En senromantisk norsk opera er jammen ikke noe man hører hver dag. At operaen skulle sette opp Hjalmar Borgstrøms "Thora på Rimol" i sin første sesong, var en gledelig overraskelse. Skuffelsen over at det kun ble en semiscenisk versjon, forsvant straks forestillingen begynte - Paul Curran hadde nemlig regien, og han hadde virkelig fått maksimalt utbytte ut av de få kulissene og de nøytrale svarte antrekkene.
Musikken til Borgstrøm er alt annet enn norsk nasjonalromantikk - dette er europeisk romantisk musikk, kanskje aller mest inspirert av tyske operaer og Wagner. Dramatiske vendinger, nydelige melodiske partier, sammenhengende fra start til slutt uten applaus. Ingen resitativ-arie-form.
Thora ble skrevet på 1890tallet med tema hentet fra kongesagaene - hvordan trellen Kark tar livet av sin herre Håkon Jarl på Melhus i Sør-Trøndelag mens Olav Tryggvason er på jakt etter dem. Midt oppi det hele: Thora, kvinnen som Håkon elsker, og som slites mellom hvem hun skal være lojal mot.
Maria Stattin var strålende i rollen som Thora. Det var svært høy kvalitet over de andres prestasjoner også - Trond Halstein Moe som Håkon Jarl, Harald Bjørkøy som Olav Tryggvason, og ikke minst Knut Stiklestad i rollen som Kark - de fortjente all applaus og bravo-rop de fikk.
1 kommentar:
Så fint att de sätter upp en vacker norsk opera i det nya vackra operahuset! Är det ett verk som inte spelas så ofta? Eller är det bara jag som inte känner till grannlandets operakanon?
Legg inn en kommentar