Hvor mange trommiser trengs for å skru i en lyspære? Én, hvis man er så heldig å få tak i noen i det hele tatt - for alle de tre hundre andre var på Cosmopolite for å høre Steve Gadd. Trommiser overalt hvor man snudde og vendte på seg. Sånn er det når Steve Gadd er i byen. Dette var min andre konsert med han på litt over tre måneder, moro! Den mannen har spilt på så utrolig mange av min barndom/ungdoms favorittplater, og mye av det jeg hører på i dag også. En guru.
Richard Bona har jeg også hørt før, da med Pat Metheny Group, på perkusjon. (Men plutselig grep han bassen og spilte Bright Size Life med Pat og Antonio Sanchez, noe som ikke var gjort særlig mye siden Jaco Pastorius-dagene..) Han er også en habil sanger, nydelig falsett, noe han fikk vist mye i kveld - i tillegg til at han er en fabelaktig el-bassist.
Sylvian Luc har jeg ikke hørt live før, så det var moro. Veldig fint gitarspill.
De åpnet med Tequila, en easylisteninglåt gjort av alle fra Wes Montgomery til James Last, og fortsatte med mange fine egenkomponerte låter av Bona og Luc.
Jeg liker nye Cosmopolite!
Richard Bona har jeg også hørt før, da med Pat Metheny Group, på perkusjon. (Men plutselig grep han bassen og spilte Bright Size Life med Pat og Antonio Sanchez, noe som ikke var gjort særlig mye siden Jaco Pastorius-dagene..) Han er også en habil sanger, nydelig falsett, noe han fikk vist mye i kveld - i tillegg til at han er en fabelaktig el-bassist.
Sylvian Luc har jeg ikke hørt live før, så det var moro. Veldig fint gitarspill.
De åpnet med Tequila, en easylisteninglåt gjort av alle fra Wes Montgomery til James Last, og fortsatte med mange fine egenkomponerte låter av Bona og Luc.
Jeg liker nye Cosmopolite!
2 kommentarer:
Av og til ønsker man at man bodde i Oslo.....
Hva er det flaueste du har funnet i platesamlinga di? (eller har du gjennomført god smak)
Jeg har temmelig variert smak, så det er nok mye i min samling som andre rister på hodet av (ikke minst alle loppemarkedfunnene mine), men jeg tror ikke jeg er så flau over noe, egentlig. Jo, en Kenny G-samleplate kjøpt i et øyeblikk av ulykkelig forelskelse i åttendeklasse. Jeg har ikke hørt spesielt mye på den de siste femten åra :) Ellers er det jo en del jeg har gått lei av og som jeg ikke lenger innser storheten i, evt. plater av tidligere favorittartister som har gått i en musikalsk retning jeg synes er dønn kjedelig.
Legg inn en kommentar