Werner Güra er blant mine absolutt yndlingstenorer, han har besøkt kammermusikkfestivalen flere ganger, jeg har hørt han synge Schumann et år og Schubert et annet - og naturligvis h-moll-messa i Nidarosdomen i sommer. I ettermiddag holdt han og pianist Christoph Berner konsert i kapellet på slottet, mens tordenen rullet over himmelen i sensommer-Oslo.
Aller først sang han Beethovens eneste sangsyklus, "An die ferne Geliebte", op. 98. Han har en kraftig stemme med en utsøkt klang, nyanserer mye, bruker dynamikk og luft, hvisker og sukker, helt pianissimo i "Wo die Berge so blau". Christoph Berner spilte veldig fint i innledningen til den siste romansen, "Nimm sie hin denn diese Lieder". Han fortsatte alene med tre bagateller fra Beethovens opus 126: Nr. 2 i g-moll, nr. 3 i Ess-dur og nr. 4 i H-dur.
En liten endring i programmet - Lied aus der Ferne, WoO 137 utgikk til fordel for "An die Hoffnung" op. 42. Deretter "Resignation" WoO 149, "Adelaïde" op. 46, "Wohne der Wehmut" op. 83 nr. 1 og "Der Kuss" op. 128. Güra formidler tekstene veldig fint, og han har bra diksjon. Særlig på "Adelaïde" fikk han vist hvor høyt han går uten å anstrenge seg overhodet. Jeg får ofte assosiasjoner til Fritz Wunderlich. Uanstrengt, lett, naturlig. Lyst, men ikke så tandert og følsomt som f.eks. Ian Bostridge og kanskje derfor mer allsidig enn han.
Så et solostykke ved Christoph Berner igjen: Nr. 2 fra Drei Klavierstücke, D.946 i Ess-dur av Franz Schubert. Et nydelig stykke, nesten med noen pastorale kvaliteter og Mendelssohn-korsang-innslag (terser, sekunder, sekster, jeg hører damekor på en piknik i de grønne enger!). Man kan også høre Mozart inni der.
Til slutt en avdeling med Schubert-lieder, "Heidenröslein" aller først. Sannsynligvis den første lieden jeg kjente til og kunne fra barndommen, og senere hadde jeg den muligens på en sangtime? Deretter den nydelige "Im Frühling", D.882, med vakkert pianomellomspill av Berner. Så "Geheimes" D.719, "Der Fischer" D.225, "Bei dir allein" D.866, "Der Schiffer" D.536, og til slutt "Willkommen und Abschied" D.767. Det vil si, vi fikk "Der Fischer" som encore.
Sammenligningen med Wunderlich er nok ganske treffende, og selvfølgelig et stort kompliment til Güra, men jeg synes han fortjener det - han er en svært dyktig sanger og har evnen til å treffe en i hjertet. Den første strofen, eller til og med bare den første linja, eller bare ordet "Stern" i hans tolkning av Schumanns "Mein schöner Stern" fra "Minnespiel", op. 101, er til å gråte av. Så nydelig.
Å sitte hjemme hos Dronningen - vertskapet var forøvrig også tilstede - i et nydelig og smakfullt innredet lite kapell med rosa marmorvegger i koret og grønne vegger på galleriet, med blomster, levende lys i vinduene, levende musikk av Schubert og Beethoven framført av top notch utøvere, mens regnet plasker ned og tordenen buldrer over himmelen, er veldig koselig!
Werner Güra (foto: Monika Rittershaus)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar