![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifsO8B327adnmrmbZYIDhb8b00bcS5or8Hv256UTAHYBMk-9Uztvm5pZcsD411SAcv7zxR-uwlmDqJLmlwjzqExkwqsXkrqKQ2_Do8jNYK5hiUvhJEZ2OPLiT4uQY6dFuczK-Jlg/s400/Bilde+412.png)
Etter fjorårets nydelige Dichterliebe-fremføring i slottskirken, var det ingen tvil om at jeg ville høre Werner Güra igjen. I mellomtiden har jeg hørt flere av platene hans, både Schubert og Wolf, også en Mozartplate, og han har virkelig seilet opp blant mine favoritt-tenorer sammen med Ian Bostridge - de to er ganske forskjellige.
I år sang han Schuberts nydelige sangsyklus Winterreise, til dikt av Wilhelm Müller. Dette er den andre syklusen Schubert skrev til Müllers dikt - den første var Die schöne Müllerin. Winterreise er delt i to, med tolv sanger i hver del. Det begynner med kjærlighet mellom den reisende og en pike han må forlate, og fortsetter med tårer, drømmer, snø og vinter, og ender opp med "Der Leiermann" - lirekassemannen, som i sin ensomhet spiller små sørgelige melodier på sin lirekasse uten å få en eneste liten mynt av de forbipasserende. Det er vemodig. Og Werner Güra synger med så mange følelser, dynamikk, kraftig og veldig svakt - helt uten anstrengelse. Det er virkelig en fryd å høre på. Han har en nydelig stemme. Pianisten Christoph Berner akkompagnerte perfekt. Dramatiske tremoloer, clusterklanger, stormen, vinden, klynkende hunder, posthorn, lirekassen ikke minst - alle slike ting presenteres av klaveret, og som vanlig hos Schubert har klaveret og stemmen likeverdig roller.
Om operaen var det beste stedet å ha en slik konsert på, vet jeg ikke. Det blir mye lyd fra publikum på kammermusikkonserter. Ikke minst når alle blar om i tekstheftet samtidig. Og den sedvanlige og smittsomme hosteepidemien i hver pause var høyst tilstedeværende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar