Nøyaktig et år siden forrige konsert, kom Sokolov tilbake igjen. Salen var utsolgt. Repertoiret for aftenen bestod av Mozart og Schumann.
Han kom som vanlig gående inn med raske skritt og bøyd hode, bukket pent og satte seg ned - og gikk i gang med Mozarts sonate i C-dur, K.545, den som så mange har hatt i pianolekse. Deretter spilte han fantasien i C-moll, K.475, og siste Mozart-innslag før pause var sonate i c-moll K.457, den hvis deler av andresatsen er mistenkelig likt adagiosatsen fra Beethovens Pathetique-sonate. Kjente toner, men jammen er det sjelden man hører dem så mykt, lett og vakkert spilt. Albertibass er ikke for amatører!
Etter pause var det Schumanns Arabeske op. 18. Dette er jo noe av det flotteste jeg vet, Schumanns klavermusikk, og å få høre det spilt live av en slik mester er et minne for livet. Siste punkt på det faste programmet var C-dur-fantasien, op. 17. Helt praktfullt. Dynamikken, crescendoene. Klangen, innlevelsen.
Applausen og jubelen brøt løs etterpå, og deretter fulgte - som i fjor - hele seks ekstranumre før han ga seg:
Schubert: Moments Musicaux nr. 2 i Ass-dur
Schubert: Moments Musicaux nr. 3 i f-moll
Schubert: Moments Musicaux nr. 5 i f-moll
Chopin: Mazurka op. 30 nr. 2 i h-moll
Chopin: Mazurka op. 68 nr. 2 i a-moll
Debussy: Canope fra Préludes, bok 2
Så var det over, og vi kan bare glede oss til neste gang. (Og kanskje håpe at den konserten blir lagt til en årstid der ikke halve salen er plaget av tuberkulose eller tæring. Hosting på slike konserter er forferdelig ødeleggende.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar