søndag, juli 09, 2017

Toto, Kongsberg Jazzfestival, 08.07.17


Toto hadde lørdagskveldskonserten på Kirketorget under årets Kongsbergjazz. Det er moro at de kommer til Norge hvert eneste år nå! Hadde jeg hørt det da jeg var 14 hadde jeg virkelig ikke trodd på det. (Jeg hadde i hvert fall ikke trodd på at jeg skulle være der som gjest av Steve Porcaro!)

Det har blitt en del konserter siden den aller første jeg var på som pur ung i 1992, og Jeff Porcaro akkurat hadde dødd. Jeg gikk ikke på alle da Bobby Kimball var tilbake i bandet tidlig på 2000-tallet, men ellers har jeg nok vært på de fleste. Steve P traff jeg første gang i 1994 da Jay Graydon hadde han med på sin "Airplay for the planet"-turné, deretter hjemme hos Porcaro i LA året etter, og senere på Toto-konsertene her i Norge. Det er hyggelig å kunne kalle han min venn! 

Konserten var ikke ulik de siste to jeg har vært på - de spiller litt fra den nye plata, en del fra The Seventh One (bl.a. åpnet de med "Only the children"!), og et par utenom-hits-låter fra Toto IV (som "Lovers in the night"); noe jeg synes er veldig gøy! Steve Lukather synger mer og mer rustent for hvert år som går, og de har droppet "I won't hold you back" fra setlista nå - det tror jeg er lurt. Den ble veldig langsom og antagelig ganske slitsom for han å synge etterhvert. Georgy Porgy er heller ikke med lenger, det er kanskje litt synd. Den gjør de veldig groovy. Men denne gangen var ikke de to koristene med - i stedet koret bassist Shem von Schroeck og saksofonisten Warren Ham. Bass og trommer var forøvrig meget solid og bra, som alltid. Shannon Forrest er en bra arvtager etter Jeff Porcaro og Simon Phillips, og han kjører Jeff-fills i blant men ikke hele tiden. 





Joseph synger fremdeles veldig bra!



Ettersom Steve P hadde invitert meg med mann og baby som sine gjester på denne konserten, fikk vi gå litt til og fra som vi ville. Veldig praktisk når man har med en 7 måneder gammel baby! Hun hang mest i bandets garderobe sammen med pappaen, mens jeg stod litt ute blant publikum og litt bak kulissene på scenen (morsom fotovinkel!). Vi spiste middag med dem før konserten på hotellet deres. 




Fint sted å bytte bleie og amme!


Steve Lukathers hårføner. 


Noen minutter før showtime! Band og crew. 


Og her er hun som har vært på sitt livs aller første konsert, fått sitt eget Access All Areas-pass av Steve P, og sjarmert hele bandet og fått dem til å gå opp i falsett bare ved å være en søt baby. 



Setliste: 
  • Only the children
  • Hold the line
  • Afraid of love
  • Lovers in the night
  • Pamela
  • I'll be over you
  • Chinatown
  • Great expectations
  • Red House (Jimi Hendrix-cover)
  • Stop loving you
  • 99
  • Home of the brave
  • Rosanna
  • I'll supply the love
  • Africa





fredag, mars 31, 2017

Herved erklærer jeg pasjonstiden for åpnet!


Jeg erklærer pasjonstiden for åpnet!! Løp bort til platehylla og plukk fram Bachs kirkemusikk! Har du store hull i samlingen og trenger å fylle dem, kommer det en anbefaling av innspillinger rett over helga. 

Bachs kirkemusikk er noe av det ypperste som noensinne er komponert. Det er mektig, følsomt og det griper meg på en måte som lite annet gjør. Jeg har sittet i Concertgebouw i Amsterdam og hulket. Jeg har sittet i Thomaskirche i Leipzig, blindet av tårer. Hvert år på denne tiden blir jeg helt oppslukt av verkene, av nye innspillinger som kommer, av de gamle jeg allerede har. Jeg lytter og lytter, sammenligner og nyter, og kommer alltid fram til at dette umulig kan la seg rangere (som det meste annet i livet) - og at man heldigvis ikke må velge hvilke versjoner man synes er aller finest. 


Her er noen av mine konsertomtaler: 


Dessuten: Dette er en av de fineste versjonene jeg vet om. Jeg skulle ønske den fantes på plate. Herreweghe har samlet mine yndlingssolister - Dorothee Mields, Hana Blazikova, Damien Guillon, Thomas Hobbs og Peter Kooy. Takk og pris for at man kan se og høre på YouTube! Dette er koret jeg reiste Europa rundt for å høre Bachs kirkemusikk for et par år siden. 



Og forresten - mitt nevnte ønskedrøm-team av Matteuspasjonen-solister som gikk i oppfyllelse i Concertgebouw i 2014, var jo innom et tv-show (!) kvelden før konserten. Flaks for meg at det finnes opptak av dette fantastiske ensemblet! Underlige omgivelser å framføre kirkemusikk i, et tv-studio, men lyden er ålreit, og Carolyn Sampson og Damien Guillon synger overjordisk vakkert i duetten som kommer mot slutten i del 1 av dette verket. Hør bare her: 
(håper dere slipper reklame først - i verste fall kan man skru av reklamelyden)


Som sagt, over helga kommer det mer om emnet. 


onsdag, mars 29, 2017

Janine Jansen, Oslofilharmonien og Thomas Søndergård, Oslo Konserthus 29.03.17


Når Janine Jansen er i byen, møter man opp, sånn er det bare. En av vår tids aller, aller beste fiolinister er heldigvis ofte på besøk her i byen! Jeg har forøvrig ikke vært på en eneste konsert på nøyaktig FEM MÅNEDER, så det var et etterlengtet besøk i konserthuset i kveld. Serien "Kort og klassisk" gjorde det mulig å dra selv om jeg har en liten baby, for konserten varte bare en time! Kun ett verk stod på plakaten, nemlig Tsjajkovskijs fiolinkonsert. En av de fineste fiolinkonsertene jeg vet, sammen med Sibelius og Bruch sine, og sist jeg hørte den var i høst da Lisa Batiashvili, Staatskapelle Berlin og Daniel Barenboim ga den ut på Deutsche Grammophon. Himmel og hav. Jeg kjøpte den sporenstreks. Men jeg må jo egentlig ha Janine sin også, for hun er virkelig helt enestående. 


Og Janine leverte noe så inderlig. Det gjør hun jo alltid. Noen få takter inn i første sats var klumpen på plass i halsen, gåsehuden også. Kadensen hennes med de ekstremt høye tonene, når orkesteret kommer dundrende inn med de flotte melodiene, og blåserne!! Klarinetten og fløytene, og hornene! Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen: Oslofilharmonien har veldig gode blåsere. Andresatsen var gripende og følelsesladet, og denne har jeg et ekstra sterkt forhold til. Jeg hadde den på en plate da jeg var tenåring.


Stående applaus førte til ekstranummer, som her ble introdusert av Janine. Og jammen fikk vi "Melodie", op. 42 nr. 3 fra Tsjajkovskijs "Souvenir d'un lieu cher" i et arrangement for fiolin og strykere, det samme som hun spilte på Blomstedt-konserten i 2014


Sist jeg hørte henne (i fjor) var det kammermusikk, og nå var det fint å høre henne med orkester igjen. Hun har sånn eierskap til det hun spiller, hun er selvsikker og samtidig ydmyk. Dette er rett til kjernen, ikke noe fasade, ikke noen nykker og tull. Hun utstråler en musikkglede som overbeviser. Gang på gang.