Todd Rundgren, Parkteatret, Oslo 19.02.2012

Todd Rundgren har skrevet mange fine, fine låter. Absolutt en artist jeg lenge har ønsket å høre live. Sjansen bød seg nå i kveld da han var i Oslo i forbindelse med Bylarm; en intimkonsert på lille Parkteatret helt alene uten band. Det er av sjeldenhetene, derav tittelen: A rare solo acoustic evening. (Dog, acoustic? Den gitaren var elektrisk, det kan ingen nekte for. Han kjørte den til og med gjennom iPaden sin og fiksa effektene derfra)

Jeg er imponert over hvor godt stemmen hans holdt. Han hørtes ikke sliten ut. Falsetten var myk og fin, til tross for en langvarig rockekarriere. Gitarspillet var også fint, med gjennomtenkte løsninger og mye lyd. Han dekket mange roller og tok solospillet på alvor - han var hele bandet med gitaren sin. Av og til gikk det litt skeis, han måtte tenke litt, men det var ikke sjenerende for min del i allefall.

Han har mye til felles med Carole King, særlig i pianolåtene. De bruker de samme akkordene og harmoniske linjene. Syngestilen er heller ikke ulik, måten de slår an og heiser tonene opp på. Ellers er han nesten like glad i maj-akkorder, add9-akkorder og ellevere (og forholdninger), som det Burt Bacharach er. Det er ganske kompliserte vendinger til tider, spennende og ukonvensjonelle greier, noen modulasjoner her og der som gjør meg lykkelig ( - "Compassion" er et eksempel på alt det jeg her har nevnt).

Han klønet en del ved pianoet, sikkert til irritasjon for noen, men jeg synes ikke det gjorde noe særlig. Han fant fram. Man er sårbar når man er alene på en scene. Hadde det vært midt i en turné, hadde det nok sittet veldig mye bedre. Solokonserter gjør han ikke så mange av. Og han klarte å fleipe med det, sa at dårlig pianospill gjorde at han virket veldig mye bedre på gitar, og at han ønsket å være vår Victor Borge. Han var avslappet, hadde løs jakke og fikk oss til å le, og da tåler man mer famling ved tangentene. Når han kom inn i det igjen, spilte han fint. Han spiller hele arrangementet, nesten symfonisk, tar ikke snarveiene, men kjører på f.eks. med hele det fine mellomspillet i "Can we still be friends".

Alt i alt var det en fin konsert som jeg er veldig glad for å ha fått med meg. Jeg stiller gjerne igjen.

Setliste:

(gitar)

*Love of the common man

*I don't want to tie you down

*Lysistrata

*Cliché

*Black & White

(piano)

*It wouldn't have made any difference

*Song of the viking

*Compassion

*Too far gone

*Free, male and 21 (fra "Up against it")

*Can we still be friends

(gitar)

*You've got to hide your love away (Beatles-cover)

*Hammer in my heart

*Born to synthesize

*Lunatic fringe (Red Rider-cover)

(piano)

*Hawking

-------------------

Encores

(gitar)

*One world

(piano)

*A dream goes on forever

Fin avslutningslåt! En av mine personlige favoritter.

Jeg kan absolutt anbefale alle å gå på ekstrakonserten i morgen (20.02) om det er billetter igjen.