Egentlig var det Maria João Pires sin Nocturnes-innspilling jeg var ute etter. Da denne var utsolgt, og Pollini ble foreslått som et minst like verdig alternativ, lot jeg meg overbevise. Noen vil kanskje si han er en smule kjøligere i sine tolkninger, men det fungerer bra for meg.
Det er noe med Chopin og regnvær. Da jeg våknet i dag tidlig og regnet plasket ned, tenkte jeg straks at i dag må jeg høre på nocturnene. Men av en eller annen grunn har jeg bare en litt halvdårlig billig-innspilling fra før, så det var definitivt på tide å skaffe seg en ny og bedre. Resultat: Pollinis triller strømmer ut av høyttalerne mine. Ah. Himmelsk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar