Hurra for ekstrakonserter! Kveldskonserten var utsolgt lenge før jeg fikk somla meg til å kjøpe billett, så da benyttet jeg anledningen til å stikke bort på Victoria og høre trioen på ettermiddagen istedet. (Den konserten ble også utsolgt, men det skjedde samme dag) Hele Oslo var ute i sola, og Mehldau-fansen satt inne i mørket og ble servert en svært god og intens halvannen times lang konsert.
Mehldau spiller melodier og repeterende figurer i begge hender, gjerne mot hverandre, høyre eller venstre hånd er likeverdige. Tempoet er til tider høyt, og det er så herlig å se/høre en pianist som svever så høyt over tekniske hindringer, jeg kan ikke forstå hva som skulle stoppe han. Bassist Larry Grenadier likeså, så trygg, og på et så høyt nivå at man blir lamslått der man sitter. Trommis Jeff Ballard er et fyrverkeri. Steady groove.
Grenadier doblet melodien i begynnelsen av mange av låtene. Når Mehldau samtidig lot være å overta bassrollen i venstre hånd, men la noen akkorder her og der i ymse omvendinger, måtte man liksom tenke bassen selv. Det er også fint. Starten på settet var nye låter som Mehldau ville teste ut. Up-tempo swingblues, lange soloer, delvis rolige og mollstemte låter, drømmende, intense og suggererende.
*Solid Jackson (dedicated to Charlie Haden)
*Strange gift (hvis jeg tolker min utydelige skrift sånn noenlunde)
*Seymour reads the constitution
*The tingled green diva (igjen, utydelig skrift)
*Almost like being in love (Frederick Loewe)
*Since I fell for you (Buddy Johnson)
Ekstranummer 1:
*Holland (Sufjan Stevens)
Ekstranummer 2:
Usikker, hørtes Monk-aktig ut. Jazzvals.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar