Kringkastingsorkesterets Superlørdag i Universitetets aula 10.09.11

Endelig er superlørdagen tilbake i aulaen! Etter tre år i eksil i operaens scene 2 mens aulaen ble pusset opp var det klart for nypremiere. Jeg liker superlørdag! Oslo sentrum lørdag tidlig ettermiddag kan i utgangspunktet være ganske stressende, derfor er det så deilig å komme seg vekk fra biler og bråk, inn i vakre omgivelser i aulaen, se de overveldende maleriene til Edvard Munch, og høre vakker, vakker musikk spilt av et knakende godt orkester.


Først ut var komponist Knut Vaage, som fikk urframført sitt stykke "Mylder". Her kunne man høre både Glinka og Rossini sitert, hhv ouverturene fra "Ruslan og Ludmila" og "Wilhelm Tell". Morsomt! Veldig flott musikk, og en kortere variant kom som ekstranummer helt til slutt i konserten som en fin innramming.


Gisela Stille sang deretter Richard Strauss' mesterverk "Vier letzte Lieder", og det gjorde hun med bravur. Disse romansene er noen av de vakreste som er skrevet for sopran og orkester, og de var det siste Strauss skrev. Han var 84 år, og året var 1948. Kirsten Flagstad urframførte dem to år senere i Royal Albert Hall sammen med Philharmonia og Furtwängler, men da levde ikke Strauss lenger. Det er vemodig.

O weiter, stiller Friede!
So tief im Abendrot.
Wie sind wir wandermüde--
Ist dies etwa der Tod?

Etter pause var det klart for Debussys Preludium til en fauns ettermiddag, og nok en gang fikk Korks dyktige treblåsere og hornister vise seg fram. Deres spill er en fryd for øret! Dette er virkelig et nydelig stykke, harmonisk og tonalt veldig impresjonistisk, fullt av vakre klanger og mye dynamikk.

Og helt til slutt: Bilder fra en utstilling av Modest Musorgskij. Sist jeg hørte dette var det Leif Ove Andsnes og videokunstneren Robin Rhode som fremførte verket. Det er mektig musikk, og bildene som musikken er skrevet til (flere av dem eksisterer dessverre ikke lenger), blir detaljert beskrevet. I "Det gamle slottet" ble jeg litt forvirret av et instrument - hva var det egentlig? Et treblåsinstrument med tilnærmet horn-klang? Jammen var det saksofon. Jeg er gift med en saksofonist og hører lyden av dette instrumentet daglig, men den klassiske saksofontonen er ganske annerledes enn jazzsaksofon - og særlig midt i et orkester. Det klinger fint, og det passer godt i denne sammenhengen. Bassklarinett er også med, og den knirkende lyden gir stemning.


Dette var en kjempefin konsert! En nytelse fra ende til annen. Jeg gleder meg til neste gang!