Mitt første møte med plateartisten Ian Bostridge var da han ga ut Schumanns "Dichterliebe" i 1998. Jeg var overhodet ikke forberedt på hva jeg hadde i vente da jeg satte på promoplata som fulgte med Gramophone. Hans "Im wunderschönen Monat Mai" var noe av det nydeligste jeg hadde hørt noensinne. Etter det har jeg fulgt han ganske nøye, vært på mang en konsert, planlagt New York-reise etter Carnegie Hall-konserten hans i 2008, kjøpt mange plater, gledet meg til utgivelser. Nest etter Dichterliebe-plata kommer hans "Ich habe genug"-kantateplate, altså Bach, som er en helt nydelig tolkning av denne vakre kantaten som jeg har minst seks forskjellige innspillinger av.
Jeg tror kanskje tyske lieder er det jeg liker aller best at han synger - med barokk hakk i hæl. Språket kler han. Han formidler Winterreises dramatiske tekst veldig bra, er levende på scenen, og bruker dynamikken for alt den er verdt - fra de mykeste toner i "Gute Nacht" til nærmest fortissimo i "Erstarrung" - eller i samme lied, som i "Irrlicht". I enkelte av liedene (f.eks. "Gefror'ne Tränen") får han også brukt det dypere leiet, og det er ikke så ofte man hører. Fin dyp klang! Og Gimse var en bra match, han spilte som vanlig veldig flott.
Ian Bostridge har en unik stemme, og jeg synes den har holdt seg bra i alle disse årene siden han slo igjennom på 90-tallet. Han er sart i det ene øyeblikket, og i det neste synger han så kraftig at man nesten blir overrasket. Hans intense tolkning av "Winterreise" føltes helt riktig. Det virket som den fullsatte aulaen var helt enig med meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar