Tosca i operaen

Callas' udødelige Tosca

Som tidligere nevnt; Den Norske Opera satte opp Tosca nå i månedsskiftet mai-juni. Jeg var på den siste forestillingen, full sal, 30 varmegrader ute (og sikkert inne også), lørdagskveld. I rollen som maleren Cavaradossi hørte vi den italienske tenoren Salvatore Licitra, som kom rett fra Wien Staatsoper. Hans elskede Tosca ble spilt/sunget av danske Inga Nielsen. Russeren Sergei Leiferkus var den onde politisjefen, og i rollen som flyktningen Angelotti hørte vi en gammel kjenning heimant, Knut Stiklestad. Orkesteret ble dirigert av kanadiske Keri-Lynn Wilson. Historien er klassisk - den liberale Cavaradossi skjuler en politisk flyktning, politisjefen blir mistenksom og presser Tosca for info, Tosca orker ikke høre smertebrølene til sin elskede som blir torturert, og overgir seg mot at han skal få slippe - noe han selvfølgelig ikke får. Men hun forhandler seg fram til at de bare skal bruke løskrutt når de skyter han, sånn at Cavaradossi kan spille død - og rømme til friheten sammen med Tosca etterpå. Men naturligvis er det ekte kuler i geværene.. og Cavaradossi dør. Tosca hopper i døden av sorg. Dramatikk, kjærlighet, lidenskap og sorg - og alt blir forsterket hundre ganger gjennom Puccinis vakre og sterke musikk. Opera er virkelig en kunstart som taler direkte til hjertet; den knuser alle sperrer som sunn fornuft og logikk og dannethet har skapt. Slutten på Tosca sitter som ei kule - i hjertet...