torsdag, januar 31, 2008

Mendelssohn dag ut og dag inn


Og jeg trodde Schubert tok lang tid... Men i går ble jeg altså ferdig med Mendelssohn etter å ha brukt tre hele uker på han. Altså, jeg var jo bortreist en uke, det har kanskje noe med saken å gjøre.. og jeg har hørt på andre ting i mellomtiden. Men her er i allefall rapporten:

Et par mellomstikk før jeg kaster meg over Chopin: Aller først: Fanny Mendelssohn, Felix' søster, skrev en god del fine sanger. Denne platen er absolutt ok - jeg er ikke helt 100% komfortabel med Gritton, men i mangel av noe annet funker det helt fint. Og Arriaga - han ble jo bare 20 år... et vidunderbarn som helt sikkert hadde hatt en stor produksjon om han hadde fått levd lenger. Han var faktisk født på det som ville vært Mozarts femtiårsdag...

Når det gjelder Mendelssohn, står jeg i evig takknemlighetsgjeld til han. Han gjenoppdaget Bach, som på den tiden nesten hadde gått i glemmeboken. Han studerte barokkmusikk og tidlig klassisisme, og mye av hans musikk er helt klart inspirert av dette - f.eks. bruk av kontrapunkt i fuger og koraler. Han arrangerte og dirigerte en oppsetning av Matteuspasjonen, som ikke hadde vært fremført på over hundre år - ikke siden Bachs død i 1750. Mendelssohn var i det hele tatt en viktig bidragsyter til at Bach fikk en renessanse både i Tyskland og andre deler av Europa.

Jeg liker hans sanger uten ord, de er vakre melodier som klinger godt i klaveret. Men fiolinkonserten er nok blant det aller beste han har gjort - og helt klart det mest kjente verket, med unntak av bryllupsmarsjen fra En midtsommernattsdrøm. Min innspilling med en pur ung Vengerov holder seg godt, og den er ikke uventet kombinert med sin "tvillingkonsert", nemlig Bruchs fiolinkonsert i g-moll. Om mulig enda vakrere.

Klavertrioene er også flotte. Besetningen er noe av det mest perfekte innen kammermusikken, og Mendelssohns melodier passer fint til kammermusikk. Og særlig trio.

Og det aller ALLER vakreste Mendelssohn har gjort, er salme 42, "Wie der Hirsch schreit nach frischen Wasser". Her kommer Bach-influensen til sin rett, og både kor- og solistpartiene er så ufattelig nydelige... Jeg har vært med og sunget denne selv, og det var en stor opplevelse. Alle kor som synger kirkemusikk burde framføre denne!

Ingen kommentarer: