Dagens iPod 31.03.08

*Trijntje Oosterhuis (Traincha): "Alfie"

*Carlos Puebla": En el tiempo en la colonia"

*Richard Marx: "Should've known better"

*Casuals: "Jesamine"

*Kool & The gang: "Ladies' night"

*Paul McCartney: "Hey hey"

*Beirut: "The penalty"

*Julie London: "Lonely in Paris"

*Feist: "One evening"

*Huey Lewis & the news: "I want a new drug"

*Beady Belle: "In a good way"

*Earth, Wind & Fire: "Wanna be with you"

*Rufus Wainwright: "Leaving for Paris No. 2"

*Modjo: "Lady"

*Feist: "Mushaboom (K-Os Mix)

*James Dean Bradfield: "Say hello to the pope"

*Wham!: "Freedom"

*James Dean Bradfield: "An English gentleman"

*Toto: "Without your love"

*Stevie Wonder: "Pearl"

*Stevie Wonder: "Go home"

*Frank Sinatra: "You do something to me"

*Eric Benet: "Why you follow me"

*Ella Fitzgerald: "I can't give you anything but love"

*The Zombies: "Summertime"

*Julie London: "Just the way I am"

Same old same old

Repertoaret er jammen ikke forandret. Her klinger stadig en hyllest til Valdres.

*sukk*

Dagens iPod 29.03.2008

*Donald Fagen: "I.G.Y"

*Charlie Parker & Miles Davis: "Blue bird"

*Etta James: "How deep is the ocean"

*Barry Manilow: "Tryin' to get that feeling again"

*Charlie Parker & strings: "April in Paris"

*Pat Metheny Group: "45/8"

*Knut Riisnæs & John Scofield: "Alf is coming to town"

*June Christy: "Aren't you glad you're you"
*Feist: "Mushaboom (postal service mix)"
*Miles Davis: "Nem um talvez"
*Dianne Reeves: "1863"
*Melvin van Peebles: "Sweetback's theme"
*The Singers Unlimited: "Jeannie with the light brown hair"
*Marvin Gaye: "Falling in love again"

Luiz Bonfá

Det er ikke bare Antonio Carlos Jobim som skriver fine bossalåter. Luiz Bonfá, brasiliansk gitarist og komponist, skrev f.eks. nydelige "Gentle rain" - udødeliggjort av Astrud Gilberto. Hans mest kjente låt er nok "Black Orpheus", eller "Manhã de Carnaval" som den opprinnelig heter. Mange har gjort fine innspillinger av den - Dexter Gordon, Astrud Gilberto, Arne Domnerus, Regina Carter, Gerry Mulligan, Stan Getz ikke minst - og her framføres den av Luiz selv på gitar sammen med Perry Como.

Dagens iPod 28.03.08

*Steely Dan: "Aja"
*Julie London: "I got it bad"
*ELO: "Don't walk away"
*BeeGees: "Staying alive"
*Crosby&Nash: "Samurai"
*Wilco: "Impossible Germany"

En perle fra 90tallet

Det kom mye rart på tidlig 90tall, en god del som IKKE er verdt å mimre over. Men denne må vel være et av høydepunktene - oppskrift i hvordan lage et fengende refreng er det i allefall.

Chopin + XTC

Og mens jeg hører Chopins nocturne i Ess-dur, fikk jeg plutselig XTCs "King for a Day" på hjernen. Jeg kan ikke bevise den musikalske linken mellom de to akkurat nå, men et eller annet var det.

Nestemann ut

Ok. Etter noen uker med Bowie, Brel og Bremnes (og alt derimellom + mye annet i anledning påsken), tar jeg en liten pause fra den delen av samlinga og beveger meg over til klassisk-hyllene igjen. Nå gyver jeg løs på Frédéric Chopin, med fødselsår 1810. Første plate ut er nocturnene, spilt av Maurizio Pollini.

Akkurat nå

iPoden fylles opp til påske. ELO, Love, The Zombies, Kansas, Judy Collins, Mary Hopkin, Todd Rundgren, Jimmy Webb, Blossom Dearie, June Christy. Mye fint og noe for enhver smak.

Spørsmål fra leser: Satie og Chopin

Hei,
Jeg har nettopp blitt hektet på Erik Satie, og vil gjerne gå til innkjøp av noen plater. Har du tips til fine innspillinger? Lurer også på hva som ville være et godt Chopin-kjøp.
Alt godt,
SS.


Hei!

Når det gjelder Satie, kan du jo prøve Pascal Rogé eller Reinbert de Leeuw. Disse platene inneholder de mest sentrale verkene.

Det er mer å velge blant i Chopin, men mine forslag er følgende:
Nocturnene spilt av Maria João Pires, sonatene spilt av Leif Ove Andsnes eller Maurizio Pollini, balladene spilt av Piotr Anderszewski eller Murray Perahia, og min favoritt: Preludiene - spilt av Martha Argerich. For eksempel. Men det finnes mange andre gode innspillinger av Chopins verker også.

God fornøyelse!

Hva jeg fant i hjernens irrganger

I dag tidlig begynte jeg plutselig å nynne på en sang. Jeg husker ikke hva den het eller hvem som sang den opprinnelig, men noen strofer hadde tydelig festet seg: "TRYYY just a littlebit! LOOOVE just a littlebit!"

Jeg var helt sikker på at det var fra 80-tallet, og jeg var ganske sikker på at det var norsk (de sang på engelsk). Jeg tenkte og tenkte, spurte mine søsken, googlet, slo opp i kataloger og platecovre, hørte på gamle LPer og slo fra meg det ene etter det andre. Men til slutt kom jeg på det: Det var "Share" fra Egil Eldøens plate "Here we go again" fra 1986. Jeg har antagelig ikke hørt den siden den gang. Det er utrolig hva hjernen husker! Og hva i all verden var det som trigget meg til å synge på den i dag tidlig?!

Nå skulle jeg selvfølgelig ha lagt den ut her, men siden den ikke var en spesielt stor hit finnes den ikke på Youtube. Derfor legger jeg ut noe helt annet - men som jeg hørte på i samme periode: REO Speedwagon "Can't fight this feeling". Det var jammen lenge siden det også.

En klassiker på en onsdag

(Coltrane kommer inn på 01.55..... nyt!)

Supertilbud

Plateselskapet Harmonia Mundi (som jeg har skrevet om før) feiret nylig 50årsjubileum, og i den forbindelse ga de ut en boks med 30 cder til den nette sum av ca 450 kroner. Disse platene inneholder en god del av deres utgivelser, store og små verker i sin helhet, og det er spredt i tid fra tidlig renessanse til vår tids musikk. Den er delvis utsolgt i butikkene - men jeg oppdaget at cdon.com har den fremdeles (søk på "harmonia mundi"). De leverer kjapt - min ankom to dager etter at jeg bestilte den. Denne boksen har jeg anbefalt til flere som vil ha en "startpakke" i klassisk musikk - og den er mye bedre enn slike billige highlights-varianter fordi det er hele verk - ikke bare utdrag - og det er kjente utøvere og gode innspillinger som er utgitt tidligere. Bachs Matteuspasjon med Herreweghe fra 1984, Schumanns "Frauenliebe und leben" med Bernarda Fink, Brahms' vakre klarinettsonate nr. 1, Hugo Wolfs Goethe-lieder, alle balladene til Chopin... osv. ANBEFALES!

Låter som ligner VELDIG på hverandre

Og nå når jeg nærmer meg slutten på Bowie for denne gang og hører gjennom Hunky Dory, husker jeg plutselig noe jeg har tenkt på en stund:

Rundt 1999-2000 var det en låt som ble spilt mye i p3 - nemlig Emiliana Torrinis "Unemployed in summertime".


Det jeg derimot IKKE kan huske, er om den ble koblet opp mot Bowies "Quicksand", om den offisielt var basert på denne, eller om det er tyveri.



Men det kan hende det er bare jeg som er sløv. Jeg skal ved første anledning sjekke om Bowie har fått credits i coveret til Torrini.

