onsdag, juni 29, 2011

"Intime brev", Risør kirke, 29.06.11

Isabelle Faust (fiolin), Jan Bjøranger (fiolin), Lars Anders Tomter (bratsj), Christoph Richter (cello)



Janácek skrev sin kvartett nr. 2, "Intime brev", i 1928 - det året han døde. Han fikk aldri oppleve at den ble framført. Kvartetten er en slags programmusikk, og som tittelen sier, handler det om brev han vekslet - 700 i alt - med sin 38 år yngre muse som han var svært begeistret for (dog var de gift på hver sin kant). Spennende musikk, følelsesladd og energisk. En stadig veksling mellom dissonanser og tonale klanger, en tidlig modernisme. Enkelte partier er nesten romantiske i stilen, andre nesten som slavisk dansemusikk.


Leif Ove Andsnes (piano), Henning Kraggerud (fiolin), Isabelle Faust (fiolin), Lars Anders Tomter (bratsj), Christoph Richter (cello)

Dvoráks klaverkvintett i A-dur op. 81 er en av kammermusikkens stjerner, og en av de to store klaverkvintettene i romantikken. Den andre er Brahms sin. Dvorák var viktig for det tsjekkiske musikklivet, en nasjonalromantiker (sånn som Grieg var i Norge), og han er for meg en av de store melodikerne. Denne kvintetten er både energisk, sørgmodig og lystig, til tider nesten litt hissig, men så uendelig vakker. Og den ble vakkert spilt i Risør kirke i kveld. Pianoet klinger så godt sammen med strykekvartetten, det føyer seg så naturlig inn i klangbildet. Og med festivalens to kunstneriske ledere, en eks-kunstnerisk leder, samt to store solister fra Tyskland, var det ikke rart at forventningene var høye. Og jammen ble de innfridd.

Førstesatsen åpner med en nydelig melodi i celloen, akkompagnert av pianoet, og går fort over i raske og energiske takter sammen med de tre andre. Heftige vekslinger mellom det mykeste myke til dramatiske løp i tempo og temperament. Det er flere trekk fra folkemusikken i melodikken gjennom hele kvintetten. Andresatsens pianoåpning minner om "Nature boy", og den er en vemodig og stort sett langsom "dumka" (melankolsk slavisk ballade). Tredjesatsen er en rask scherzo, og fjerdesatsen oppsummerer det hele.

En veldig fin konsert, som sagt ikke uventet.

Ingen kommentarer: