Wigmore Halls konsertplan er god nok grunn til å bosette seg i London for resten av livet. Tenke seg til, kommende søndag spilles mitt yndlingsverk av Debussy - klavertrioen i G-dur! Hvor ofte oppføres den her til lands... Utover høsten skal Lars Vogt spille der, Marc-André Hamelin, Nash-ensemblet, Florestan-trioen, Olli Mustonen, Angela Hewitt skal spille snart, og Andras Schiff spilte der i forrige uke... (Oslo mangler et fast kammermusikktilbud. Vi har flere festivaler i Norge, men hva med resten av året?)
Sist søndag på deres faste Sunday Morning Coffee Concerts spilte Kalichstein/Laredo/Robinson Trio tre Beethoven-trioer. Først den ensatsige Allegretto i B-dur, WoO 39, og deretter den mer kjente trioen i c-moll, Op. 1 nr 3. Til slutt spilte de den aller første trioen i Ess-dur, op. 1 nr. 1. Musikerne begynner å dra litt på årene, de har spilt sammen i over tretti år, og man kunne kanskje ane en biiiiitteliten et-eller-annet hos strykerne... Ikke direkte surt, men ikke helt perfekt i allefall. Pianisten spilte forøvrig veldig fint, med lette og friske løp over tangentene.
En fin konsert alt i alt, og en fin måte å starte en søndag på!
2 kommentarer:
" (Oslo mangler et fast kammermusikktilbud. Vi har flere festivaler i Norge, men hva med resten av året?)"
Jaaa! Hvorfor i huleste kan vi ikke ha en serie som går hele året framofor alle de altfor hektiske festivalene? Vi kunne ihvertfall bytte ut en 2-3 av de? :-)
Vi kunne hatt serier *i tillegg* til festivalene :)
Legg inn en kommentar