Accademia Bizantina, ett av verdens ledende barokk-ensembler, skal i kveld spille fire av Bachs cembalokonserter i Oslo domkirke. Tidligere på dagen var jeg i kirka og hørte på at de øvde, forøvrig en luksus - bare en håndfull mennesker i publikum, god plass og ikke noe bråk og hosting, bare vakker, vakker musikk. Mens jeg var der, spilte de BWV 1052 i d-moll og BWV 1053 i D-dur. Fra første takt i BWV 1052 fikk jeg klump i halsen.
Man kan bli starstruck av mindre. Dette ensemblet har spilt inn mange plater som jeg jo har lyttet mye til og katalogisert og anbefalt, deriblant innspillinger hvor de akkompagnerer mine helter Andreas Scholl og Sandrine Piau. Det er moro å se hvordan de forbereder seg til konsert, og jeg blir alltid imponert av hvor mye lyd det er i såpass få musikere. Seks fioliner og to bratsjer i tillegg til continuo.
Særlig det partiet i sicilianoen i D-dur-konserten, hvor solisten bare blir akkompagnert av halvlange strøk hos strykerne, var fint. Kun to fioliner og en bratsj, trestemt.
Link til alle Bachs klaverkonserter med Murray Perahia
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar