gjennom alle musikkreferansene til Eric Cartman. Selvfølgelig måtte det komme en juleplate til "Mr. Hankey's Christmas Classics" og de andre julerelaterte episodene! Her er klassikere som "Carol of the bells" med skolerådgiver Mr. Mackey i flerstemt sang med seg selv (Ding dong m'kay), "I saw three ships" med Stans slemme storesøster Shelley på piano og sang, "What the hell child is this" med den groovy skolekokken Chef (Isaac Hayes), og selvfølgelig Eric Cartmans udødelige versjon av "O holy night" (Øøøø høøøly nääääät...). Videre har vi nyskrevne låter som "The lonely jew on Christmas", "Christmas time in hell", "Swiss colony beef log", og en nesten glemt perle signert Harry Warren og spilt inn av Glenn Miller back in the days: "It happened in Sun Valley", her i duett mellom Stan Marsh og Wendy Testaburger.

Man får mest ut av plata om man kjenner tv-spesialen, som finnes i sesong 3.

lørdag, desember 11, 2010

Adventskalender: 11. desember


Tilbake til det glimrende kammerkoret Polyphony. De har gitt ut en egen plate med komponisten John Rutters julemusikk. The City of London Sinfonia akkompagnerer på noen av sporene, og Polyphony synger så nydelig og klokkeklart at man aldri vil høre på andre kor igjen.

Rutter er mest kjent for sitt requiem, men jammen har han skrevet mye annet fint også. "Nativity carol", "What sweeter music", "Christmas lullaby", og arrangementer av mer kjente sanger som "I wonder as I wander", "Away in a manger", "Silent night" osv.

En jevn og veldig fin plate. Og Hyperion har alltid så fine covere...

fredag, desember 10, 2010

Adventskalender: 10. desember

Vi gir oss ikke med de syngende amerikanske menn. Dagens helt er Perry Como, sanger og tv-personlighet med en lang karriere fra førtitallet og framover. Denne juleplata inneholder sanger spilt inn på 50- og 60-tallet, og det er faktisk en hel del mindre kjente låter som er verdt å lytte til - som "Love in a home", "The Christmas symphony", og ikke minst den lille perlen "What love is made of". Perry synger fint, og er tydelig inspirert av Bing Crosby i sine myke ansatser.

torsdag, desember 09, 2010

Adventskalender: 9. desember


Nat King Coles juleplate kom i 1960, og han er nok den som har gjort Mel Tormés "The Christmas song" aller mest kjent. Selv om det er Mels egen versjon som gjelder for min del, synes jeg Nat kommer på en fin andreplass.

Dette er en fin liten samling julesanger, både de typisk amerikanske underholdningsgreiene og de litt mer sakrale. Det er morsomt å høre han synge svært gebrokkent tysk på "O tannenbaum". Og den som ikke får tårer i øynene av "The little boy that Santa Claus forgot", har et hjerte av sten.

onsdag, desember 08, 2010

Adventskalender: 8. desember


Bing Crosby kan nok aldri løsrives helt fra julen. Hans innspilling av "White christmas" var den mest solgte singelen helt til Elton John omskrev en kjedelig låt til prinsesse Dianas begravelse. Bing har jo gjort mye annet også, filmer og plater, men han er og blir julemann.

Hans juleplate "Christmas is a comin'" er en hyggelig liten sak med slagere som "Silver Bells",
"That Christmas feeling" og "Mele Kalikimaka" - i tillegg til "White Christmas" naturligvis, og 20 andre låter. The Andrews Sisters er englekor her og der. Koselig plate som passer til pepperkakebaking.

Dessuten får jeg julestemning av stemmen hans uansett hva han synger.

Jono el Grande & The Luxury Band, Victoria Nasjonal Jazzscene, 07.12.10

Releasekonsert for den nye plata "Phantom Stimulance", utgitt på Rune Grammofon.

Julepyntet heks, Jono i flosshatt, og Dr. Løk - som har gjennomgått en extreme makeover i løpet av disse ti årene: Fra ballerina i rosa tyll-tutu, langt skjegg og matador-hatt, til uflidd langhåret slask med trailercaps og kriminalteknikerdress. Men lyden i saksofonen er den samme, og flisa i munnstykket er - i følge bandleder el Grande - laget av frisk løk.


Lidende heks og el Grande i vakker samklang


Så var hele plata gjennomspilt - i et eneste langt spor. Bravo!

tirsdag, desember 07, 2010

Adventskalender: 7. desember


Det britiske kammerkoret Polyphony er absolutt i verdensklasse, om de synger Bruckner eller Rutter. Stephen Layton dirigerer dem.

Deres juleplate fra 2004 inneholder en del tidligere innspilte komposisjoner, alle med relasjon til jul. Det er mange britiske komponister - John Rutter, Benjamin Britten, Kenneth Leighton, William Walton m.fl, men også amerikanske Morten Lauridsen og estiske Arvo Pärt. Og vår egen Edvard Grieg (Ave Maris Stella).

Høydepunkter:
*John Rutters "Nativity Carol"
*"Lully Lulla, thou little child" i Kenneth Leightons arrangement
*Peter Warlocks "Bethlehem Down"

- og den aller aller nydeligste: Peter Warlocks "Lullaby my Jesus".


Man blir helt salig.

mandag, desember 06, 2010

Adventskalender: 6. desember


Dagens plate er en av de juleplatene jeg har hatt lengst. Jeg tror jeg kjøpte den i 1996 da den kom. Selskapet er Verve, og de har samlet noen av sine beste musikere og vokalister og gitt ut denne perlen av en juleplate; "Jazz for joy".

Shirley Horn åpner med "The Christmas Song" sammen med bl.a. Mark Whitfield på gitar og Ron Blake på tenorsax. Fiiiiiiiiint... Roy Hargrove med bl.a. Christian McBride følger etter med "Frosty the snowman", Betty Carter med "Let it snow", senere kommer Abbey Lincoln med "Christmas cheer", Stephen Scott med "I'll be home for christmas" i en ganske flott arrangert versjon med nærmest latinske rytmer. Osv osv.
Som alle andre plater jeg skriver om... et must i enhver samling.

søndag, desember 05, 2010

Adventskalender: 5. desember

Karen Carpenters stemme ville fått meg til å føle meg trygg i en atomkrig. Skulle jeg velge noen til å sitte på sengekanten og synge nattasanger for meg, hadde jeg ikke vært i tvil. Hun begynte som trommeslager i bandet til broren sin, men gikk etterhvert over til å synge mer og mer. De sang låter av knallgode låtskrivere (Burt Bacharach, Rod Temperton, Leon Russell, Roger Nichols) i tillegg til egne komposisjoner. Ethvert hjem burde ha en Carpenters-plate, om ikke annet for å mimre tilbake til 70tallet og barndom og polyester og vakre pompøse arrangementer.

Juleplata er en samling av to, såvidt jeg vet, som ble utgitt i hhv 1978 og 1974. Den åpner med 28 sekunder a cappella Richard Carpenter og "O come O come Emmanuel", og deretter kommer en festlig orkestermedley over kjente julesanger som utrolig nok ikke blir irriterende (jeg er ikke så glad i medleyer). "God rest ye merry gentlemen" i storband-arr a la Count Basie er ikke noe man hører hver dag.

Så kommer "Christmas Waltz", som jeg nevnte tidligere (Dianne Reeves-platen) - og dette er, sammen med Sinatras versjon, min favoritt. Hvilken perle! Disney-kor og orkester, og Karens vakre stemme... Det er underlig at denne sangen har gått i glemmeboken. (Det vil si, det er et par norske som har gitt den ut med vekslende hell, men det velger jeg å ikke tenke på...)

"Sleigh Ride" er også veldig fin hos Carpenters. Og "Have yourself.." naturligvis. Og "The Christmas song". Det er mange av de samme sangene som går igjen på disse platene! Og mange, MANGE flere.

CD2 er mer sammensatt - her er det flere medleyer, "My favorite things", utdrag fra Nøtteknekkeren av Tsjajkovskij osv. Fin den også.

(Min plate ble stjålet for noen år siden under et innbrudd i bilen i Göteborg, men nå har jeg fått tak i den på nytt - Amazon.co.uk hadde den for ca 50 kroner.)

lørdag, desember 04, 2010

Adventskalender: 4. desember

Ella, Ella, Ella. Skal man rangere jazzsangere, og det bør man vel kanskje ikke gjøre altfor mye av (det er så mange gode), så rager Ella øverst på min liste. Det har vel blitt presisert en del ganger her i bloggen.

Hennes juleplate fra 1960 er som tittelen antyder, swinging. Den åpner med "Jingle bells" i uptempo, fortsetter med "Santa Claus is coming to town" i swingtakt, deretter en av de fineste versjonene jeg vet av "Have yourself a merry little Christmas". Blåserne i introen er legendariske! Så kommer "What are you doing New Year's eve", platas første ballade. Ella smyger seg inn i øret med sin fløyelsmyke stemme... og så går tempoet opp igjen med "Sleigh Ride". Giddyup, giddyup, giddyup! Videre kommer "The Christmas song", "Let it snow", "Winder wonderland" m.fl., før det hele avsluttes med "White Christmas". Frank DeVols nydelige arrangementer passer stemmen hennes perfekt.

Jeg sier det samme som i går: Er du glad i jazz, er dette plata for deg.

Alternativt cover:

A-ha, avskjedskonsert, Oslo Spektrum 03.12.10 (nest siste konsert)

Man kan jo håpe at dette er bare den første i en lang rekke avskjedsturnéer. Men man bør ikke ta sjansen på at det er det. Hadde jeg ikke hatt billett til en av disse siste konsertene, hadde jeg garantert angret i ettertid.

Jeg har hørt dem to ganger før - på Nobelkonserten i 1998, og på en av de to legendariske Vallhallkonsertene i 2001. Sistnevnte var et av popkonserthøydepunktene i mitt liv fram til det tidspunkt. Det var første gang jeg stod med øynene fulle av tårer på konsert - fordi det var så vakkert da Morten Harket sang duett med Anneli Drecker i Carole Kings udødelige "Crying in the rain". Den ble framført i kveld også, i en liten akustisk sekvens, med Paul Waaktaar på andrestemmen.


"Now I must wave goodbye... wave goodbye..."


Konserten åpnet med toner fra Tsjajkovskijs serenade for strykere, op. 48. Deretter kom musikerne + bandet inn - og "The sun always shines on TV" brakte løs. Hvilken start!! Hvilken LÅT!! En av de beste, helt klart. Deretter "Move to Memphis", fra en periode der jeg delvis hadde mistet interessen, men det er en bra låt. Så "The blood that moves the body" - jeg fikk "Stay on these roads"-plata i 13årsgave, så dette minner om sommeren 1988. Veldig flott versjon!

Deretter kveldens første virkelige høydepunkt - tittelkuttet fra "Scoundrel days", min yndlings-LP med A-ha. Og Morten Harket leverer virkelig. De høye tonene ligger så lett for han, selv etter mange måneder med relativt tettpakket turnéprogram.

"The swing of things" fulgte, som den også gjør på plata, herlig. Jeg skulle så inderlig ønske jeg var i konserthuset i høst og fikk høre dem spille gjennom hele "Hunting high and low" OG "Scoundrel days". Ikke bare fordi jeg har et sterkt forhold til særlig sistnevnte, men fordi det er god melodikunst. Paul Waaktaar har skrevet de fleste låtene, og han fant sin stil fra første stund - og har holdt seg til den, sånn at man lett kan kjenne igjen en A-ha-låt uten å ha hørt den før. Det handler ikke om å plagiere seg selv eller være forutsigbar, det handler om å ha funnet sine virkemidler og yndlingsvendinger både melodisk og harmonisk, og deretter å bruke dem for alt de er verdt. Når man attpåtil har en vokalist som takler de store sprangene, høyt og lavt, står man mye friere til å dyrke nettopp denne teknikken.

"I'll soon be gone now..."


Så "Forever not yours", fin låt fra "Lifelines", bedre enn tittelkuttet (som de utelot). Og nå kom enda en utfordring for Harket - "Stay on these roads". Høye lange toner, men slett ikke noe problem. Jeg må si jeg er imponert over intonasjonen hans - den er veldig mye bedre enn for noen år siden, da jeg mener å huske at han ofte hadde problemer med å synge rent.

"Manhattan skyline" som jeg alltid har hatt et ambivalent forhold til - fordi jeg synes de rolige tretaktpartiene er så inderlig fine, mens den litt mer heavy firetaktsdelen i refrenget bryter litt for mye og endrer sangens karakter - var suveren!! Og det var vemodig med alle hendene som wavet goodbye. Plutselig begynte jeg å legge merke til hvor mange låter som handler om å ta farvel.

Nå. Konsertens høydepunkt, og det kriblet i magen allerede da jeg hørte en forsiktig rytme som kunne være denne - og det var det. "Hunting high and low", kanskje den aller fineste sangen Paul Waaktaar noensinne har skrevet - og det i en alder av 22? 23? Den gjør seg så godt live. Gåsehud. Allsang etterpå, akkompagnert av Waaktaar på gitar.

"The bandstand" har jeg ikke noe forhold til, men man kunne lett tro det var en låt fra 80tallet - særlig pga synthriffet. Men da "We're looking for the whales" kom etterpå ble jeg meget glad - det var en av mine yndlinger fra "Scoundrel days".

Akustisk del fulgte så, med deres siste hit "Butterfly, butterfly (the last hurrah)" som egnet seg godt i nedstrippet og dempet versjon. Og selvfølgelig også tidligere nevnte "Crying in the rain".


"Staaayy... don't just walk awaaay.."


Så et par låter fra "Minor earth, major sky", det store comebacket fra 2000. Først tittelkuttet, deretter superhiten "Summer moved on". Med den lange tonen. No problem.

"I've been losing you", en annen Waaktaar-klassiker fra Scoundrel Days, var nest siste låt ut i hovedsettet - kjempefin - og sist kom fjorårets sommerhit "Foot of the mountain". Fint fint fint.

De hadde forøvrig bare med to ekstra musikere - en trommis, og en altmulig-synth-bass-mann. Store deler av kompet er med andre ord synthbasert, dette er jo tross alt et synthpopband med utgangspunkt i 80-tallet. Og det funker. (Dog er det alfa og omega med levende trommeslager.) Jeg vil også berømme Furuholmen og Waaktaar for bra koring - førstnevnte fikk vist fram sin flotte falsett flere ganger, og Waaktaar som vi jo har hørt synge mye i sitt andre band, Savoy, har solide andrestemmer og en fin røst.


Første runde med ekstranummer åpnet med "Cry wolf" - og deretter "Analogue (all I want). Så: "The living daylights"! Vi skal ikke glemme at et norsk band faktisk har skrevet en James Bond-låt - en av de bedre fra tiden etter Roger Moore. Det står det respekt av, og det vil for alltid vitne om hvor store de faktisk var.



"I'll be gone.. in a day or twooooooooooooooooo..."


Ja. You'll be gone in a day or two. Om én dag er det over. Konserten sluttet hvor de begynte for 25 år siden, med "Take on me", et hoppende jublende publikum - og flagrende greier som drysset ned fra taket. Og legg merke til billedtekstene mine - jeg gjentar, så mange sanger om avskjed!




Hadet, a-ha! Takk for alt. You'll be missed.


fredag, desember 03, 2010

Adventskalender: 3. desember


Dagens juleplate kom i 2004 og er signert Dianne Reeves, en av vår tids aller aller største jazzsangerinner. Dianne er helt unik og bør oppleves live minst én gang i livet. Jeg har vært på tre konserter med henne så langt og lengter til den neste! Sarah Vaughan er hennes vokalmessige forbilde, men hun har definitivt sin egen stemme og den bruker hun for alt den er verdt. Makan til improvisasjon og fine melodiske linjer har ikke verden hørt siden Ellas storhetstid. Men tilbake til juleplata:

Hun har med seg sitt faste band bestående av Peter Martin på piano, Reuben Rogers på bass og Gregory Hutchinson på trommer, samt en del andre i tillegg.

Låtvalget er veldig fint. Det er første gang i historien jeg har syntes "The little drummer boy" har vært verdt å høre på... (med unntak av Bowie/Crosby sin, den er fin). Deretter en uptempo-versjon av "Carol of the bells", også kommer platas høydepunkt: "Christmas time is here", tidligere nevnt i forbindelse med Vince Guaraldis Charlie Brown-juleplate. Hun gjør den så fint!! Og deretter følger en annen nydelig ballade, "This time of the year", gjort kjent av Brook Benton i 1960. Fine "Christmas waltz" er her også, dog i en litt annen versjon enn man er vant til (Sinatras og Carpenters'versjoner er mine favoritter). Videre kommer "I'll be home for Christmas", "The Christmas song", "Have yourself...." - og selvfølgelig Thad Jones' mesterverk "A child is born".

Er du glad i jazz og dyktige sangere, er dette definitivt juleplata for deg. Og husk for all del å kjøpe billetter neste gang Dianne er i byen!

torsdag, desember 02, 2010

Adventskalender: 2. desember


Dagens luke inneholder juleplaten til The Singers Unlimited. Denne kjøpte jeg på vinyl på et loppemarked for flere år siden, og det var øyeblikkelig kjemi mellom oss. Her er det mange ukjente låter som jeg aldri har hørt før, og de er så nydelig vakre - jeg kan ikke begripe at ikke flere har gjort disse. På en annen side ville det bare blitt nedtur, for ingen - INGEN - kan synge dem som The Singers Unlimited, med Bonnie Herman i spissen. Denne plata har ført til at jeg får julestemning straks jeg hører The Singers Unlimited, om det så er "fool on the hill" de synger...

Høydepunkter:
*Ah bleak and chill the wintry wind
*Nigh Bethlehem
*Carol of the Russian children

*Jesu Parvole

De fleste sangene er signert julekortkomponisten Alfred Burt. Mer om han siden!

Denne hører definitivt hjemme i ethvert hjem.

onsdag, desember 01, 2010

Adventskalender: 1. desember


Vi kjører reprise i år igjen - og temaet er juleplater.

Først ut er Vince Guaraldis "A Charlie Brown Christmas". Dette er musikken fra tegnefilmen fra 1965 med samme navn. Filmen har blitt vist i USA hver jul siden 1965, men her i Norge kan jeg bare huske å ha sett den på tv et par ganger (men den finnes jo på dvd).

Vince Guaraldi er jazzpianist og har med seg bass og trommer, og på noen spor synger et barnekor (knøttene-stemmene). Her er Greensleaves, Hark the Herald Angels sing, O Tannenbaum, kjente Knøttene-tema som Linus & Lucy, Für Elise og Skating, og høydepunktet er Guaraldis egen melodi "Christmas time is here" - som også har blitt gjort av andre artister i andre sammenhenger. En nydelig jazzballade.

En av mine favorittjuleplater!