Vi måtte jo bare gå på den siste konserten også. Ikke bare fordi dette er en historisk konsertrekke, eller fordi vi hadde vært på de tre første + den sjette, ikke bare fordi vi ville høre mer mer mer - men fordi de skulle spille alle singlene sine, altså de som ikke er med på noen av de vanlige utgivelsene. Deriblant min yndlingssingel, den fra 1990 med Hankøslagerne på!! Denne spilte jeg mye i min ungdom, tenk, en fjortis som satt på rommet sitt på 90-tallet og digget en melodi av Kristian Hauger fra 30-tallet. deLillos kunne kunsten å formidle, da som nå. Endelig fikk vi høre dem live! Hankø-valsen og Hankø-trotten, disse har jeg hatt på hjernen i 25 år.
Men aller først spilte de "Blir det noen fest", en sannsynligvis ganske spontan og ikke kjempegjennomarbeidet låt som fantes på singelen til "Sveve over byen". Knall-åpner! Mye kulere enn jeg husket. Jeg viet den ikke så veldig mye tid den gang den kom, hoppet alltid raskt tilbake til første spor igjen. Ikke hadde jeg tenkt over at dette rett og slett er en disco-låt!
"Sne og is" ble skrevet til OL. Lars Lillo fortalte at han ble spurt om å skrive en låt til OL, og takket nei, og takket så ja. Dog ble det visst ingen hyllest til hverken Lillehammer eller OL eller Norge. Men fin låt! Husker den godt.
"Jeg vil ha en liten hund" var også ganske festlig, da Lars Lillo plutselig uttalte "hund" på trøndersk - altså "hoinn" - og ble like overrasket som alle oss andre. Dermed gjorde han et vers på trøndersk, i verste Brøndbo-stil, med hes rølpete stemme og den velkjente avskyelige vibratoen. Morsomt!
Beckstrøms store solohit "Svigermor" var med. "Oslosangen" ble skrevet til byens 1000-årsjubileum, jeg mener Lars Lillo spilte denne på Rådhusplassen på nyttårsaften 1999/2000. "Kjærlighet" er fra ungdomsserien "Fjortis" som gikk på NRK i 2000. Så jumpa Rune Lindstrøm opp på scenen og bidro på låta som ble skrevet til en av Elling-filmene, "Se på meg". En låt som ble til overs etter "Suser videre" (2006), "Helt meningsløs", fikk kommentaren "Den der spiller vi ikke igjen, altså, det kan jeg love dere" - men så måtte de starte den på nytt, hehe. (Beckstrøms kommentar etterpå: "Den må vi jo spille oftere?!") Til slutt før pause spilte de Jokke-låta "En dag" som de spilte inn i 2005.
Så siste sett. "Rett og slett livet". Nok en plate jeg skulle høre for første gang, og til og med live. Det ble en eneste lang vemodig seanse, både fordi det er en knallfin plate, og fordi det gikk mot slutten av denne fantastiske konsertserien som jeg har drømt om siden jeg var liten. Den ene perlen etter den andre, mye piano, rørende tekster om Onkel Tico og Kjære Fattern, Barnebarnas Barnebarn.. Så veldig, veldig fint. Med seg hadde de Ingeborg Marie Mohn som bidro med litt pianospill, litt keyboard, vokal og fiolin. Og albumet slutter med Beckstrøms tåreperser "Drøm". Akustisk gitar, ingen bass, ingen trommer. Bare gitar og sang, og fin, fin koring. Det var høytidsstemning i salen.
Jammen fikk vi to ekstranumre: "Tusen takk", singelen de ga ut i forbindelse med jubileet sitt, og som vi har fått sett videoen til etter hver konsert i serien. Og helt til slutt: En låt de hadde glemt å ta med, de hadde glemt at de hadde spilt den inn på en eller annen samleplate, nemlig en cover av Gasolin sin "Hvad gør vi nu lille du?" - lettere absurd, men morsomt.
Nå vet jeg jo ikke helt hva de spilte på EP-er og B-side-konserten på torsdag, der skulle jeg veldig gjerne vært (men var opptatt på en annen konsertscene) - men jeg tror kanskje jeg vet en låt som ikke ble med i denne serien (korriger meg hvis jeg tar feil) - nemlig Edvard Griegs melodi til "Du grønne glitrende tre", også kalt "Sang til juletræet" (fra hans "Barnlige sange", op. 61). Den spilte de inn på samleplata "Når nettene blir lange", utgitt av Ungdommens Radioavis / NRK i 1991, hvor norske artister sang ymse julesanger til inntekt for kreftsyke barn. Jeg kan ikke si at noen av de andre bidragene på plata har festet seg, jeg var slett ikke særlig glad i de andre artistene (Return, CC Cowboys, Bjelleklang osv), men denne lille perlen av en sang er en av mine aller, aller største favoritter i jula. Griegs melodi er hundre ganger finere enn Weyse sin, og det var faktisk deLillos sin flerstemte akustiske innspilling som introduserte meg for denne. Siden har jeg hørt den i mange andre innspillinger, men ingen overgår denne. (NB! Blir spilt på NRK radio ved juletider hvert år i programmet "Perler fra Platearkivet"!)
Dette har virkelig vært tidenes konsertserie. En drøm har gått i oppfyllelse!
Et minne for livet.
TUSEN TAKK!!!
Flere omtaler:
