Når Janine Jansen er i byen, møter man opp, sånn er det bare. En av vår tids aller, aller beste fiolinister er heldigvis ofte på besøk her i byen! Jeg har forøvrig ikke vært på en eneste konsert på nøyaktig FEM MÅNEDER, så det var et etterlengtet besøk i konserthuset i kveld. Serien "Kort og klassisk" gjorde det mulig å dra selv om jeg har en liten baby, for konserten varte bare en time! Kun ett verk stod på plakaten, nemlig Tsjajkovskijs fiolinkonsert. En av de fineste fiolinkonsertene jeg vet, sammen med Sibelius og Bruch sine, og sist jeg hørte den var i høst da Lisa Batiashvili, Staatskapelle Berlin og Daniel Barenboim ga den ut på Deutsche Grammophon. Himmel og hav. Jeg kjøpte den sporenstreks. Men jeg må jo egentlig ha Janine sin også, for hun er virkelig helt enestående.
Og Janine leverte noe så inderlig. Det gjør hun jo alltid. Noen få takter inn i første sats var klumpen på plass i halsen, gåsehuden også. Kadensen hennes med de ekstremt høye tonene, når orkesteret kommer dundrende inn med de flotte melodiene, og blåserne!! Klarinetten og fløytene, og hornene! Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen: Oslofilharmonien har veldig gode blåsere. Andresatsen var gripende og følelsesladet, og denne har jeg et ekstra sterkt forhold til. Jeg hadde den på en plate da jeg var tenåring.
Stående applaus førte til ekstranummer, som her ble introdusert av Janine. Og jammen fikk vi "Melodie", op. 42 nr. 3 fra Tsjajkovskijs "Souvenir d'un lieu cher" i et arrangement for fiolin og strykere, det samme som hun spilte på Blomstedt-konserten i 2014.
Sist jeg hørte henne (i fjor) var det kammermusikk, og nå var det fint å høre henne med orkester igjen. Hun har sånn eierskap til det hun spiller, hun er selvsikker og samtidig ydmyk. Dette er rett til kjernen, ikke noe fasade, ikke noen nykker og tull. Hun utstråler en musikkglede som overbeviser. Gang på gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar