Den amerikanske jazzpianisten Paul Bley (75) hadde solokonsert i kveld i forbindelse med Oslo Jazzfestival. Bley har hatt en lang karriere, spilt med alle de store (Parker, Webster, Blakey, Rollins, Coleman, Giuffre ikke minst), har spilt inn godt over hundre plater, og fjorårets soloalbum "Solo in Mondsee" har allerede rukket å bli legendarisk. Akkurat som Bley selv. Han har gjort utrolig mye for utviklingen av avantgardejazzen og frijazzen; frigjøring fra konvensjonene. Et stort forbilde med mange etterfølgere, som f.eks. Keith Jarrett. Konserten varte i ganske nøyaktig én time, hvilket er helt perfekt på en solokonsert. Han spilte tre låter + et lite ekstranummer - og jeg tror ikke mye av dette er skrevet ned. Han er en improvisasjonens mester, det går heftig for seg både melodisk, harmonisk og ikke minst rytmisk, men det er hele tiden en tonalitet i det, små melodier, fine harmoniske løp.
Det blir spennende å høre opptaket.
(Publikum var ganske flinke til å være stille, med unntak av et par hosterier - hvordan kan hosting være smittsomt? Det har jeg aldri forstått.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar