Janine Jansen og Herbert Blomstedt, Oslo Konserthus, 27.02.14

For en vidunderlig konsert det var i går kveld i Oslo Konserthus! Janine Jansen, en av vår tids absolutt største fiolinister, spilte Prokofjevs 2. fiolinkonsert under selveste maestro og living legend Herbert Blomstedt. Farbror Herbert er intet mindre enn 87 år, men still going strong - sist han var her, dirigerte han sitt ønskeprogram, og det var også en stor opplevelse. 

I går var altså selveste Janine Jansen solist, hun har jo spilt en del i Norge det siste året, og jeg hørte henne første gang for 7 år siden i Risør. Videre skulle jeg høre henne året etter da hun stod på planen i Bærum kulturhus, men hun ble syk, og sendte sin venn og eks-kjæreste Julian Rachlin istedet (som forøvrig også besøkte Norge nylig). 

Jeg kunne hørt på Janine i mange timer! Hennes energiske og musikalske spill er virkelig en nytelse å høre på, det er noe med når musikere på det nivået frigjør seg fra alle tekniske hangups og  bare lager musikk. Det er så flott! Denne konserten har hun spilt mye, hun har spilt den på plate og kjenner den godt. Det er virkelig praktfull musikk, klanger og melodilinjer som griper tak i lytteren - og den er ganske forskjellig fra den første fiolinkonserten hans, som også er veldig flott naturligvis.

Stående applaus og brølende jubel; det ble naturligvis et ekstranummer. Her valgte hun å spille Melodie, op. 42 nr. 3 (fra "Souvenir d’un lieu cher"), en nydelig liten perle. 

Etter pause var det klart for Berlioz' store og ikoniske "Symphonie Fantastique", noe av det første vi kjenner til av programmusikk, med det berømte ledemotivet. Blomstedt dirigerte uten partitur. Lurer på hvor mange ganger han har ledet orkestre i denne? Marsjen til skafottet var skikkelig uhyggelig, og energien i sistesatsen, heksesabbaten, kan gjøre enhver lettskremt person en smule mørkredd, med musikalske assosiasjoner til hylende hekser og demoner som hopper rundt på den stakkars heltens grav. 

To kjempefine konserter i Oslo Konserthus på to uker - gleder meg allerede til neste gang!



p.s. Og til den godt voksne damen ved siden av meg som tok opp sin telefon (!) hvert femte minutt (!!) under Prokofjev for å sjekke Facebook (!!!) - vær så snill, ikke gjør sånt. Jeg tviler sterkt på at du leser dette, og du forsvant i pausen og kom heldigvis ikke tilbake, men du skulle bare vite hvor far out det er å være mer opptatt av om du har fått noen likes - enn av legendene på scenen.