Angela Hewitt, en av mine yndlingspianister gjennom alle år, gjestet Sandvika i går og der var jeg også. Sist jeg hørte henne var for ti år siden, da spilte hun Die Kunst der Fuge i Universitetets Aula under Oslo Kammermusikkfestival. Og ti år før der igjen, i 2005, med Goldbergvariasjonene (men det var noen uker før denne bloggens oppstart og dermed har jeg ikke referat).
Også denne gangen stod Bach på programmet, men aller først Händels nydelige suite nr. 2 i F-dur. Disse Händel-suitene HWV 426-442 er så fine. Hun har spilt noen av dem på plate, hun har i det hele tatt gitt ut utrolig mange plater - alt fra Couperin til Messiaen, men kanskje aller mest Bach og Beethoven.
De franske suitene til Bach spilte hun inn på plate for mange år siden, og det var nr. 6 hun framførte på konserten i Sandvika. Disse er noe av det jeg liker aller best blant Bachs musikk for klaver (eller cembalo som det ble skrevet for). Siste nummer før pause var en Haydn-sonate i Ess-dur med en del skøyeraktige elementer som hun utnyttet til fulle.
Etter pause var det tid for mer Händel; hans Chaconne i G-dur, HWV 436. Et variasjonsverk med tema og 21 (!!) variasjoner, denne har hun også spilt inn på plate. Den siste halvtimen viet hun til et annet variasjonsverk - nemlig Brahms' 25 variasjoner og fuge over et tema av Händel, op. 24. Temaet er fra en av Händels suiter, HWV 434. Det bygget seg opp - siste variasjon var både en slags semifinale og oppspark til den virkelige finalen, nemlig fugen som hun dundret i gang med de siste minuttene. Og alt sammen helt uten noter, så klart.
Stående applaus førte til ekstranummer - "Schafe können sicher weiden" fra Bachs kantate "Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd", BWV 208, i Mary Howes transkripsjon (som er litt annerledes enn andre transkripsjoner jeg har hørt; særlig fordi den begynner med resitativet).
En veldig fin konsertkveld i Sandvika!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar