Makan til sesongåpning! Det virkelig gnistret av orkesteret i kveld. Sjostakovitsj' festivaloverture, op. 96 i A-dur var tvers igjennom en energisk sprakende pang-åpning, med blåsere i full fres - både den galopperende messingen og de lange mer solistiske løpene til treblåsen. Deretter kom direktøren ut og ønsket velkommen til ny sesong, og viste oss en liten propagandafilm for det som forhåpentligvis blir et nytt konserthus i 2020. Så var det klart for Tsjajkovskijs fjerde symfoni, kjente toner, og den har så mange fine elementer, melodier, partier - og det er så tsjaikovskijsk! Lang førstesats med mye dramatikk, vemodig andresats som åpner med en mollstemt melodi hos oboen, og det er så fint når strykerne drar på skikkelig når de går opp den lille septimen, tonen som kanskje er høydepunktet i satsen. I tredjesatsen spiller strykerne pizzicato nesten hele tiden, fram til blåserne kommer inn og får spille alene en ganske lang stund - og så dundrer fjerdesatsen i gang med et pang, og alle som evt ble dysset i søvn av det lave lydnivået i forrige sats våkner. Hele fjerdesatsen var et eneste langt kappløp mot siste takt, Allegro con fuoco (med ild!), og orkestret ga jernet. Trampeklapp og stående applaus, og vi fikk et ekstranummer: Ungarsk dans nr. 1 av Brahms. Supert! Gleder meg allerede til neste gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar