Dagens iPod 31.08.07

stephen stills (fra morrisonhotelgallery.com)

*Sting: "She's too good for me"
*Elgar: Allegretto fra "Serenade for strings", op. 20, e-moll (Royal Philh Orch)
*Frank Sinatra: "Last night when we were young"
*All Saints: "Black coffee"
*The Beatles: "Sgt. Pepper's lonely hearts club band"
*Stephen Stills: "Fishes and scorpions"
*Kool&theGang: "Ladies night"
*The Beatles: "Can't buy me love"
*Beady Belle: "One and only"

Dagens iPod 29.08.07

Blossom Dearie

Nytt av dagen: Et bilde av en av artistene på min iPod-liste. Frisker opp litt her i bloggen..

*Blossom Dearie: "Don't wait too long"

*The Beatles: "The continuing story of Bungalow Bill"

*deLillos: "Ha det bra"

*Fred Astaire: "Night and day"

*Stan Getz Quintet: "Tangerine"

*Brandy: "Who I am"

*Lisa Nilsson: "Säg det igen"

*deLillos: "Ved porten der jeg bor"

*Chopin: Preludium op. 28 nr. 23, F-dur (Martha Argerich)

*Carmen Cavallaro trio: "Manhattan"

Sommerens låter - altså på radioen

Det ble litt P3-lytting i bilen i sommer, og nå når høsten offisielt er her kan man jo alltids oppsummere litt. For det første blir man gal fordi de samme låtene spilles hele tiden. Men denne sommeren var det dog ikke like irriterende låter som for to år siden (Black Eyed Peas' "Don't phunk with my heart", anyone?? Eller "Wonderchild" med Christian Waltz.. øøøøh. Eller "What's in it for me", ajaj, nå får jeg hetta)

Ok.

*Sommerens beste radiohit:

"Your love alone is not enough" med Cardigans-Nina Persson og mine gamle helter Manic Street Preachers. Manics har gjort så mye bra, de har flotte pompøse arrangementer med orkester og fine melodier, og jeg synes Nina passet ganske bra inn akkurat i denne låta.

*Sommerens mest irriterende radiohit:

"Under my um-be-rella, ella, ella, eee - eeee - eeee"

Jeg er heller ikke spesielt begeistret for Green Days' versjon av "Working Class Hero". Men det er sikkert mange låter som er mye verre enn de to jeg her har nevnt. Sikkert noen idoldeltagere som breket et eller annet ubetydelig. Men de har jeg åpenbart ignorert. Postgirobygget-låta har jeg heldigvis ikke hørt.

Kom gjerne med deres bidrag, så oppsummerer vi p3-sommeren 2007.

Oslo Kammermusikkfestival: Schumanndagen, del 2:

Camillo Radicke og Werner Güra

Werner Güra gjestet Norge for første gang i dag, men han er slett ingen debutant. Hans diskografi inneholder flere must-haves, så som Herreweghes Matteuspasjon og Jacobs' Juleoratoriet, i tillegg til flere Schubertplater. I tillegg er han ansatt ved Semper-operaen i Dresden, så han er meget allsidig. I kveld framførte han Robert Schumanns to store liedersykluser for mannsstemme: Liederkreis og Dictherliebe, begge komponert i 1840 til tekster av hhv Joseph von Eichendorff og Heinrich Heine. Camillo Radicke satt ved flygelet.

Det er ikke lenge siden jeg hørte Liederkreis i en litt annen versjon, med Johannes Weisser i Risør. Güra er kanskje enda litt mer levende og utadvendt, men de er veldig bra begge to. Jeg gledet meg aller mest til Dichterliebe, som er noe av det flotteste jeg vet. Güra gasset på, og sang den høyeste tonen på "Ich grolle nicht" i fortissimo... Avslutningen på den aller siste sangen er så fin - vokalen dør litt hen mens pianoet fortsetter med de nydeligste små melodier. En av Schumanns spesialiteter.

Bare så det er sagt: Ingen kan synge "Im wunderschönen Monat Mai" så følsomt og sart som Ian Bostridge. Der vil han alltid regjere for min del. Men Güra er strålende, og fortjente både den stående applausen og hvert et Bravo-rop som ble kastet mot han. Og det var mange.

Oslo Kammermusikkfestival: Schumanndagen, del 1:

En knapt synlig Marianne Thorsen og Ian Brown.. (glemte kameraet hjemme)

Som vanlig arrangerer Oslo Kammermusikkfestival en hel dag viet til en spesiell komponist. For noen år siden var jeg på Brahms-marathon, fra lunsj til langt over midnatt. I år var det Schumann sin tur. Klokka 16 i dag satt jeg i slottskirken på Akerhus festning sammen med en del andre mennesker - men jammen var det god plass. Det er synd at ikke flere har funnet veien til disse konsertene! Den vakreste musikk utøvd av musikere i verdensklasse - dyrt er det heller ikke.

The Nash Ensemble er godt representert i årets festival, og særlig på denne Schumann-dagen: Konserten kl. 16 åpnet med at cellist Paul Watkins og pianist Ian Brown spilte "Fünf Stücke im Volkston", op. 102. Disse stykkene er virkelig perler! Jeg har dem med Steven Isserlis, og i obo-versjon med Alfred Brendel og Heinz Holliger, men jeg kunne gjerne tenke meg å ha en innspilling med Watkins og Brown også. Deretter spilte Marianne Thorsen fiolinsonate nr. 1 i a-moll, op. 105, akkompagnert av Brown. Dette er noe av det nydeligste jeg har hørt på lenge. Musikken i seg selv er formidabel, men Thorsens spill var himmelsk! (Jeg har den med Gidon Kremer og Martha Argerich, ikke verst den heller.. )

Til slutt var det klart for min yndlings-sangsyklus for kvinnestemme: "Frauenliebe und leben". Anne-Sofie von Otter har udødeliggjort den i sin innspilling fra 1995, som er min favorittplate med henne. Randi Stene har en kraftig stemme med mye dynamikk, og det var særlig i de roligste piano/pianissimo-partiene hun glitret. Håvard Gimse akkompagnerte henne. Helt på slutten, når den siste lieden går over i åpningstonene til den første, "Seit ich ihn gesehen" og dermed limer det hele sammen, får man bare lyst til å gråte. Det er så vakkert.

Dagens iPod 17.08.07

*Julie London: "I got it bad"
*BeeGees: "Night Fever"
*Supergrass: "Moving"
*Pat Metheny & Brad Mehldau: "Ring of life"
*B.B. King: "To know you is to love you" (Stevie Wonder)
*Ephemera: "Capsize"
*Ronnie Foster: "Tuesday Heartbreak" (Stevie Wonder)

Nye plater

To nye plater i går - dvs nyinnkjøpte, for en er splitter ny og en gammel:


At jeg er begeistret for Ian Bostridge er ingen hemmelighet. Jeg liker han veldig godt i barokksammenhenger, men kanskje aller mest når han synger Bach. Det er hyggelig med Händel også, og han gjør det veldig bra, men ingenting slår hans innspilling av "Ich habe genug". Men som sagt - fin plate dette også.


En gammel koselig Wagnerinnspilling med Karl Böhm og Birgit Nilsson fra 1966. Ledetemaer så det holder!

Suzanne Vega på Rockefeller, 08.08.07

Foto: Mitt eget

Jeg har en lang mental liste over band og artister jeg har likt i mange mange år, som jeg vil høre live før eller siden. Suzanne Vega har vært på den lista i nøyaktig tjue år, og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har somlet meg til å gå når hun har spilt i Oslo tidligere. Det jeg vet, er at jeg skal gå på samtlige av hennes konserter her i byen i framtiden!

Når Suzanne Vega blir omtalt i media, plasseres hun ofte blant en drøss av andre singer/songwriters, og helst kvinner med gitar. Jeg synes det blir litt kunstig å sammenligne på denne måten. Det er ikke gitaren som gjør henne til det hun er, ei heller at hun er kvinne. Det er melodiene, det er stemmen, det er tekstene, det er arrangementene, det er New York-stemningen, det er helheten. Hun er nok forbilde for en rekke artister i lignende genre, såkalte followers, men det er få som kan måle seg med henne når det gjelder nettopp denne helheten.

(Det har vært litt stille fra hennes kant de siste årene, og hun har byttet plateselskap og management. Den nye plata er utgitt på Blue Note. Kritikkene har vært gode.)

Konserten på Rockefeller i kveld var virkelig suveren. For det første er hun veldig naturlig på scenen, hun er trygg og sikker med eller uten gitar, og binder det hele sammen med små historier mellom låtene, litt om bakgrunnen til hver tekst. For det andre har hun nydelige melodier, tekster og arrangementer som strekker seg langt utover fem grep - det er plussakkorder og majakkorder og add9akkorder og fine små obligatmelodier. For det tredje har hun et knakende godt og samspilt band, deriblant en multiinstrumentalist på keyboard, bratsj, gitar og backing vocals. Og for det fjerde: Stemmen hennes. Den er klar, ren, kjølig, nær, og ikke det minste tilgjort. Fra første sekund blir man forsikret om at den holder; man vet at den aldri blir skjærende, den sprekker ikke, og den kommer til å gjøre nøyaktig hva den skal gjøre: formidle de vakre melodiene på den personlige måten hun er kjent og elsket for. Denne 100% tryggheten og vissheten om at det som kommer blir optimalt, opplever man ikke så ofte på konserter. Mine eksempler de senere år: George Michael i Oslo Spektrum i 2006, Dianne Reeves på Cosmopolite i 2006 (og København 2003 og Oslo Konserthus 2002?), Stevie Wonder på Stockholm stadion i 2004, Keith Jarrett i København 2004, og K.D. Lang i Carnegie Hall, New York, også i 2004. Jeg har vært på veldig mange bra konserter i mitt liv, men det er allikevel et fåtall som har en såpass gjennomført høy kvalitet fra ende til annen, uten et sekund med dautid.

Suzanne Vega åpnet med Tom's Diner, a cappella-låten fra Solitude Standing-plata, selvfølgelig uten akkompagnement. Og konserten sluttet med samme låt - men i liveversjon av housepop-remixen som DNA gjorde i 1990! Veldig morsomt og ganske uventet. Det hadde igrunnen vært kult om konserten virkelig sluttet på den måten, men det kom jo naturligvis (og heldigvis) noen etterlengtede ekstranumre.

De låtene jeg husker i farten - både gamle og nye:
Tom's Diner (a cappella), Marlene on the Wall, New York is a Woman, Caramel, Frank & Ava, Angel's Doorway, In Liverpool, Zephyr & I, Pornographer's Dream, Penitent, Gypsy, The Queen & The Soldier.

To spørsmål til min klarinettspillende nabo:

1) Du har øvd på Valdresmarsjen i snart to år nå - blir du aldri lei den? (det blir nemlig vi)

2) Hvis du MÅ spille Valdresmarsjen, kan du ikke i det minste spille den riktig? Du spiller en Ab før Eb i siste takt - det skal være en Bb. Ok?

Spørsmål fra leser: Musikk til vielse

Hei!
Mitt navn er Lucinda. Jeg skal gifte meg i november og har så lyst til å ha en vakker operette eller et eller annet romantisk, klassisk stykke i vielsen min (kirkelig). To venninner skal danse til. Den må være vakker, rørende, full av følelser :)
Har du et forslag?

Lucy


Hei og gratulerer med bryllupsplaner! Jeg vet jo ikke hva de foretrekker å danse til, men jeg tipser gjerne om vakker klassisk musikk som kan passe i en vielse! Elgars Salut d'amour er jo veldig søt og romantisk. Eller kanskje noe fra Svanesjøen eller Romeo&Julie av Tsjajkovskij. Andresatsen fra Bruchs fiolinkonsert i g-moll er nydelig, men kanskje litt lang. Vil du ha noe virkelig romantisk og eksplosivt, bør du høre på Liszt sin "Liebestraum". Den finnes både i piano- og orkesterversjon. Debussys Clair de Lune er også nydelig, men jeg aner ikke hvordan den er å danse til. Svanen av Saint-Saëns (fra Dyrenes karneval) er veldig fin. "Schafe können sicher weiden" fra kantate BWV 208 av Bach er veldig vakker ("Sheep may safely graze" er den kanskje bedre kjent som). Sjekk ut disse, og mail meg gjerne om du vil ha flere tips!

Jeff Porcaro

I dag er det femten år siden min barndomshelt Jeff Porcaro døde. En sorgens dag var det! Og bandet hans, Toto, ble aldri det samme igjen.