På festivalens siste dag var det en konsert i Altes Rathaus jeg nødig ville gå glipp av, men ettersom jeg skulle rekke toget til Berlin for å fly hjem, fikk jeg bare med meg første halvdel. Heldigvis var min heltinne med allerede der: Hana Blaziková, den tsjekkiske unge sopranen som har en av de klareste stemmene jeg vet. Jeg har hørt henne i de fine innspillingene med Herreweghe på labelen Phi, nemlig Leipzig-kantatene samt den virkelig praktfulle referanseinnspillingen av Messe i h-moll som kom i fjor, der hun bl.a. synger sammen med Damien Guillon (kontratenoren som forhekser meg hver gang). Blaziková har spesialisert seg på barokkmusikk, renessansemusikk og til og med middelaldermusikk. Hun spiller også harpe.
Etter en Telemann-overtyre (D-dur, TWV 55:D21) fikk vi altså høre soprankantaten "Ich bin in mir vergnügt", BWV 204, og jeg får gåsehud bare av å tenke på det. De høye tonene som hun spratt opp på uten problem, med sin klare lyse stemme - jeg håper hun skal gjøre denne på plate en gang.
Så var det pause og vi måtte dessverre gå, men i følge programmet spilte de sinfoniaen fra kantate BWV 174, Concerto grosso i c-moll, op. 6 nr. 3 av Corelli, og til slutt soprankantaten "O holder Tag, erwünschte Zeit", BWV 210, av Bach. Akkurat den skulle jeg gjerne, gjerne hørt med Hana Blaziková.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar