Motetter av Johann Rosenmüller med Hana Blazíková, Robin Blaze, Peter Kooy, L'Armonia Sonora, Concerto Palatino og Leo van Doeselaar, Oslo domkirke, 26.03.14

Se på denne gjengen! Jeg er officially starstruck. Her ser dere noen av mine yndlings-bach-tolkere gjennom tidene - Hana Blazíková (sopran), Robin Blaze (kontratenor) og den store Peter Kooy (bass). I går opptrådte de på Oslo Kirkemusikkfestival med motetter av Johann Rosenmüller (1617-1684), tysk komponist som endte opp i Italia, og hvis musikk derfor kan minne veldig om Claudio Monteverdi - visstnok har han noe av fortjenesten for at italiensk barokk kom til Tyskland. Men altså. FOR noen utøvere!! L'Armonia Sonora er et utsøkt barokk-strykeensemble; to fioliner, tre gamber (deriblant leder Mieneke van der Velden på continuo-gamben) og en kontrabass. De hadde med seg Leo van Doeselaar på continuo-orgel, og blåseensemblet Concerto Palatino som bestod av tre barokktromboner og to zinker. Midtveis i konserten spilte de en sonate for 5 instrumenter, der strykerne på den ene siden og blåserne på den andre (ergo 10 instrumenter) spilte mot hverandre, annenhver gang. Veldig fint!

Sangerne var imidlertid det som trakk mest; dette er jo virkelig crème de la crème, og jeg har ikke tall på hvor mange plater i mine hyller hvor en eller flere av disse tre er med. Bassen Peter Kooy har sunget på samtlige av Masaaki Suzukis Bach-kantate-utgivelser gjennom tjue år, samt mange av platene til Philippe Herreweghe, og er i det hele tatt den ultimate barokk-bassen. Han har på mange måter definert denne tidligmusikkmåten å synge bass på gjennom en lang karriere. Jeg har aldri hørt han live før, men har gleden av å høre han i Matteuspasjonen i Amsterdam om to uker, under ledelse av nettopp Herreweghe, og det gleder jeg meg enormt til. 

Robin Blaze er en flott kontratenor som jeg har hørt mye på gjennom mange år. Han har også vært med på mange av Suzuki-platene, og han har gjort en fin plate med duetter fra Händels oratorier sammen med Carolyn Sampson, som forøvrig deler førsteplassen blant min barokksopran-favoritter gjennom tidene med Hana Blazíková, den tjekkiske unge kvinnen med den glassklare stemmen og den gjennomførte forståelsen av genren som gjør at måten hun former musikken på, føles 100% riktig og troverdig, og går rett inn i hjertet - hver eneste gang. Og slike ting merker man godt når man hører ett og samme verk i flere innspillinger. Det er enorme forskjeller ute og går. Det finnes veldig mange sangere med god intonasjon og teknikk, men det er de som forstår musikken - i mitt tilfelle Johann Sebastian Bach - og former den med innlevelse man merker seg. Blazíkova er der, hun er ung og lovende, up-and-coming, og har spesialisert seg i tidligmusikk. Jeg håper og tror hun vil fortsette med det. Jeg hørte henne i Leipzig i fjor sommer, og oppdaget henne for alvor for to år siden da hun begynte å synge med Philippe Herreweghe på hans nye label Phi. 

Johann Rosenmüller døde året før Bach ble født, så det er en helt annen - og italiensk - musikk vi hørte i går, som sagt minnet hans motetter om Monteverdi. Disse ble funnet av Mieneke van der Velden i Berlins Statsbibliotek, og er nok ikke framført på ganske mange år. Flott musikk, med mye rom for tolkning, utbrodering, ornamentering - noe utøverne i høyeste grad er eksperter på. En nydelig konsert!

Jeg nevnte at jeg var starstruck; allerede da de tre sangerne entret podiet gispet jeg (som jeg pleier i slike tilfeller), men at jeg skulle få hilse på dem på mottagelsen etter konserten var jeg i grunnen ikke forberedt på. Good times!!

BFF!