Update: Jeg er ikke sløv - det er mistenkelig likt - og Bowie har ikke fått credits i Torrinis cover.

Situasjonsrapport fra plateprosjektet

Jeg er litt midt i alt akkurat nå. Har ikke begynt på Chopin ennå, er halvveis i Chet Baker, og snart ferdig med Bowie. Sistnevnte er virkelig en underlig skrue. Jeg synes han har gjort SÅ mye fint - også kommer plutselig Earthling-plata som er helt kårni. Bowie goes Prodigy?! Femtiårskrisa? Ikke min favorittperiode. Det var fint å sette på Ziggy Stardust etterpå.

En litt eldre Matteuspasjon

Og når man først er inne på Matteuspasjonen, kommer man ikke utenom en av de gamle traverne: Karl Richters innspilling fra 1958. Femtiårsjubileum i år. Jeg har bare en "choruses and arias"-plate, altså fire-fem spor på hver side, og ingen evangelist noe sted. Men et inntrykk får man jo allikevel. Jeg har funnet fram metronomen og sammenlignet litt... Tempoet på åpningssatsen hos Richter er på omtrent 38. Altså hvis man teller 6/8-takten i to slag. Til sammenligning er McCreesh sin fra 2003 på omkring 68... Nesten dobbelt så fort. Richter sin er sørgemarsj, McCreesh sin er som en dansesuite. Hva som funker best kan man gjerne diskutere.

"Erbarme dich" synges av Hertha Töpper. Helloooo Kirsten Flagstad!! Dramatisk operaarie! Irmgard Seefried er sopran og synger ganske fint, om enn litt gammelmodig. Men dette er 50 år siden. Og Dietrich Fischer-Dieskau er jo fin da.

Jeg skal ikke disse Richter. Det var hans Bach-innspillinger jeg vokste opp med, før Gardiner kom inn på arenaen. All ære til Richter for å ha laget pompøse og dramatiske innspillinger av disse fine verkene. Det er en viss sjarm over dem, helt klart. Men mest hører jeg nok på de tre tidligere omtalte.

Uansett har jeg ikke noe mål om å kåre hvem som er den beste av disse platene - de utfyller hverandre, og det er fint å kunne høre på alle. Akkurat som jeg sa om julekantatene før jul.

Matteuspasjonen

Matteuspasjonen er dronningen blant Bachs større verker. Den ble fremført langfredag i 1727, så i ny versjon i 1736, og deretter ble den glemt i nesten hundre år før Mendelssohn oppdaget den og satte den opp. Det er altså takket være Mendelssohn at Bach fikk en renessanse og dermed kunne bli erklært som den største av alle.

Matteuspasjonen inneholder solopartier, koraler, dobbeltkor, og i første sats også en slags obligatstemme som stort sett synges av guttekor. Som i andre oratorier og pasjoner er det en evangelist som forteller i resitativform mellom satsene.

Jeg har hørt mange versjoner av Matteuspasjonen i årenes løp, og de siste dagene har jeg forsøkt å sammenligne de mest populære innspillingene. Dette er det jeg har kommet fram til:





*John Eliot Gardiner m/ Monteverdi Choir, English Baroque Soloists, Anthony Rolfe Johnson, Andreas Schmidt, Barbara Bonney, Anne Sofie von Otter, Michael Chance, Howard Crook, Olaf Bär og Cornelius Hauptmann, Archiv 427 648-2, 1989:
Denne har vært regnet som en av de aller beste helt siden den kom. Gardiner gjør Bach profesjonelt og med andakt og respekt, punktum. Anthony Rolfe Johnson er nydelig evangelist, noe han også er i Juleoratoriet. Andreas Schmidt er Jesus. Barbara Bonney er vakker sopran, Anne Sofie von Otter er enda vakrere alt, men den fineste arien "Erbarme dich" synges av kontratenoren Michael Chance. Sammenlignet med de andre versjonene jeg har hørt av denne arien, er den litt forsiktig i denne innspillingen. Jeg ville kanskje likt å høre den med von Otter. Men bevares, det er bare en liten filleting når man ser på helheten - dette er en suveren innspilling.



*Philippe Herreweghe m/ Collegium Vicale Gent, Ian Bostridge, Franz-Josef Selig, Sibylla Rubens, Andreas Scholl, Werner Güra, Dietrich Henschel osv, Harmonia Mundi HMC 901676/78, 1999:
Ti år senere kom denne. Herreweghes Bachinnspillinger er også nydelig vakre, og han har alltid flotte solister. Her har vi selveste Ian Bostridge som evangelist, og en lysere tenor finnes knapt. Andreas Scholl er kontratenor, og synger også "Erbarme dich" med en stemme som dobbelt så kraftig som Chance fra Gardiner. Sopranen synger også fint, men er kanskje litt for skarp til tider. Ellers er det ingenting å utsette på denne innspillingen.


*Paul McCreesh m/ Gabrieli Players, Deborah York, Julia Gooding, Magdalena Kozená, Susan Bickley, Mark Padmore, James Gilchrist, Peter Harvey og Stephan Loges, Archiv 474 200-2, 2003:
Denne er interessant. Her har McCreesh tolket Bachs manuskripter dithen at "kor" betyr rett og slett at de åtte solistene synger samtidig. To sopraner, to alter, to tenorer, to basser. Ikke noe stort kor i bakgrunnen. Obligatstemmen i åpningssatsen fremføres av en sopran og et orgel (-kanskje litt tynt når man er vant til et fyldig og klokkerent guttekor). Det hele kan umiddelbart føles litt underlig og kanskje til og med stressende fordi så mange solostemmer synges samtidig, hvem skal man følge? - men med litt tilvenning er det riktig flott. Stemmene passer veldig godt sammen. De fleste alt-ariene synges av Magdalena Kozená, og hun er virkelig suveren på dette! Som skapt til å synge Bach. "Erbarme dich" er flottere enn noensinne, nesten like fin som den versjonen hun har med på sin Bach-plate fra 1997. Absolutt en verdig innspilling. Men mer glad enn sørgmodig.
Jeg blir igrunnen ikke noe klokere. Man burde ha alle tre. Men må jeg velge, og det må jeg jo ikke - så velger jeg nok Gardiner. (Dog innrømmer jeg at jeg ikke har nistudert hverken Harnoncourt eller Paul Steinitz, for eksempel.)

Nye fine plater

Mendelssohn-trioene har jeg forsåvidt vært gjennom nylig, men en ny innspilling skader ikke. Franske Trio Wanderer, som tidligere har utgitt plater med trioer av Brahms og Saint-Saëns og kvintetter av Schubert og Hummel, har nå kommet med denne flotte varianten. Som vanlig har Harmonia Mundis pappcover et attraktivt design, noe som egentlig ikke burde være viktig men som er det allikevel. (i dette tilfelle et maleri av Jean-Baptiste-Camille Corot)

Det finnes knapt noe vakrere enn Brahms' kammermusikk. Klarinettisten Jon Manasse har nylig gitt ut en plate med opus 120, sonate nr. 1 og 2, akkompagnert av pianist Jon Nakamatsu. (Disse sonatene er også tiltenkt bratsj og klaver, og bratsjens varme klang kler denne musikken godt.) Martin Fröst har udødeliggjort dem - som så mye annet - på plate, og regnes vel som standarden, men denne nye til Manasse er ikke langt unna. Veldig fin!

En annen plate som bør lyttes til, er Werner Güras nye Mozart-innspilling. Han har tatt for seg ulike enkeltstående lieder av Mozart, og personlig synes jeg disse småsangene går de fleste av hans operaarier en høy gang. Werner synger som vanlig veldig fint, og her akkompagneres han av Christoph Berner, som også spiller noen solostykker - blant annet fantasien i d-moll.

Dagens iPod 04.03.07

*Huey Lewis & the News: "If this is it"
*Julie London: "Laura"
*Al di Meola: "Rendezvous rhapsody"
*The Carpenters: "We've only just begun"
*Julie London: "In the wee small hours of the morning"
*King Crimson: "One more red nightmare"
*Koop: "Come to me"
*Elton John: "Dirty little girl"