Verdine White!
Jeg hylte da jeg så han langt bak på scenen før konsertstart, mens de rigget om fra oppvarmerne. Grønne glitterbukser og puffy shirt, that's Verdine for ya. Denne konserten har jeg venta på i mange år! Min aller første egenkjøpte kassett var Earth, Wind & Fires "Greatest hits vol. 1", den røde med gullmynt på, da jeg var ti år. 39,50, Nice Price, hos Norsk Musikforlag A/S på Karl Johan. Dette var på 80-tallet. Jeg husker jeg lagde en miniutgave i papir av dette albumet til barbiedukkene mine. Mao - jeg har hørt MYE på Earth, Wind & Fire i mitt liv. Og nå endelig - LIVE.
Det begynte med en intro hvor B. David Whitworth og Philip Bailey jr. stirra opp mot himmelen, etterhvert strekte armene opp, med litt mystisk musikk som ga meg assosiasjoner til space-konserten til Sun Ra Arkestra for et par år siden her i Oslo. Var det Maurice White de hyllet?
Men så var de i gang hele gjengen. Verdine med sin funky bass hoppa og spratt over hele scenen, første låt etter introen var "Boogie Wonderland", og om man er relativt drittlei av å høre denne på P1 og andre "vi spiller bare de aller mest kjente låtene til de artistene og bandene vi spiller"-radiokanaler, så var det noe helt annet å høre den live. Så kom låtene på rekke og rad, de spilte mange fra min kassett, så tiåringen i meg var like lykkelig som mitt nåtids-jeg. De tre gjenlevende originalmedlemmene Verdine White, Philip Bailey og Ralph Johnson er alle midt i 60-åra, men energien var det ikke noe å si på. Både Bailey og Johnson hadde stemmene intakt, Baileys falsett var fin og den har jo i grunnen mye å si for soundet deres. Hans sønn sang også fint, det samme med Whitworth, og det er jo klart man savner Maurice - men jeg synes virkelig det fungerte fint når det nå er sånn at han glimrer med sitt fravær (han har ikke vært med på mange mange år pga sykdom, og nå er han jo på de evige funkmarker).
På et tidspunkt dro denne gitaristen i gang en helt trad blues. Og til deg, mannen ved min side som da, etter å ha hørt den hit-paraden av funky groovy soulhits av dette legendariske bandet, presterte å si "NOW we're talking!!", vil jeg bare si: Pell deg til Notodden. Det er fanden meg ikke blues man bør lengte etter når man står der og får servert den ene funky perlen etter den andre av et av verdens aller beste band på området. Ærlig talt.
Solid blåserekke må til! Trompet, trombone og sax.
Ralph Johnson ledet an i "Got to get you into my life", en av deres aller største hits til denne dag.
Og da Philip Bailey sang "Reasons" var det en riktig høytidsstund. Aaaah. Nydelig.
Legendene!!
Så hvilke låter kan man si manglet? Det er jo grenser for hvor mange man får plass til når man har curfew klokka 23 pga location midt i Kongsberg by, men hadde vi fått servert "Can't hide love" hadde jeg nok besvimt av lykke. "Fantasy" også. Men jeg klager ikke, virkelig ikke, for dette var en strålende aften med et av bandene som har preget musikksmaken min aller mest i hele oppveksten. Og vi fikk "That's the way of the world", som sendte meg rett i transe.
Setliste:
- Intro: Power, Africano, Faces
- Boogie Wonderland
- Jupiter
- Yearnin' learnin'
- On your face
- Shining Star
- Serpentine fire
- Sing a song
- Kalimba story
- That's the way of the world
- Brazilian rhyme
- Reasons
- After the love has gone
- Got to get you into my life
- September
- Let's groove
Encore:
- In the stone
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar