I over to måneder har jeg hørt på Bach så å si daglig. Ofte flere plater. Bare kantatene tok en måned. Og nå har jeg akkurat satt på siste Bach for denne gang - nemlig cd 2 fra Das Wohltemperierte, bok 1 - den som stod aller bakerst av alle mine Bach-plater. Innimellom har jeg jo hørt på andre ting også - nærmer meg Beatles i pop-platesamlinga - men ellers har det vært Bach og kun Bach. Nå blir jeg nesten nervøs for å gå videre... hva blir egentlig det neste? Pergolesis Stabat Mater, ser det ut som. Deretter Glucks Orfeus & Euridice. Så kommer CPE Bach.. og kanskje enda en sønn.. også er jeg over på Haydn i neste uke, tenker jeg. Da er det ikke lenge til Mozart, som burde vare året ut - minst. Selvfølgelig har jeg jukset *litt* - man kan jo ikke høre på Juleoratoriet i oktober. Pasjonene og påskeoratoriet har jeg spart til påske. Julekantatene tar jeg om en måneds tid. Men himmelfartsoratoriet tror jeg faktisk jeg hørte på her for noen uker siden. Akkurat der er jeg ikke så sentimental av meg..
2 kommentarer:
Jeg ble jo nesten skremt av overskriften.. Bach er jo så genial at man aldri kan legge bort musikken eller anse seg ferdig med den! Jeg har startet med Juleoratoriet, og gleder meg til fremførelsen i Nidarosdomen:-D
Nei er du gal, Bach blir man jo virkelig aldri ferdig med. Overskriften var temmelig brutal og kunne nok misforstås.. men jeg var i et vakuum den dagen jeg hørte på siste Bach-cd etter over to måneder med daglig dose. Jeg er i gang med julekantatene nå (på si'), men oratoriet får vente minst en måned ennå! Det hører julen til for min del.
Legg inn en kommentar